Et realt IKT-løft

januar_2017_knutalbert-artikkel1

Oslo universitetssykehus (OUS) har vært gjennom et skikkelig IT- og teknologiløft de siste årene. IKT-modernisering er viktig slik at ansatte har best mulige verktøy til å gi god og sikker pasientbehandling. Situasjonen i regionen har vært preget av aldrende IKT-utstyr og ulike løsninger på hvert foretak. I fremtiden vil ulike teknologiske løsninger kunne «snakke sammen» og felles standardiserte prosesser skal muliggjøre enklere samhandling innad og på tvers av helseforetak.

Tekst: Knut Albert Solem

I 2016 ble mer enn 15.000 PC-er skiftet ut, og en helt ny IKT-plattform er etablert.
Totalt sett har program for infrastrukturmodernisering (IMP) vært et av de største IKT-omleggingsprosjektene som har vært gjennomført i Europa noen gang.

– Vi er også over på et felles fibernettverk, som går mellom alle sykehusets bygg, fra de store lokalisasjonene og helt til helikopterbasene på for eksempel på Dombås og i Arendal. Så vi har gjort mye, men det gjenstår også mye, sier IKT-direktør ved OUS, Kenneth Solstrand.

Tydelige utfordringer

Er det noen utfordringer du vil trekke frem?

– Vi har flere tydelige utfordringer. Én går på oppgradering av infrastruktur og systemer, særlig knyttet til forskning. Det er blant annet viktig at vi får Forskernett opp på et akseptabelt nivå.

– Vi skal også bredde det trådløse nettet i hele sykehuset. Grunnlaget for å kunne gi hele sykehuset tilgang til trådløst nett ble lagt med IMP, men selve jobben er ikke ferdig ennå.
Solstrand har flere utfordringer foran seg.

– Det er viktig at vi klarer å få tatt i bruk regionale løsninger på en slik måte at de understøtter sykehusets behov. Ikke minst vil dette være en utfordring innenfor radiologi, laboratorievirksomhet og administrative løsninger. For og lykkes er det helt avgjørende at vi har fagmiljøene med oss i jobben. Det er de som skal bruke løsningene og som ser hva som er mulig, og hva som må endres og tilpasses, sier Solstrand.

Den nye datainfrastrukturen gjør det enklere å tilgjengeliggjøre løsninger og bredde dem.

Nytt TV-tilbud på kreftsenteret

På Kreftsenteret på Ullevål har pasientene fått et helt nytt TV-tilbud. Istedenfor de seks TV-kanalene de har hatt, har pasientene nå 36 TV-kanaler å velge mellom.
– Det er satt opp én ny IP-TV til hver pasientseng. TV-kanalene distribueres via datanettverket og ikke via det gamle antennenettverket. På den måten vil tilbudet om TV på sikt kunne tilbys til langt flere enn det vi har kunnet gjøre med den gamle løsningen for pasient-TV, sier Solstrand.

Realistiske forventninger

I forhold til både lokale og regionale programmer og prosjekter, er det mer som er besluttet enn gjennomført.

– Sagt på en annen måte, vi har nok i enkelte tilfeller operert med for optimistiske forventninger knyttet til fremdrift og kostnad. Skal dette går riktig vei, må vi involvere og skape entusiasme for de løsningene som er valgt. Ikke minst må vi ha realistiske forventninger. Verken Helse Sør-Øst eller OUS har råd til å gi alle det de vil ha. Prioriteringene er tøffe, men de skjer i tett dialog med fagmiljøene (klinikk og forskning). Vi er også helt avhengig av andre fagmiljøer, som Medisinsk-teknisk virksomhetsområde og Eiendomsavdelingen. Jeg har lyst til å fremheve den profesjonelle jobben disse instansene gjør for å sikre gode teknologitjenester i sykehuset, sier IKT-direktøren.
Når det gjelder IKT har Helse Sør-Øst tatt et betydelig ansvar ved å etablere en felles tjenesteleverandør. Samtidig ligger det begrensinger i dette. Sykehuspartner er ikke en virksomhet i et fritt marked.

– Det betyr at de ikke bare styres i forhold til økonomi, men også på kapasitet. Ikke alt man ønsker seg eller har råd til, blir levert.

–IKT har hatt en budsjettøkning fra 3-7 prosent av OUS totalbudsjett i en tid der andre kutter, her ligger det et stort ansvar?

– Ja, det er et stort ansvar, og det er viktig for oss å ha en transparent økonomi. Teknologien brukes for å understøtte pasientbehandlingen. IKT-satsingen skal alltid være knyttet opp mot kjernevirksomheten. Tjenestene vi produserer må være så kostnadseffektive som mulig. Det betyr i neste omgang at også Sykehuspartner er åpne om sin økonomi.

Teknologi og innovasjon

– Teknologi og innovasjon nevnes ofte i samme åndedrag?

– Det er ofte slik, og det er flere interessante innovasjonsprosjekter knyttet til teknologi som pågår og drives av fagmiljøene ute i sykehuset.

Solstrand trekker frem BigMed- og DoMoreprosjektene samt klinisk datavarehus.

– BigMed-prosjektet tar sikte på å lage systemløsninger for persontilpasset medisin basert på stordatateknologi. Gjennom analyse av ustrukturert og strukturert informasjon fra journal, kurve og laboratorier og kobling mot genetiske analyser, internasjonal litteratur og kunnskapsbaser, kan man gi en mer målrettet og presis behandling – som er tilpasset den enkelte pasient.

– DoMore-prosjektet skal forbedre diagnostikk og prognose ved kreft gjennom automatiske og bildebaserte metoder. Ved hjelp av mønstergjenkjenning, skal store mengder patologibilder prosesseres og kunne karakterisere ulike typer svulster. Mye av arbeidet som gjøres manuelt av patologer i dag, skal automatiseres og gi støtte for diagnostikk.

Det kliniske datavarehuset får sine data fra flere av kildesystemene i sykehuset, blant annet DIPS, MetaVision og flere laboratoriesystemer.

– Når alle disse dataene er samlet, gir det store muligheter for å kvalitetssikre, optimalisere og analysere behandlingen på tvers av mange pasienter. Kliniske datavarehus (KDVH) gir også mulighet for å overvåke infeksjonsindikatorer kontinuerlig, og på den måten oppdage sykehusinfeksjoner på et tidligere stadium, forklarer Solstrand.

  • Han kommer med eksempler på spørsmål som kan besvares av KDVH:
  • Hvor mange pasienter får antibiotikabehandling en gitt dag?
  • Hvilke antibiotika får de og for hvilke diagnoser?
  • Hvor lenge behandler vi pasientene våre med antibiotika etter oppstart, per medikament?
  • Når gis forebyggende antibiotika i forhold til operasjon?
  • Hvor mange pasienter har fått et gitt medikament i løpet av det siste året og hvor mye har de fått?
  • Hvordan endrer blodtrykket hos pasientene seg etter den første timen med intravenøs paracetamol?

– Jeg vil likevel understreke at teknologi og innovasjon ikke er synonymer. Å gjøre teknologiske løsninger tilgjengelige i sykehuset og vedlikeholde dem, betyr at en stor del av arbeidet vårt også dreier seg om ordinær drift og forvaltning. Det er ikke så spennende å høre om selvfølgelig. Men en av de viktigste jobbene vi gjør er å sørge for at de løsningene vi bruker hver dag faktisk fungerer, at vi er beskyttet mot dataangrep og at vi kan bidra til at de løsningene vi har utnyttes på best mulig måte.

Ambisiøse mål mot 2021

Solstrand forteller om et ambisiøst målbilde for teknologiområdet i Oslo universitetssykehus frem mot 2021:

  • En gjennomgående kurve i alle pasientbehandlende avdelinger. Kurveløsningen håndterer store datamengder fra medisinskteknisk utstyr (MTU) og sensorer. All legemiddelhåndtering foregår her.
  • Strukturert EPJ basert på DIPS Arena skal være innført og tett integrert med kurvesystemet.
  • Et felles multimedialt lager med stor kapasitet er innført slik at det er enkelt å legge til bilder i journal, finne frem multimedia-innhold av alle typer, redigere, merke innhold og håndtere veksten i datamengdene.
  • Nasjonalt system for Prehospitale tjenester med sammenhengende journal, beslutningsstøtte og flåtestyring av ambulanser og helikoptre.

– Hvert år jobber vi frem en plan for de kommende fem årene, med fokus på neste års oppgaver, nemlig Områdeplan for IKT i OUS. Her ligger alle de prioriterte oppgavene våre, og vi forteller også en del om trender og muligheter i skjæringspunktet mellom teknologi og medisin, avslutter IKT-direktør Solstrand.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s