De aller fleste som opereres for kreft i spiserør eller magesekk får ernæringsproblemer. I OUS får alle som skal gjennom kirurgi tilbud om oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog allerede når de er under utredning for kreftsykdommen, og videre gjennom behandlingsforløpet og inntil flere år etter avsluttet behandling. Tekst: Hanna Ræder, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Ernæringspoliklinikken, OUS og …
Trenger virkelig syke, innlagte pasienter å slanke seg? Dette får jeg gjerne høre når jeg sier at jeg jobber som klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset. Svaret på dette er selvfølgelig, nei, med mindre de er innlagt på grunn av sykelig overvekt. Men vit at en kef gjør veldig mye mer enn å slanke folk eller å være …
Kreftklinikken er en av de største klinikkene i Oslo universitetssykehus med omtrent 1650 ansatte og dekker alle behandlinger innen moderne kreftbehandling. Det omfatter medikamentell kreftbehandling, stråleterapi og kirurgi samt pasientsentret behandling som palliasjon, rehabilitering og ernæring innenfor fagområdene onkologi, hematologi, gynekologisk kreftbehandling og bryst/endokrinkirurgi. Tekst: Sigbjørn Smeland, klinikkleder, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS. Vi …
Å få kreft i bukspyttkjertelen innebærer dårlig prognose. Det skyldes at sykdommen ofte oppdages sent og at vi ikke har effektive cellegiftbehandlinger. Nyere forskning viser at kreftsvulsten er omgitt av støttevev som minsker effekten av cellegiften. Vi undersøker nå hvordan dette støttevevet kan påvirkes for at cellegiftbehandlingen skal ha bedre effekt og at prognosen til disse pasientene kan …
Barn og unge som strålebehandles ved Oslo universitetssykehus tilbys i dag de samme behandlingsmaskene som voksne pasienter. Vi ønsket en mulighet til å tilpasse det medisinske utstyret til det enkelte barn, ikke bare i form, men også i uttrykk. Derfor startet vi sommeren 2018 prosjektet «Strålende masker til Superhelter». Tekst og foto: Mathilde Haraldsen Normann, …
Når vi finner en genfeil som gir risiko for arvelig kreft kan vi forebygge alvorlig sykdom og redde liv. Det farligste er ikke å vite om genfeilen, men å ikke vite om genfeilen. Den teknologiske utviklingen innenfor DNA-sekvensering har ført til at gentesting for arvelig kreft nå er mulig for mange flere enn før. Tekst: …
Forskerne i DoMore!-prosjektet ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk utvikler nå verktøy basert på kunstig intelligens. Dette for å kunne gi raskere og sikrere prognose og dermed bedre kunnskap om hva slags behandling hver enkelt pasient krever. For mange kreftpasienter kan fremtidens behandling bety mindre behandling. Hvordan kan det egentlig ha seg? Tekst: Tarjei Sveinsgjerd Hveem, …
«Eldre på sykehjem i Oslo spiser for lite» og «Sjokktall om eldre som sliter med å spise». Dette er noen overskrifter fra dagspressen som minner oss på at eldre kan være underernærte. Løsningen skal være å ansette flere kokker i sykehjem og i mange tilfeller er dette et godt tiltak. Men for eldre mennesker som lever …
Etter snart ti år med HPV-vaksine til jenter er det nå endelig besluttet at også 12 år gamle gutter skal tilbys vaksine. Menn kan få kreft på penis, analt og i munnhule-svelg. Peniskreft er uvanlig, men kreft i luftveier og analt er økende. Av to konkurrerende HPV-vaksiner på markedet har myndighetene valgt bort den som …
Fortsett Nå får også gutter HPV-vaksine, men hvorfor velger vi den dårligste?
Alle som har ventet på svar på en kreftprøve vet hvor fæl den tiden kan være. Med teknologi basert på kunstig intelligens (AI) kan prosessen gå mye raskere, svaret bli mer pålitelig og behandlingen mer presis. Tekst: Håvard E. Danielsen, leder, Institutt for Kreftgenetikk og Informatikk (IKI)/professor, Universitetet i Oslo. Foto: Shutterstock og IKI. Ved …
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 