Erik (70) legges inn for lungebetennelse. Etter få timer stiger temperaturen, pulsen blir raskere, etter hvert blir han hallusinert og får kramper. Hva skyldes denne forverringen? Sepsis? Relevante prøver tas, men er negative. Omsider forstår behandlerne at det dreier seg om delirium tremens.
Tekst: Stig Tore Bogstrand, forskningsleder, Seksjon for rusmiddelforskning, OUS, Sasa Katadzic, spesialrådgiver, stab, Medisinsk klinikk, OUS, Renate Birkeli, fagutviklingssykepleier, Observasjonsposten, OUS, Asle Enger, medisinskfaglig rådgiver, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, OUS, Rune Tore Strøm, overlege, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, OUS , Merete Taksdal, prosjektleder, Nasjonal kompetansetjeneste TSB, OUS. Foto: Merete Berg Toreg, OUS.
Delirium tremens er en alvorlig form for alkoholabstinens, og rammer gruppen alkoholavhengige når alkoholbruken opphører eller er brått reduseres, som hos Erik da han ble dårlig av lungebetennelse.
Akutt somatiske tilstander
Pasienter som er innlagt med akutte somatiske tilstander og samtidig høyt forbruk av alkohol, har økt risiko for komplikasjoner underveis i og forlengelse av sykehusoppholdet. Dersom alkoholforbruk ikke er kartlagt som del av sykehistorien, er det et kunnskapshull som reduserer muligheten til å yte optimal behandling.
Hvor ofte kan vi regne med at pasienter i sykehus risikerer delirium tremens? Vi har ikke sikre tall på hvor stor den totale gruppen av alkoholavhengige i norske sykehus er, men vi regner med at åtte prosent av pasientene i somatiske avdelinger har et forbruk som svarer til alkoholavhengighet.
Anslagsvis en av tre av disse
Ved innleggelser i somatiske sykehus vil anslagsvis en av tre av disse utvikle delirium tremens dersom dette ikke forebygges. Til sammenlikning er forekomsten svært lav, ned mot en prosent, i avrusningsavdelinger.
Fordi tilstanden kan forebygges og behandles, kan lav forekomst av delirium tremens i sykehuset sees på som et kvalitetsmål.
Alkohol er medvirkende faktor til over 60 diagnoser, inkludert kreft og hjerte- og karlidelser. I hele 25–30 prosent av sykehusinnleggelsene er kunnskap om pasientens bruk av rusmidler direkte relevant for aktuelt symptombilde og adekvat diagnose og behandling.
Les også: Kommer opioidepidemien til Norge?
Disse pasientene kan ha stor helsegevinst av å vite at de bør redusere forbruket sitt, eller at de ikke bør drikke alkohol mens de gjennomgår medikamentell behandling eller før en operasjon. Dersom man ikke kartlegger alkoholbruken, går pasienten glipp av denne muligheten.
Helsepersonells frykt for å fornærme?
Det kan være forskjellige årsaker til at helsepersonell ikke spør pasienten sin om bruk av alkohol. Skyldes det holdninger hos helsepersonellet? Forskning tyder på at helsepersonells frykt for å fornærme noen eller ødelegge dialogen med pasientene sine hvis de tar opp spørsmål om alkohol, er overdreven.
Tvert i mot synes mange at det er greit å drøfte temaet med helsepersonell, og de pasientene som ikke vet hvilken innvirkning bruk av alkohol har på deres helsetilstand, får en positiv vekker til å drikke mindre etter en sykehusinnleggelse.
Prosedyre for forebygging og behandling av delirium tremens
Kanskje mangler helsepersonellet rutiner eller kunnskap om hvordan man innhenter opplysninger om alkoholbruk?
Ved Oslo universitetssykehus har en arbeidsgruppe fra somatiske avdelinger og Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling i fellesskap utarbeidet en prosedyre for forebygging og behandling av delirium tremens.
Den er vedtatt for bruk i alle avdelinger i sykehuset og er nylig godkjent som en kunnskapsbasert prosedyre etter «minimetode vurdering» og er tilgjengelig for alle på Helsebiblioteket. Helsepersonell generelt kan ha nytte av å kjenne til prosedyren, og ikke minst den faglige begrunnelsen for at prosedyren er nødvendig.
- For kartlegging av alkoholbruk foreslår vår prosedyre å bruke en kortversjon av Alcohol Use Disorder Identification Test (Audit-C), som er et skjema med bare tre spørsmål om alkohol.
- Avhengig av skår anbefaler vi observasjoner og miljøtiltak.
- Det anbefales bruk av et abstinensskåringsskjema for disse pasientene. Ved abstinensskåring over en viss verdi gis medikamenter.
- Noen pasienter kan trenge tilleggskartlegging, med ytterligere blodprøver, for eksempel PEth (Fosfatidyletanol), en blodprøve som gir indikasjon på alkoholforbruk gjennom de siste tre – fire uker.
- Resultat av kartlegging kan resultere i oppfølging på et senere tidspunkt hos fastlege, eller henvisning til spesialistbehandling for ruslidelser.
Prosedyren er beskrevet i et visuelt oversiktlig flytskjema, som helsearbeideren kan klikke på for å få dybdeinformasjon.
Her kan du lese mer om prosedyren i e-håndboken.
Kun 14–27 % av alkoholavhengige søker behandling for alkoholbruk.
Langt oftere søker alkoholavhengige – som Erik – somatisk behandling ved akutte sykdommer, ofte mye tidligere i forløpet.
Derfor er somatiske helsetjenester en veldig god arena for å avdekke et helseskadelig alkoholkonsum tidlig. Pasienter som ellers vil være i fare for å trenge gjentatte helsetjenester, uten at grunnlidelsen med alkohol blir avdekket, kan også få mulighet til å få behandling før problemet blir for stort.
Les også: Hva skjer når du ringer 113 om hjertestans?
En halv million nordmenn har for det meste hatt hjemmekontor under korona-nedstengningen. For noen kommer alkoholforbruket ut av kontroll når en står utenfor jobben og andre sosiale arenaer.
Helsevesenet har vist stor omstillingsevne i det siste. Bør vi være bedre forberedt på alkoholrelatert sykdom hos våre pasienter, og aktiv forebygging av delir? Kartlegging av alkoholbruk er del av basal informasjon i en god anamnese, og nå finnes det en god veiledning i hvordan man kan gjennomføre det i praksis.
Se video inne i denne artikkelen: Spør pasienten om alkohol.
Referanser:
Bogstrand ST, Normann PT, Rossow I, Larsen M, Mørland U, Ekeberg Ø. (2011) Prevalence of alcohol and other substances of abuse among injured patients in a Norwegian emergency department. Drug Alcohol Depend 2011 Sept 1, 111(2-3): 132-8.
Cohen (2007), Alcohol Treatment utilization: Findings from the National Epidemiologic survey in Alcohol and Related Conditions. Drug and Alcohol Dependence
Delirium tremens (alkoholdelir) – forebygging og behandling. Prosedyre nummer 101625, e-håndbok, Oslo Universitetssykehus.
Goodson CM, Clark BJ, Douglas IS. (2014) Predictores of servere alcohol withdrawal syndrome: a systematic review and metaanalysis. Alchohol Clin Exp Res . Okt; 38(10): 264-77
Hofstad E (2019). Mange sykehuspasienter har et alkoholproblem. Tidsskriftet Sykepleien. Publisert 23.07.19.
Kringlen, E., Torgersen S. and Cramer V. (2001). A Norwegian psychiatric epidemiological study. Am J. Psychiatry 158(7): 1091-1098.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 