Hva skjer når du ringer 113 om hjertestans?

shutterstock_78856474

Et hjerteinfarkt gir akutte brystsmerter, tungpust og en rekke andre symptomer. Den aller mest dramatiske situasjonen er hvis det fører til hjertestans. Da er hvert sekund avgjørende. Hvordan organiserer sykehuset hjelp til de som trenger det aller mest og aller raskest?

Tekst: Axel Vetlesen, Overlege, Ambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus.
Foto: Shutterstock og Axel Vetlesen.

Medisinsk nødtelefon varsles

På akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) sitter det sykepleiere med spesialkompetanse i vurdering av akutt sykdom og skade. De kalles medisinske operatører.

Medisinsk nødtelefonnummer 113 besvares nesten alltid i løpet av mindre enn 10 sekunder – det er kravet myndighetene stiller.

Når publikum ringer 113, spør medisinsk operatør umiddelbart hvor innringeren befinner seg, om pasienten er våken, og om hun eller han puster normalt. Dette gjøres for å avdekke hjertestans så tidlig som mulig, og for at hjelpen skal sendes til riktig sted.

axel.vetlesen
Axel Vetlesen, Overlege, Oslo universitetssykehus. Foto: Privat.

Hvis pasienten er bevisstløs og puster unormalt, antar vi at pasienten har hjertestans. Operatøren på medisinsk nødtelefon vil straks begynne å instruere innringeren i hjerte-lungeredning.

Men det skjer en rekke andre ting samtidig.

Ambulansen varsles

Oppdraget som er registrert av operatøren på 113 formidles av erfarent ambulansepersonell på AMK til den ambulansen som er nærmest pasienten.

Om bord i ambulansen er fagpersoner med hjerte-lungeredning som et av sine spesialfelt. Når meldingen om hjertestans kommer fra AMK får ambulansepersonellet en alarm på nødnettsradioen de alltid bærer, samtidig som de kan se oppdraget på en skjerm foran i ambulansen. Så kjører ambulansen i høy hastighet med blålys og sirener mot stedet pasienten befinner seg.

Varslingen av ambulansen skjer altså samtidig med at sykepleieren på 113-sentralen snakker med innringeren. Samtalen varer helt til ambulansepersonellet er fremme hos pasienten og overtar hjerte-lungeredningen.

Når hjelpen er fremme

Når ambulansen er fremme hos pasienten fortsetter ambulansepersonellet, ofte i samarbeid med publikum, med hjerte-lungeredning. Samtidig klargjør de for å gi pasienten et elektrisk sjokk med en «hjertestarter» for å forsøke å få hjertet til å begynne å slå.

Det er ikke alle pasienter med hjertestans som skal ha slike sjokk. Hjertestarteren gir råd til ambulansepersonellet om det er riktig å gi sjokk eller ikke.

Hjertestartere, som kalles defibrillatorer på fagspråk, finnes også på mange offentlige steder. Det er mange eksempler på at publikum i tillegg til å gi hjerte-lungeredning har kunnet bruke hjertestarter før ambulansen har ankommet, og slik reddet livet til pasienten.

Ambulansepersonellet har uansett alltid med seg hjertestarter og resten av utstyret de trenger ved en hjertestans.

I noen tilfeller lykkes gjenopplivingen på stedet, slik at pasienten får tilbake normal hjerterytme og begynner å puste selv. Andre ganger fortsetter man med hjerte-lungeredning hele veien til sykehuset. Til dette har ambulansepersonellet en egen maskin som kan monteres rundt brystkassen til pasienten, og gi gode hjertekompresjoner helt fram til sykehuset. Noen ganger lykkes dessverre ikke gjenopplivingen, og man avslutter behandlingen på stedet.

På vei til sykehuset

Dersom årsaken til hjertestansen er et hjerteinfarkt, vil sykehuslegen få vite om dette ved at ambulansepersonellet gjør en hjerterytmeregistrering (EKG) av pasienten, og sender dette elektronisk til sykehuset.

EKG gir presis informasjon om hvor i hjertets kransårer det finnes en blokkering. Da vil en spesialutdannet hjertelege følge pasienten rett til lokalene der man fører en metalltråd (guidewire) fra en blodåre i lysken og helt inn i hjertets kransårer.

På den måten blokkerer man ut forsnevringen som gav opphav til hjerteinfarktet.

For mer informasjon:

Om ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus

 

3 kommentarer om “Hva skjer når du ringer 113 om hjertestans?

  1. Tilbaketråkk: Akuttmedisinsk kompetanse – alltid og uansett

  2. Tilbaketråkk: Prehospital klinikk – først når det gjelder

  3. Tilbaketråkk: Er alkoholbruk del av pasientens sykdomsbilde?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s