Fra villdyr til menneske

shutterstock_333914579

Pasientene kan beskrives som villdyr i henvisningene. Ansattes erfaring er at det tar mindre enn en halvtime å blekne den tanken. Pasientene får et ansikt, en stemme og er en person. Akkurat som deg eller meg!

Tekst: Kristine Lohne Skaansar, psykiatrisk sykepleier og Kjell Kjærvik, fag- og kvalitetsrådgiver, Regional Sikkerhetsavdeling, Dikemark, Oslo universitetssykehus.
Foto: Oslo universitetssykehus / Shutterstock.

Henvisningen kan beskrive makabre drap

Pasientene henvises Regional sikkerhetsavdeling for å ha slått, sparket, skallet, bitt, drept, bokset, voldtatt, kidnappet, skutt, knivstukket. Henvisningen og andre innleggelsespapirer kan gi detaljerte beskrivelser av alt fra makabre drap til tornadoliknende utageringer hvor hele avdelinger er blitt traumatisert.

Ganske ofte får jeg inntrykk av et villdyr som skal innlegges. Når pasienten i tillegg ankommer avdelingen stripset fast til en båre eller vaklende med bodycuff, håndjern, strips, lenker og følges av fem uniformerte tjenestemenn med fullt verneutstyr forsterkes villdyrtanken.

Jeg tror kanskje beskrivelsen i henvisningen er en av grunnene til at pasientene hos oss lett stigmatiseres av andre helseinstanser. Det er dessverre slik at mange av mine kolleger i lokale sikkerhetsavdelinger eller andre avdelinger på lavere omsorgsnivå sier «nei takk» til våre pasienter.

Pasientene er ofte psykotiske. Psykose gir sterk angst. De er livredde når de kommer. Vrangforestillinger og andre psykotiske forestillinger intensiverer angsten.

Min erfaring er at det vanligvis ikke tar mer enn tretti minutter å blekne villdyrtanken. Når vi har fått pasienten inn på mottaket, formalia er avklart, fjerner vi de kreative tvangsmidlene som pasienten er iført og sender «innsatsstyrkene» ut. Så tar vi det derfra.

Pasientene har de samme behovene som oss

Pasienten får et ansikt, en stemme og er en person akkurat som deg eller meg. De er helt vanlige mennesker på den måten at de deler de samme grunnleggende behov som oss andre. De spiser, de føler behov for trygghet, de har behov for søvn, de har behov for mening, de har behov for å bli sett og akseptert.

For meg så er det sånn at empatien vekkes i meg når jeg møter pasienten ansikt til ansikt. Jeg klarer ikke å få empati når jeg leser, jeg må møte pasienten.

Jeg møter mennesker som kanskje opplever den største krisen noensinne i eget liv. De er på sitt mest sårbare når de kommer til oss. De er i en mental krise psykisk og de fratas nærmest all råderett over eget liv. Dette er en kompleks situasjon for pasienten. 

Pasientene går fritt rundt i avdelingen

Jeg blir ofte spurt av venner hvordan det egentlig er på jobb. For en som aldri har vært på en psykiatrisk institusjon, er det litt vanskelig å forklare og det er lettere å svare på spørsmål. Se film fra RSA sin trening på reelle hendelser.

Folk spør ofte om pasientene går fritt rundt i avdelingen. Da er svaret ja. De kan gå inn og ut av rommet som de vil, de blir ikke innlåst på rommet sitt.

Pasientene kan komme å slå av en prat på stuen, de kan se TV med oss, vi snakker sammen, vi spiser sammen, vi kan fortelle vitser, vi kan tulle, vi kan spille fotball sammen, vi kan trene styrke sammen og vi kan spille kort.  Noen ganger har vi også selvfølgelig en utagerende situasjon sammen.

Som psykiatrisk sykepleier på RSA får jeg møte mennesker som er på sitt mest sårbare når de kommer til oss. Dette gir meg en følelse av ydmykhet og sympati for pasienten, dens venner og pårørende. Det oppleves som meningsfyllt og rørende å få hjelpe til med å guide pasienten og dens nærmeste gjennom krisen. Jeg vet at det ofte ikke går bra, men jeg vet at mye går over på en eller annen måte.

IMG_0726
Kjell Kjærvik og Kristine Lohne Skaansar, RSA ved Klinikk Psykisk helse og avhengighet, OUS.

Farlige situasjoner knytter sterke kollegiale bånd

Jeg blir ofte spurt om jeg ikke er redd på jobb. Og det er jeg. Men jeg er ikke redd for å gå på jobb. Av og til er jeg i farlige situasjoner med pasientene. Da blir jeg naturligvis redd.

I likhet med pasientene, er jo vi som jobber på RSA også helt vanlige mennesker med blant annet trygghet- og overlevelsesbehov. Min erfaring er at de farlige situasjonene, knytter meg nærmere mine kollegaer.

Mine kollegaer har faktisk reddet livet mitt flere ganger.

Jeg har vært i noen tøffe situasjoner hvor jeg i etterkant har opplevd takknemlighet og glede over livet.

Tørrtrening på virkeligheten

Det er en forventning fra Helse Sør-Øst om at Psykisk helsevern er aktivt med og utvikler simulering som pedagogisk metode og benytter seg av dette til kompetansehevingstiltak og opplæringsvirksomhet.

Med SIMBA-programmet vårt har vi lagt til rette for å utvikle trening etter disse prinsippene. Målet er å styrke kvaliteten på behandlingen og øke pasient- og sikkerhetskulturen ved hjelp av økt simuleringsaktivitet.

Simuleringstrening i behandling av aggresjon 

Se hvordan simuleringen foregår og hva de ansatte mener om treningen her:

I samarbeid med undervisningssenteret OUS (SIM OSLO) har medisinsk simulering blitt implementert ved å bruke scenariotrening i undervisningen.

Medisinsk simulering er tørrtrening på virkeligheten. Ved hjelp av medisinsk simulering kan vi trene på relevante og utfordrende situasjoner i praksis.

Pasientene er byttet ut med markører. Vi skaper et risikofritt miljø hvor personalet kan forbedre kommunikasjon og samhandling for å bli et effektivt og trygt
fungerende team.

Slik fungerer treningen

Facilitator har før treningen bestemt seg et hendelsesforløp og en pasientbeskrivelse som han forbereder markøren i på forhånd – prebrief.

De øvrige deltakerne skal være seg selv på jobb, som et vaktlag. De får informasjon om læringsmål for timen, om pasienten og utfordringene, og det blir avklart hvem som har ansvarsvakt og hvem som er pasientkontakter – briefing

Deretter brukes 5-8 minutter på selve scenarioet.

Etter scenarioet er det en debriefing. Først med en kort spørrerunde i forhold til hva som faktisk skjedde. Deretter samme runden, men nå analysefase med fokus på læringsmålene.

Den enkelte deltaker blir spurt om hva han eller hun gjorde som var bra. Hvilke vurderinger ble gjort underveis? Hva kunne vært gjort annerledes?  I denne fasen er det viktig å fokusere på det positive slik at deltakerne opplever mestring.

Ved uønskede hendelser i scenarioet kan facilitatoren under debriefingen stille spørsmål som: Kan dere komme med forslag til bedre måter å gjøre det på? Hva kunne gjort situasjonen mer oversiktelig? Vet dere andre kjennetegn på god kommunikasjon? Hvordan tror du pasienten opplevde situasjonen?

Tilbakemeldinger viser at deltakerne opplever dette som svært lærerikt. Instruktøren avslutter med en oppsummering og deltakerne skriver deretter kommentarer i ferdig trykte logg ark.

Økt situasjonsforståelse gir økt sikkerhet

Noen av fordelene med simuleringstrening er som allerede nevnt at ingen pasienter blir skadet. Man kan kontrollere kompleksiteten ved å tilpasse vanskelighetsgraden til deltakernes nivå. Man trener i trygge omgivelser der det er lov å gjøre feil, og man kan gjenta øvelsene. Man kan trene individuelt og man kan trene fulle team.

Dette bidrar til bedre personal- og pasient- sikkerhet. Gjennom scenariotrening med strukturert debriefing i etterkant, har det blitt en lærerik veiledningsmodell for alle ansatte.

Deltakermedvirkning blir ivaretatt ved at deltakerne skriver logg etter hver undervisningsøkt. Vi får på denne måten tilbakemeldinger på hvordan deltakerne opplever det de deltar på, og vi justerer undervisningen etter personalets ønsker og behov for opplæring og trening. Ved hjelp av registrering og planlegging får alle ansatte i seksjonen jevnlig undervisning og samhandlingstrening.

Gjennnom økt situasjonsforståelse blir personalet bedre til å lese og forstå situasjonene og dermed iverksette hensiktsmessige tiltak ovenfor pasientene og dermed yte bedre helsehjelp til pasientene. Det bidrar også til at personalsikkerheten blir ivaretatt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s