Medisinsk klinikk har en komplett indremedisinsk virksomhet og solid kompetanse for å diagnostisere og behandle pasienter innen alle indremedisinske fagområder. Vår målsetting er å ha høy kvalitet og kompetanse med fokus på pasientsikkerhet, gode pasientforløp og kvalitet.
Tekst: Morten Mowe, klinikkleder, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS.
Medisinsk klinikk var den klinikken som ble mest påvirket av fusjonen av sykehusene til OUS i 2009.
Det var en krevende driftssituasjon for klinikken i 2010-2011. Så vel pasienter som ansatte ble berørt av sammenslåinger og flyttinger.
Klinikken opplevde at pasientgrupper og personell ble flyttet til Akeshus universitetssykehus, Vestre Viken og Ullevål.
10 år etter fusjonen fremstår nå de ulike avdelingene som styrket innen sine fagområder. Det gir seg nå utslag i behandling og forskning av høy kvalitet.
Medisinsk klinikk består av 12 avdelinger
Vi bistår andre klinikker i OUS og vi har rådgivende – og bakvaktsfunksjon for andre helseforetak i hele Helse Sør-Øst. Særlig merker vi dette i helger, høytider og i ferier.
Klinikken vår har også en viktig rolle i beredskap for katastrofer og høyrisikosmitte både lokalt og internasjonalt.
Medisinsk klinikk preges av at nesten 80% av innleggelsene er øyeblikkelig hjelp, mens den planlagte virksomheten i stor grad utføres på poliklinikkene og dagposter.
Det er også et særtrekk for indremedisin at det er tilstandens kompleksitet, og ikke diagnosen som sådan, som avgjør rett behandlingsnivå.
Klinikken har hatt fokus på 7 store utfordringer de siste 10 årene
1. Det har vært en endring fra døgn til dag og fra dag til poliklinikk, dels for å imøtekomme pasientbehandling og effektiv drift, og dels for å imøtekomme samhandlingsreformens målsettinger. Som ledd i dette ble det frigjort arealer som brukes i dag som felles dagpost for klinikkens avdelinger.
2. Vi har sett en økende grad av pasienter med flere alvorlige kroniske sykdommer. Dette har medfører at pasienter som legges inn nå har flere aktuelle sykdommer som trenger behandling og de bruker mange medikamenter samtidig i tillegg til grunnlidelsen. Pasientene er ofte preget av uavklarte diagnoser eller flere diagnoser samtidig, og som ikke nødvendigvis er sammenfallende med en enkelt grenspesialitet.
Pasientene er også blitt mer krevende og flere av de som legges inn trenger intensivbehandling. Slik skal det også være, de dårligste skal innlegges. Dette medfører en bred tilnærming til pasientene, både hvor bred indremedisinsk kompetanse og indremedisinens spissede kompetanse er helt nødvendig for å sikre pasientene god og adekvat utredning og behandling.
Innen diagnostikk og behandling av indremedisinske pasienter er det viktig med nærhet og samhandling med flere spesialiteter. For de fleste indremedisinske grenspesialitetene er det stor innbyrdes avhengighet.
3. Det var krevende å skulle ivareta forskningsaktiviteten etter den store fusjonen hvor flere forskningsmiljøer ble splittet. Samlet var det en betydelig forskningsaktivitet i de ulike enhetene som skulle slåes sammen.
Klinikken skulle re-orientere forskningen, koordinere ulike forskningsgrupper og samordne spredte forskningsstrukturer. Det var klare føringer på at en slik samordning best ville bli ivaretatt når hver eneste forsker organiserer seg inn i en forskningsgruppe.
Samordning av forskningsaktiviteten har vist seg å bære frukter, og Medisinsk klinikk står i dag sterkt som 3. største forsknings aktør i Oslo universitetssykehus.
4. Medisinsk klinikk er den klinikken i OUS som har vært mest involvert i utvikling av ny spesialistutdanning for leger. En prosess som startet i 2013 og som kom på plass i 2018. Klinikken har utdanningskandidater innen alle de tre utdanningsløpene og vi er også en av to klinikker i OUS med flest spesialiteter.
5. Medisinsk klinikk har, i tillegg til sine regionale og nasjonale oppgaver, også et stort lokalsykehusansvar. Dette krever godt samarbeid med aktører utenfor spesialisthelsetjenesten.
Samarbeid med Oslo kommune er derfor av stor betydning når det gjelder lokalsykehuspasientene.
Vi har derfor stort fokus på å bidra i samhandlingsprosjekter med kommunen som bedrer pasientflyten mellom nivåene i helsetjenesten, til det beste for pasientene.
6. Medisinsk klinikk signaliserte allerede i begynnelsen av fusjonen i 2010 at vi ville innføre LEAN som metode for kontinuerlig forbedringsarbeid. I 2014 fikk klinikken et særskilt oppdrag i å være ledende og fasilitere arbeidet med kontinuerlig forbedring i hele Oslo universitetssykehus.
Se video om ett av ett LEAN-prosjekt her:
Avdelingene i klinikken har innført bruk av tavler samt bruker det «grønne korset» på de fleste seksjonene. Klinikken arbeider for at forbedringsprosesser med metoder og verktøy blir benyttet slik at forbedringen blir et kontinuerlig arbeid.
7. Klinikken har siden 2010 også vært gjennom store oppussingsprosjekter, samlokaliseringer og omstillinger, samtidig med mål om å opprettholde en tilnærmet normal drift. Blant annet ble det innført en felles dagenhet som alle avdelingene kunne benytte seg av.
Landets største og faglig sterkeste avdelinger innen det indremedisinske fagområdet
Det indremedisinske fagområdet er stort og omfattende.
Indremedisin omfatter et vidt spekter av sykdommer fra de helt vanlige lidelsene som representerer store volum, til sjeldne sykdommer og alvorlig syke pasienter som håndteres av avdelingene i klinikken med lokal-, område- og regionsfunksjon.
Klinikken har i tillegg både regionale og nasjonale oppgaver innen blant annet hjertemedisin, katastrofeberedskap og høyrisiko-smitte.
- Les også: 6 enkle tips for et sunt hjerte
Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) har forskning som sin kjernevirksomhet. System- og kunnskapsimplementering av løsninger som forskes fram er en viktig driver for senteret og de har som mål å få ut løsninger for mestringsstøtte, kommunikasjon og helhetlig behandling.
Medisinsk klinikk skal ha et godt tilbud til alle disse pasientgruppene. Over lang tid har det funnet sted en uttalt grad av grenspesialisering innen indremedisinen for å imøtekomme kompleksiteten innen de ulike fag, som ofte involverer teknisk apparatur og ferdigheter som krever lang trening.
Samtidig er det viktig å bevare en breddekompetanse innen faget fordi mange medisinske tilstander er sammensatte, og dette krever stor innsikt for både å kunne diagnostisere og behandle. Den enkelte pasient kan ha sykdom i flere organsystemer samtidig.
Omsorgen for store pasientgrupper er systematisk brukt til utstrakt klinisk forskning gjennom mange år. Det kommer pasientene til gode ved å tilføre økt innsikt, nye diagnostiske og behandlingsmessige metoder og økt kompetanse hos klinikkens ansatte til å forstå frontlinjene i eget fagfelt.
Flere laboratorier ligger inne i avdelingen og er systematisk styrket de siste årene, blant annet for hjerte- og kar-, hormonsykdommer og infeksjonssykdommer. Dette har styrket forskningsvirksomheten ytterligere og gjør at klinikken også kan drive forskning i grenselandet mellom basal sykdomsforståelse og sykesengen, såkalt translasjonsforskning, parallelt med stor pasientrettet virksomhet.
Pasientgrunnlaget som omfatter et så vidt spekter av sykdommer fra de helt vanlige lidelsene til sjeldne sykdommer og alvorlig syke pasienter gjør klinikken til en attraktiv praksis- og læringsarena for alle yrkesgrupper.
Medisinsk klinikk skal ha stor grad av spisskompetanse
I tillegg skal vi ta oss av pasienter fra brede diagnosegrupper. Selv om noe av den høyspesialiserte somatiske behandlingen hører hjemme på et regionssykehus, er den medisinske utviklingen i dag så rask, og fagutviklingen så dynamisk, at det er nødvendig at vi sikres nødvendig kompetanse og ressurser til raskt å implementere behandlingsmetoder på riktig omsorgsnivå.
Medisinsk klinikk vil derfor også å ha fokus på å påvirke utviklingen av Framtidens OUS tilpasset de særskilte behov som vil kjennetegne befolkningen i Oslo.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 