Flere og bedre behandlingstilbud til alle kvinner i Norge

shutterstock_69279337.jpg

Kvinneklinikken tar hånd om svangerskap og fødsel, gynekologiske lidelser, ufrivillig barnløshet og sykdommer/avvik hos fosteret. Aktiviteten er fordelt på flere avdelinger med høy faglig ekspertise. Innen alle disse fagområdene har det skjedd en rivende utvikling gjennom de siste 10 år. 

Tekst: Bjørn Busund, klinikkleder.
Foto: OUS og Shutterstock.

Fødeavdelingen

Fødeavdelingen tar hånd om nesten 10.000 fødsler hvert år og kan vise til de beste resultater for mor og barn. Særlig imponerende er den store reduksjonen i skader på endetarmsmuskel under fødsel i denne perioden med nesten 80 prosent (fra 4,5 til 1 prosent).

Bjørn Busund
KLINIKKLEDER: Bjørn Busund. Foto: OUS.

Les også: Fødselskaden ingen snakker om

Regelmessig undervisning i fosterovervåkning (CTG) for alle ansatte har bidratt til betydelig reduksjon av metabolsk acidose, en forstyrrelse i kroppens syrebase-balanse, blant nyfødte. Avdelingen har den laveste forekomsten metabolsk acidose i landet.

Antallet på keisersnittfrekvensen er også redusert betydelig, takket være iherdig innsats fra fødeavdelingens ansatte.

Forskningsmessig har fødeavdelingen og flere forskningsgrupper en rekke prosjekter rundt morkake-funksjon i normale svangerskap og hos gravide med høyt blodtrykk.

Det er ny kunnskap om sirkulerende biomarkører og metabolisme, som er av betydning for pågående svangerskap og fremtidig helse for mor og barn.

Forskning på fødselshjelp har også resultert i ett nytt nasjonalt helsekort for gravide samt nye nasjonale retningslinjer for reduksjon av anale sfinkterskader (skader i lukkemuskel) under fødsel.

Gynekologi

Fagområdet gjennomgikk en enorm utvikling i perioden 1990-2000 hvor kikkhullskirurgi erstattet det meste av åpen kirurgi. Dette gjorde det mulig å redusere antall gynekologiske sengeposter i Oslo fra 4 til 1.

Les også: Hjelp! Jeg er redd for rift når jeg skal føde

Denne utviklingen har fortsatt slik at de fleste pasienter nå behandles med minimal invasiv teknikk.

Denne teknikken brukes også ved større inngrep som fjerning av livmor og fjerning av store muskelknuter og hos kvinner med avansert endometriose.

Dette gjør at mange av pasientene kan behandles dagkirurgisk, og har kortere liggetid på sykehus enn før.

Oppmerksomheten rundt endometriose og adenomyose, som viktige årsaker til plager hos fertile kvinner, har økt de siste ti år.

adenomyose

Gynekologisk avdeling er landets fremste når det gjelder operativ behandling av avanserte former av slik sykdom og fungerer i praksis som en nasjonal behandlingstjeneste for kvinner med denne lidelsen.

Les også: 1 av 5 kvinner har uutholdelige menssmerter – kan være adenomyose

Gynekologisk avdeling behandler omtrent 3000 abortsøkende kvinner hvert år. Tidligere ble flesteparten av abortene gjort kirurgisk i narkose.

Nå utføres de fleste abortene medikamentelt som hjemmeaborter, noe som er skånsomt for kroppen og som kvinnene er svært fornøyd med.

Behandling av muskelknuter har tidligere stort sett vært kirurgisk. Nå behandles mange pasienter medikamentelt eller intervensjonsradiologisk med embolisering.

Enklere forklart at blodårene til livmoren tilstoppes slik at blodforsyningen reduseres og muskelknuten blir mindre, og slipper dermed kirurgi.

Avdelingen har blant annet pågående forskningsprosjekter innen adenomyose (endometriose i livmormuskulaturen), opplæring ved simulering i kikkhullskirurgi, urogynekologi og medfødte forstyrrelser i kjønnsutviklingen.

Reproduksjonsmedisin

Sammenslåing av de reproduksjonsmedisinske enhetene på Rikshospitalet og Ullevål og iherdig innsats fra avdelingen gjennom flere år, har resultert i betydelig bedre behandlingskvalitet, økt kapasitet, kortere ventetider og større vitenskapelig produksjon.

Reproduksjonsmedisinsk avdeling har i løpet av de siste 10 årene sett gevinstene av et prosjekt som ble startet tidlig på 2000- tallet.

Unge kvinner som skal gjennom aggressiv kreftbehandling har stor risiko for å få ødelagt eggstokkfunksjonen og således bli sterile.

Ved å ta ut eggstokkvev før slik behandling, fryse det ned og transplantere det tilbake etter gjennomført behandling og en periode uten tilbakefall av kreftsykdommen, kan man hindre varig sterilitet.

Så langt har fire barn blitt født etter denne prosedyren.

Nedfrysing av ubefruktede egg gjennom vitrifisering har også blitt tilgjengelig som et godt alternativ for å bevare fertiliteten hos kvinner som har mindre risiko for å tape fruktbarheten.

Reproduksjonsmedisinsk avdeling har de siste 10 årene utviklet tilbud for infertile med mulig blodsmitte (HIV, hepatitt med mer) og har nå landsfunksjon for disse pasientene.

Den reproduksjonsmedisinske forskningsgruppen sammen med samarbeidspartnere ved Avdeling for mikrobiologi, forsker på hvordan gener og epigenetiske faktorer påvirker modning av kjønnsceller og tidlig embryoutvikling.

Fostermedisin «Liten pasient, alvorlige diagnoser»

Grunnpilaren innen fostermedisin er bruk av ultralyd til diagnostikk og funksjonelle undersøkelser.

Les også: Ufrivillig barnløs? Disse metodene finnes

De siste ti årene har utviklingen av ultralydteknologien gitt nye diagnostiske muligheter. Blant annet har vi fått tredimensjonal billeddannelse og mer presis Doppler ultralyd-teknologi.

Hovedoppgaven er diagnostikk og oppfølgning av svangerskap med føtale anatomiske avvik hos fosteret, vekstavvik, kompliserte tvillingsvangerskap med mer. Aktiviteten reguleres i stor grad av Bioteknologiloven.

I løpet av de siste årene er bruk av føtalt DNA i mors blod (non-invasiv prenatal test; NIPT) tillatt under bestemte vilkår.

NIPT benyttes nå til å bestemme blodtypen til fosteret og metoden har god treffsikkerhet ved screening for mulige kromosomsykdommer hos fosteret.

Fostervannsprøver og morkakeprøver benyttes som før for å gi endelige diagnose ved spørsmål om kromosomavvik og monogenetiske sykdommer.

Avdelingen har forsket på psykologiske stressresponser hos kommende foreldre ved påvisning av sykdommer hos fosteret.

Pågående forskning er sentrert om fosterets blodsirkulasjon (Doppler ultralyd) relatert til mors ernæring og studier over produksjon, forbruk og transport av næringsstoffer i morkaken.

Avdelingen er involvert i studier som undersøker senere sykdommer relatert til fosterets vekst og utvikling.

Avdelingen har to utdanningsstillinger for leger som vil fordype seg i fostermedisin samt jordmødre med videreutdanning i bruk av ultralyd i svangerskapet.

Læring og mestring

En viktig oppgave blir i samarbeid med lokalt helsepersonell å hjelpe familien til å mestre utfordringene gjennom svangerskapet.

Avdelingen samarbeider med ressurspersoner i blant annet barnemedisin og barnekirurgi som vil ta seg av barnet etter fødselen.

Her kan du lese mer om Kvinneklinikkens avdelinger og behandlinger.

Her kan du lese mer om Forskning og utvikling i Kvinneklinikken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s