OUS har årlig omtrent 2000 vitenskapelige artikler, og 3000 er involvert i forskningsaktiviteten i sykehuset. Her er noen nøkkeltall fra forskningen om hvem som er involvert, hvor pengene kommer fra og hva resultatet er.
Tekst: Pål Bakke, Spesialrådgiver, Stab forskning, innovasjon og utdanning.
Hva får vi når vi legger sammen ledere og enkeltpersoner med en vilje til å prioritere forskning, universitetstilknytning og en solid pott med ekstern finansiering? Da får vi den største aktøren innen norsk medisinsk og helsefaglig forskning med nærmere 3.000 personer involvert og 2.000 vitenskapelige artikler i året. Hvordan får vi til det, og hva brukes ressursene på?
Over 3000 jobber med forskning innenfor sykehusets mange vegger
- 1150 personer bidrar med 0,8 forskningsårsverk eller mer hver. Dette utgjør til sammen 1130 årsverk.
- 1200 personer bidrar med mindre enn 0,8 årsverk hver, Dette utgjør til sammen 370 årsverk. Mange av disse har også en bistilling ved UiO der de har en forskningsandel.
- 370 personer bidrar med artikkelpublisering uten at det rapporteres noe forskningsårsverk
- 260 personer i heltidsstilling ved Institutt for klinisk medisin, UiO med en forskningsandel
- 50 personer i forskningsstillinger med ansettelsesforhold andre steder, f.eks. andre fakulteter eller private firmaer.
Her har vi altså tatt med både de som har forskning som en avtalt del av sin stilling og de som bare forsker på fritiden. Tar vi vekk den siste gruppen og fokuserer på dem som er ansatt ved OUS, får vi en fordeling på stillingskategorier som ser slik ut:
Fordelingen i figur 1 tar utgangspunkt i hvilken stilling de forskningsaktive er ansatt i, ikke hvilken utdanning de har. Medisinere kan for eksempel være ansatt som leger, forskere og ledere. Sykepleiere kan f.eks. være studiesykepleiere (39 personer under Sykepleier), forskningssykepleier (34 personer under Forskning) og dessuten forskere og ledere.
Hvor mye penger brukes på forskning, og hvor kommer pengene fra
Finansieringen av de 1.500 forskningsårsverkene ved OUS og de 250 forskningsårsverkene ved Institutt for klinisk medisin er en blanding av gamle og nye penger.
Helse Sør-Øst har en modell for fordeling av rammefinansieringen som ikke bare tar hensyn til hvor stor befolkning man skal betjene, men også til ekstrakostnadene forbundet med forskning. Her har arven fra de gamle sykehusene med institutter og annen forskningsinnsats vært viktig for å definere totalnivået til fordeling innenfor HSØ.
Men det er innenfor totalrammen også en resultatbasert del. Midler fordeles også mellom helseforetakene basert på poeng for vitenskapelige artikler, doktorgrader og ekstern finansiering.
Samtidig har ledelsen ved hvert enkelt sykehus i prinsippet frihet til å disponere rammetildelingen og endre på den historiske fordelingen.
Det vi rapporterer som rammefinansiert (OUS-basis i figur 3) er den faktiske disponeringen ved OUS. Det vil si 700 forskningsårsverk med tilhørende driftsmidler som til sammen utgjør 775 million kroner og dessuten 225 millioner kroner i kostnader til arealer, IKT og intern service.
Totalt ble det dermed 1 milliard kroner i rammefinansiering i 2018, dvs. rundt 50 prosent av et totalbeløp på 2 milliarder kroner.
I tillegg til rammefordelingen har HSØ RHF en viktig rolle i finansieringen av forskningsprosjekter og visse forskningsstøttefunksjoner. Grunnlaget for disse tildelingene er dels midler som Helse- og omsorgsdepartementet har gitt RHFet med øremerking til forskning, og dels en strategisk motivert ekstrasatsing fra RHFets side. Slik sett har HSØ RHF bidratt til et godt miljø for forskningen i helseforetakene.
OUS fikk i 2018 til litt over 430 mill. kr øremerket til forskning og innovasjon. I tillegg ble nærmere 90 mill. kr av midlene til nasjonale kompetansetjenester og andre tildelinger fra sentrale helsemyndigheter brukt til forskning. Til sammen ble dette 520 mill. kr fra HSØ/HOD til forskning, dvs. 26 prosent av den totale forskningsfinansieringen.
Den siste fjerdedelen av «kaken» er det stort sett Forskningsrådet, pasientorganisasjoner og stiftelser som står for, med et lite innslag av EU og andre internasjonale kilder.
Disse kildene, og prosjektmidlene fra HSØ, bidrar i mindre grad til å finansiere infrastruktur, dvs. forholdsvis mer går til å dekke personalkostnader, slik at 55 prosent av forskningsårsverkene er basert på konkurranseutsatte midler.
Det betyr i praksis at en enda større andel av de rene forskningsstillingene har en konkurranseutsatt finansiering. Denne andelen har stort sett vært økende de siste fem årene (og i årene før). Totalkostnadene har også vært økende, også om vi vurderer ut fra prisjusterte tall. Figur 2 viser tall i løpende kroner.
Universitetstilknytning – ytterligere finansiering og felles forskningsmiljø
Tar vi vekk kostnadene til infrastruktur og intern service ved OUS, og lager en felles kake med Institutt for klinisk medisin, UiO, ser vi at universitetet kommer inn med et vesentlig bidrag i form av sin basisfinansiering på nesten 200 millioner kroner, og i form av mer eksterne midler (figur 3).
Her er bare de helt parallelle organisasjonsenhetene ved Institutt for klinisk medisin regnet inn. I tillegg mangler Institutt for basalmedisin og Institutt for helse og samfunn, samt innsats ved andre fakulteter, for å få et totalbilde av UiOs andel av helseforskningen.
Når årsverkstallene for Det medisinske fakultet og OUS settes sammen har fakultetet 25 % og OUS 75 % av forskningsårsverkene.
Hvordan fordeler forskningsinnsatsen seg i forhold til pasientgrupper?
Helsemyndighetene og Forskningsrådet har vært opptatt av å få overblikk over hvordan forskningsinnsatsen fordeler seg på pasientgrupper. Det er besluttet å bruke en britisk inndeling, Health Research Classification System (HRCS).
Her tar helsekategoriene utgangspunkt i sykdommer, tilstander og normale funksjoner. Universitetssykehusene og de medisinske fakultetene har for 2017 forsøkt å bruke denne inndelingen for første gang. For alle ansatte med en andel forskning eller utviklingsarbeid har innsatsen blitt fordelt på en eller flere helsekategorier. Dette er så summert opp for å få en samlet fordeling for OUS som er vist i figur 4.
Man kan stille spørsmål om hva som er den «riktige» fordelingen av forskningsinnsatsen. Noen vil hevde at det ut fra tapte leveår er riktig at kreft og hjerte- og karsykdommer kommer ut med høye verdier. Andre vil hevde at man må se på den totale sykdomsbyrden for samfunnet, og få med blant annet sykefraværsdager. Det skulle tilsi at muskel- og skjelettlidelser kommer høyere opp enn det de pleier å gjøre i disse oppstillingene.
Uansett hvordan man vurderer behovene vil tildelingen av midler måtte ta hensyn til forutsetningene for å få et godt resultat er tilstede:
- Velbegrunnet problemstilling/hypotese
- Tilstrekkelig pasientgrunnlag/tilgang til biologisk materiale
- Tilgang til personer med riktig kompetanse
- Tilgjengelig areal/teknisk infrastruktur
Hvis noen skulle få tanker om å omdirigere prosjektmidlene til pasientgrupper de mener er for lavt prioritert må de derfor sjekke ut om problemet er mangel på penger, eller om det er noen de andre av forutsetningene som ikke er til stede og må gjøres noe med først.
Antall artikler og publikasjonspoeng er lett å telle – men ikke nødvendigvis det som teller mest
Når vi snakker om forskningsresultater er dette i første omgang vitenskapelige artikler med presentasjon av datagrunnlag, metoder, diskusjon og konklusjon.
Viktige biprodukter kan være et datagrunnlag som kan brukes på andre måter, eller sammen med andres datamateriale, og programvare eller utstyr som er utviklet for å få gjennomført prosjektet.
Men dette er ikke lett å holde oversikt over, og enda vanskeligere er det å ha oversikt over totale samfunnsmessige effekter, selv om man kan vise gode enkelteksempler (https://www.helse-sorost.no/helsefaglig/forskning/forskning-og-innovasjon-til-pasientens-beste).
Det har vært en betydelig økning i antall vitenskapelige artikler de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt, men samtidig har det også vært en betydelig økning i ressursbruken til forskning.
I tabell 1 nedenfor er det satt sammen tall for forskningsårsverk og antall artikler for OUS.
Tabellelen viser at antall artikler har steget en god del mer enn antall forskningsårsverk. Det kan være at noe av økningen skyldes at noen velger å publisere resultatene av fra prosjekt i flere artikler, men trenden er nok mer et resultat av andre utviklingstrekk:
- Forskerne har fått utvidet kompetanse og teknologiske muligheter innen biomedisin.
- Det har blitt flere med doktorgrad i kliniske stillinger, og disse publiserer, uten at de rapporterer inn noen forskningsandel av stillingen («fritidsforskning»).
- Deler av forskningen er organisert annerledes; fra små prosjektgrupper som over tid samler eget materiale, til store internasjonale konsortier hvor man leverer inn en liten del av materialet og får gjort en felles analyse og tar diskusjonen over internett – da er det mulig å være med på mange prosjekter/artikler.
De andre sykehusene Helse Sør-Øst og ellers i Norge kan vise til vel så store økninger i publiseringsvolum de siste 10 årene. Det er positivt at flere satser på forskning, men det viser også at OUS må planlegge for videre utvikling av forskningens kvantitativt og ikke minst kvalitativt.
Flere grafer og tabeller med tall for publisering og forskningskostnader finnes her: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/forskning/nokkeltall-og-arsrapporter-for-forskning.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 