Rusavhengige blir lenger i behandling med hesteterapi

Mange rusavhengige faller ofte ut av ordinær behandling. Å kombinere den med hesteassistert terapi viser at de både blir lenger i behandlingsforløpet og har større sannsynlighet for å fullføre.

Tekst: Ann Kern-Godal, PhD Stipendiat, Solveig Godtlund, hesteterapeut Stallen, Oslo universitetssykehus.
Hestene er donert av Lions Oslo og Slemdal.
Foto/Video: May Cicilie Voldhaug, Stab kommunikasjon, Oslo universitetssykehus.

Det er mye som skal klaffe for en vellykket behandling av rusavhengige. En utfordring er at halvparten faller ut av behandlingen. Stadig flere ser på muligheten for å tilby alternative eller supplerende behandlingsmetoder. Hesteassistert terapi er en variant av psykoterapi som benyttes ved Avdeling rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Forskning med brukerne i sentrum

Det er økende hold for at hesteassistert terapi er bra for rusavhengige. Det har tidligere vært lite dokumentasjon på bruk av denne behandlingsmetoden, og det har også vært få studier som har gått inn på brukernes syn.

«I stallen blir vi sett på som personer og ikke pasienter». (Bruker)

Vi startet i 2011 med å innhente kunnskap om hesteassistert terapi. Fire år senere så vi at de som pasientene som mottok hesteassistert terapi hadde åtte ganger høyere sannsynlighet for å fullføre sin behandling i motsetning til de som kun fikk ordinær behandling.

Vi ville vite hvorfor det var slik og startet å spørre pasientene selv om deres erfaringer.

For å få frem brukerperspektivet har vi dybdeintervjuet åtte brukere mellom tjue og tretti år. Det som trekkes frem er ikke bare kontakten med hestene, men også andre aktiviteter i stallen.

«Dette er mer enn en pause fra den vanlige behandlingen». (Bruker)

Alle deltakerne dro frem hesteterapien som en behagelig variasjon fra den vanlige behandlingen og som noe å se frem til. Ingen nevnte det fysiske miljøet i stallen som kulde, lukt og skitt. Tvert imot, de utrykte at det var en hyggelig aktivitet og mindre kjedelig enn å bare å sitte i et rom.

«Jeg er alltid lykkelig når jeg går ned til stallen. Jeg kan føle at det er veldig positivt for meg». (Bruker)

Noen påpekte også at, i motsetning til annen behandling, er det ikke fokus på rus i denne terapien.

«Det er ingen som snakker om narkotika, eller tenker på narkotika i det hele tatt. Det er bare å fokusere på hestene og hvordan dagen vil være i stallen. Det gir veldig god motivasjon for å tenke på livet fremover uten rus». (Bruker)

I fjor ble det publisert to forskningsartikler som ser på brukernes opplevelse av denne formen for behandling. (Lenker nederst på siden).

Positive opplevelser gir grunnlag for endring

akg photo-red
Ann Kern-Godal, PhD Stipendiat

De fleste typer avhengighetsbehandling har stort frafall, derfor er det verdt å se nærmere på det som brukere selv trekker frem som positive.

Den nære relasjonen som etableres til hesten kan også legge grunnlaget for en sterkere forbindelse med hesteterapeuten. De positive opplevelsene knyttet til hestene er ikke minst en emosjonell støtte gjennom behandlingen.

Deltakerne i studien forteller at de i stallen er en person, i motsetning til andre sammenhenger der de kun defineres som en pasient. Dette kan ha en overføringsverdi til andre typer behandlinger. Kan det være andre fysiske eller sosiale sammenhenger som kan gi brukerne en følelse av å være en person under behandling i stedet for å være en pasient?

Våre funn viser et behov for å se på videre bruk av hesteassistert terapi innen rus- og avhengighetsbehandling, og andre psykiske lidelser, inkludert rehabilitering og oppfølging i nærmiljøet.

Hesteterapien motiverer

Noen vil mene at terapi ikke alltid skal være behagelig. Samtidig viser disse brukerne at de positive følelsene de opplevde i stallen kan være en motiverende faktor for å delta i behandling. Alle deltakerne svarte at de så frem til hesteterapien. Flere trakk det frem som høydepunktet i uken. Det viser hvor viktig og relevant vi som forskere mener terapien er.

Pasientene trenger motivasjon for å bli i behandling, noe hestene synes å gi. Og det er uten tvil at brukerne fortjener denne motivasjonen.

Artikler:
Kern-Godal A, Arnevik E, Ajo, Walderhaug E, Ravndal E. Substance use disorder treatment retention and completion: a prospective study of horse-assisted therapy (HAT) for young adults. Addiction science & clinical practice. 2015;10(1):1-12.
doi: 10.1186/s13722-015-0043-4
Kern-Godal A, Brenna IH, Kogstad N, Arnevik EA, Ravndal E. Contribution of the patient-horse relationship to substance use disorder treatment: Patients’ experiences. International Journal Of Qualitative Studies On Health And Well-Being. 2016;11.
doi:http://dx.doi.org/10.3402/qhw.v11.31636
Kern-Godal A, Brenna IH, Arnevik EA, Ravndal E. More than just a break from treatment – How Substance Use Disorder Patients Experience the Stable Environment in Horse Assisted. Therapy Substance Abuse: Research and Treatment. 2016.  http://www.la-press.com/-article-a594

Funding from The Research Council of Norway & Swedish-Norwegian Foundation for Equine Research.

Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme reklame på denne WordPress-siden. Oslo universitetssykehus tar avstand fra alle kommersielle aktører. Vi er i gang med å løse dette med en oppgradert versjon av bloggen.

En kommentar om “Rusavhengige blir lenger i behandling med hesteterapi

  1. Tilbaketråkk: Vi er skapt for bevegelse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s