Dagens teknologi avleser enkelt alle våre gener og har gitt oss kraftfulle metoder for å stille presise diagnoser. Ofte er den største utfordringen å tolke resultatene avlesningen gir, spesielt hvis vi finner genfeil i en av de mange tusen genene med ukjent funksjon. Da er det behov for omfattende laboratoriearbeid for å vurdere om denne …
Forskerne i DoMore!-prosjektet ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk utvikler nå verktøy basert på kunstig intelligens. Dette for å kunne gi raskere og sikrere prognose og dermed bedre kunnskap om hva slags behandling hver enkelt pasient krever. For mange kreftpasienter kan fremtidens behandling bety mindre behandling. Hvordan kan det egentlig ha seg? Tekst: Tarjei Sveinsgjerd Hveem, …
De siste 25 årene har det vært en enorm utvikling innen behandling av multippel sklerose (MS). Nå har vi flere ulike medikamenter vi håper kan bidra til at de fleste som utvikler sykdommen kan leve et langt og godt liv. Tekst: Elisabeth Gulowsen Celius, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Foto: Universitetet i Oslo og Shutterstock. Sykdomsbildet …
Ved å benytte avanserte maskinlæringsalgoritmer kan vi nå estimere hjernealderen din basert på MR-bilder. Estimering av hjernealder kan potensielt bidra som en viktig MS-markør der vi tar med den teknologiske utviklingen direkte inn i pasientoppfølgingen. I forskningsgruppen multippel sklerose (MS) har vi nå funnet at MS-pasienter fulgt i seks år etter diagnose har signifikant høyere hjernealder enn …
Fortsett Ved å finne hjernealder kan vi gi bedre behandling av multippel sklerose
Til tross for stadig økende kunnskap om epilepsi og et mangfold av tilgjengelige medikamenter, opplever fortsatt så mye som en tredjedel av pasientene å få gjentatte og invalidiserende anfall. Den manglende effekten av dagens epilepsimedisiner kan skyldes at de alle er rettet mot funksjoner i selve nervecellene, nevronene, der de påvirker en rekke ulike kanaler …
Fortsett Hjernens glemte celler – en ny vei i epilepsibehandlingen?
Tenk at du nettopp har fått et lite hjerneslag. Du har vært heldig og kommet deg bra gjennom det. En ting er sikkert, du vil ikke at det skal skje igjen! En ny blodpropp må for all del unngås. Tekst: Anne Hege Aamodt, overlege ph.d., Nevrologisk avdeling, Regional slagenhet, OUS og Dan Atar, forskningssjef, professor, …
Kommunikasjonsproblemer rapporteres av tidligere intensivpasienter som noe av det mest plagsomme de opplevde mens de lå på respirator. Flere beskriver det som en opplevelse av panikk og frykt. Oppunder halvparten av pasientene som har ligget i respirator har fortalt at det var ekstremt vanskelig å kommunisere med sykepleierne mens de lå på intensivavdeling. Tekst: Tone Rustøen, Avdeling for forskning og utvikling, …
Vi arbeider med pasienter fra lokalområdet, hele regionen og hele Norge. Vi er en støttespiller og landets bakvakt. Vi arbeider med akuttpasienter i blålys fra prehospital. Vi arbeider med ABCD og gjenopplivning og vi arbeider i lengre tidsperspektiver. Vi arbeider for og med alle - fra de aller minste premature til de eldste - med de hyperakutte skadde …
Hun ligger urørlig på bakken. Hun puster ikke og leppene er blå. Kameratens stemme skjelver når han ringer 113: «Hun har tatt en overdose! Hjelp!» Han tar frem nesesprayen med motgift, og med skjelvende hånd setter han den i det ene neseboret. Men vil det fungere? Sprayen er godkjent basert på studier i friske frivillige, …
Et tilpasset Middelhavskosthold kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom. Dette kostholdet tar utgangspunkt i det de spiste rundt Middelhavets bredder på 1970-tallet. Det bestod av moderate mengder kornprodukter, fisk, belgfrukter, olivenolje, frukt og grønnsaker, med litt kjøtt og vin. Er det mulig å kombinere dette med matglede og trivsel? Tekst: Mette Svendsen, Klinisk ernæringsfysiolog, …
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 