Ansiktslammelse eller facialisparese rammer circa 2000 nordmenn hvert år. De fleste, hverken pasienter eller leger, er ikke klar over behandlingsmulighetene som finnes. Vi har et nært og godt samarbeid mellom plastikkirurger ved Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi og fysioterapeuter fra Ortopedisk avdeling, som er spesialisert på behandling av facialis pasienter.
Tekst av: Elisabeth Valio Sætnan, seksjonsoverlege, Plastikk og rekonstruktiv kirurgi, OUS, Marit Catherine Orhagen, overlege Plastikk og rekonstruktiv kirurgi, OUS, Astrid S. Berntsen, lege i spesialisering, Plastikk og rekonstruktiv kirurgi OUS, Linn Daatland, fysioterapeut, Ortopedisk avdeling, OUS, og Catherine Myhre, fysioterapeut, Ortopedisk avdeling, OUS. Foto: Fotografens/eiers navn.
Ansiktslammelse er ikke så sjeldent som vi kanskje tror. De fleste av oss har sett noen med det, eller lest i mediene om en kjent person som har opplevd det, eller kanskje vi kjenner noen.
Personen som rammes kan få problemer med å lukke munnen ordentlig, det er vanskelig å smile, de får ikke lukket øyet eller løftet på øyebrynet. Ansiktslammelser kan være svært skjemmende og vanskelig å skjule.
Nært og godt samarbeid mellom plastikkirurgene og fysioterapeuter fra ortopedisk avdeling hvor de har spesialisert på behandling av facialis pasienter.
Facialisparese
En ansiktslammelse kalles på fagspråket facialisparese. Den mimiske muskulaturen i ansiktet får nerveimpulser fra en ansiktsnerve, nervus facialis, som gjør at vi kan løfte på øyebrynet, rynke pannen, blunke og smile.
Vi har en nerve på hver side av ansiktet som gir nerveimpulser til hver sin ansiktshalvdel.
Hvorfor oppstår en ansiktslammelse og hva skjer når man får en ansiktslammelse?
En ansiktslammelse (facialisparese) oppstår hvis denne nerven ikke fungerer som den skal. Ansiktet blir mimikkfattig når man får en ansiktslammelse. Lammelsen kan være delvis eller komplett.
Noen ganger kan nerven bli helt utslått en periode for så å komme seg igjen. Noen opplever da å være helt lam i en ansiktshalvdel i en periode før funksjonen gradvis kommer tilbake. Av og til kan man bli helt bra og få like velfungerende muskulatur i ansiktet som tidligere.
Andre opplever at funksjonen bare kommer delvis tilbake. Da vil ansiktet fremstå som litt asymmetrisk. Noen ganger skjer det ingen bedring og lammelsen vedvarer.
Hva er årsakene til en ansiktslammelse?
Tilstanden kan være medfødt eller den kan oppstå i løpet av livet. Ansiktslammelse kan oppstå som ledd i nevrologisk sykdom, hjerneslag eller den kan være en følgetilstand av en god- eller ondartet svulst.
Ulike typer infeksjoner som for eksempel herpesinfeksjon eller flåttbåren virus (borelliose) kan også påvirke nerven og medføre ansiktslammelse.
Tilstanden kan opptre i forbindelse med graviditet eller sykdom som for eksempel diabetes. Kirurgi eller annen type skade kan også medføre ansiktslammelse.
Dersom ansiktslammelsen er medfødt, kan det i noen tilfeller være Möbius syndrom som er en sjelden diagnose.
Ansiktslammelser som oppstår senere i livet et oftest ensidige. I 70% av tilfellene finner man ingen sikker årsak til ansiktslammelsen. Da kaller man det Bells parese.
Hvor vanlig er en ansiktslammelse?
Det oppstår circa 30 (15-40) nye tilfeller med Bells parese (ukjent årsak) per 100.000 personer i Norge hvert år.
Hvilke behandlingsalternativer finnes?
Ofte utredes pasienter via fastlege eller ved en nevrologisk avdeling. Når en facialisparese oppstår, ønsker vi først å utelukke alvorlige tilstander som slag eller svulst.
Dersom ansiktslammelsen er nyoppstått og vi ikke har funnet sikker årsak, kan det være aktuelt med kortison (prednisolon) behandling. Denne behandlingen bør startes innen 48-72 timer.
I noen tilfeller kan det være aktuelt å forsøke antiviralbehandling eller eventuelt antibiotika. Legen som utreder vil ta stilling til hvilken behandling som skal startes.
Facialisteam
Ved Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus har vi et Facialsiteam på Rikshospitalet som behandler alle typer ansiktslammelser.
Vanligvis henvises pasientene til oss etter at årsaken til lammelsen er utredet, og etter at lammelsen har vedvart i 6-12 måneder.
Vi vil da undersøke pasienten og finne egnet behandling. Mens noen pasienter er plaget med muskelsvakhet eller ingen muskelfunksjon i noen ansiktsmuskler, har andre uønskede kontraksjoner i andre ansiktsmuskler (synkinesier).
Mange pasienter trenger derfor en kombinasjon av flere behandlingsmetoder.
Fysioterapi for alle
Alle pasienter undersøkes av lege og fysioterapeut. Med fysioterapi kan pasienten styrke enkelte muskler og samtidig tøye stramme muskler som oppstår ved uønskede kontraksjoner og uønsket medbevegelse av andre ansiktsmuskler.
Fysioterapi er også viktig for bevissthet omkring endringer i ansiktet og lære seg og ikke overdrive bevegelsene på den friske siden. Alle pasientene har nytte av trening med fysioterapeut, og vi tilstreber at flest mulig får tilbud om dette.
Botulinumtoxin
Botulinumtoxin er en nervegift som reduserer muskelaktivitet. Mange pasienter som plages med med bevegelse og kontrakturer, kan ha god effekt av injeksjoner med Botulinumtoxin.
Effekten av behandlingen varer 3- 4 mnd og må derfor gjentas jevnlig. Dersom behandlingen kombineres med fysioterapi, vil mange pasienter få betydelig bedre kontroll på sin ansiktsmimikk og redusere sine plager.
Kirurgisk behandling av facialisparese
Dersom en facialisparese har vedvart i over 1 år, er sjansene for at den vil gå helt tilbake svært liten. Noen pasienter har da fortsatt en komplett facialisparese, mens mange har fått tilbake funksjonen delvis, men blandet med medbevegelser.
Hva kan gjøres med øyeplager
Mange pasienter med facialisparese opplever at øyet på den rammede siden er det som plager dem mest. Når de ikke får lukket øyet ordentlig, kan øyet oppleves tørt og sårt.
Nedre øyelokk kan bli trukket nedover i tillegg til at øyelokket ikke trekkes ned over øyeeplet. Noen opplever også plagsom tåreflod. For å bedre på disse plagene kan det være aktuelt å stramme opp og forkorte nedre øyelokk og/eller legge en vekt inn i øvre øyelokk for å bedre lukkingen av øyet.
Andre kan være plaget av at øyebrynet ikke kan løftes. Dette kan gi skjemmende asymmetri og tyngdefølelese på den rammede siden. Dette kan korrigeres ved hjelp av panneløft eller ved å heve øyebrynet direkte.
Å få tilbake et smil
Mange pasienter ønsker å få rekonstruert et smil. Den kirurgisk enkleste mulig måten å operere på er å hente en bit av en sene, for eksempel fra låret. Denne kan festes i overgangen mellom munnvik og kinn og sys opp mot tinningen.
På denne måten oppnås et løft av munnviken, men pasienten kan ikke oppnå ansiktsmimikk ved denne metoden, og det kalles derfor ‘statisk rekonstruksjon’.
For mange er imidlertid den enkleste løsningen den beste.
For mange pasienter er det at de ikke lenger kan smile det som de savner mest. Det finnes flere metoder for å forsøke å rekonstruere et smil, og det vil variere hvilken metode vi vurderer som best for hver enkelt.
En metode går ut på å løse ut en tyggemuskel som er festet i tinningen og trekke denne ned mot munnviken. Med denne metoden kan de lære seg å smile spontant hvis de er flinke til å trene etter operasjonen. Det kaller vi en dynamisk rekonstruksjon da pasienten selv kan styre når munnviken skal bevege seg oppover.
En annen metode går ut på å først transplantere en nerve til ansiktet og senere transplantere en muskel som kobles til nerven. Også med denne metoden må pasienten trene mye etter operasjonen for å få best effekt av kirurgien. Dette er også en dynamisk rekonstruksjon av munnviken.
Viktig med henvisning
Det finnes med andre ord en rekke behandlingsmuligheter for pasienter med ansiktslammelse.
Plastikkirurgene ved facialisteamet ved Rikshospitalet vil vurdere hver enkelt og finne frem til best egnet behandlingsmetode og strategi. For noen pasienter er det nok med fysioterapi, mens andre vil ha behov for omfattende kirurgi.
Det er viktig at pasienter med vedvarende ansiktslammelse henvises til plastikkirurgisk avdeling slik at de kan få et best mulig og komplett behandlingstilbud.
Lenker:
Les mer om facialisparese på Helse Norge sine nettsider:
Les også: – Tusen takk til aill dokk på OUS.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 