Sår kan være så mangt. Derved finnes det også en rekke forskjellige metoder å bruke for å reparere skaden. Dette blogginnlegget forklarer litt om hvordan vi ved Seksjon for spesialisert plastikkirurgi ved Oslo universitetssykehus behandler sår og hva du kan forvente deg.
Tekst av: Thomas Sjøberg, overlege, Seksjon for spesialisert plastikkirurgi, Avd. for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, OUS. Foto: Shutterstock, Wikipedia og OUS.
Sår kan oppstå som resultat av skader eller operasjoner. Noen ganger er et sår forholdvis enkelt å behandle. Det vil typisk nok være et sår som er lukket ved operasjon eller et overfladisk sår etter skrap eller kutt.
Andre sår er mye vanskeligere å få kurert. Som oftest da fordi såret er dypt eller at det mangler vev, såret er infisert eller at såret har utviklet seg over lang tid.
Da må det mere avanserte metoder til!
Hudens eget forsvar
Når huden er hel har vi en innebygget beskyttelse mot infeksjon, på bakgrunn av at vi bærer med oss en naturlig og «snill» bakterieflora på huden.
Disse snille bakteriene kan motarbeide at uønskete mikrober (bakterier, virus og sopp) har anledning til å invadere huden, noe som kan føre til sårinfeksjoner eller en mer generell infeksjonstilstand.
Dessuten blir vi beskyttet av andre komponenter i huden slik som Langerhans celler som styrer immunforsvaret, og talgkjertler, som produserer fettsyrer slik at enkelte bakterier ikke trives.
Når huden er skadet har ugunstige mikrober enklere for å få feste i såret og da kan det bli nødvendig med behandling.
Overfladiske sår gror av seg selv
Et enkelt gnagsår, skrapsår eller en overfladisk brannskade, vil som oftest gro av seg selv bare man kan unngå infeksjon eller vedvarende belastning på sårområdet. Mye pirking og gnag i et sår kan gjøre at det ikke heler.
Slike sår har best av å bli behandlet med en lukket bandasje som holder litt på fukten slik at sårbunnen ikke tørker ut, samtidig som den beskytter mot inntrengende mikrober og mot at såret ellers blir tilsmusset.
Les også: Hvorfor er plastikkirurgi viktig ved Oslo universitetssykehus?
Enkelte sår med mye væsking trenger en bandasje som klarer å trekke opp å holde på sårvæsken eller blod slik at såret ikke blir oversvømt. Bandasjene skiftes hyppig dersom det er store væskemengder, men ellers kan en trygt vente flere dager mellom sårskiftene.
Dersom et sår begynner å bli mere vondt, mere rødt eller mere hovent under pågående behandling, kan det være at såret er blitt infisert. I så tilfeller må vi kanskje skifte behandlingsstrategi, eventuelt bytte til en annen type bandasjer eller renske opp såret med operasjon.
Dype sår trenger oftest operasjon
Sår som strekker seg innover i kroppen til fettlaget, eventuelt inn i muskler og enda dypere, trenger oftest hjelp til å gro.
Den enkleste behandlingen er da å renske opp i såret slik at vi får fjernet dødt eller infisert vev eller andre gjenstander som ikke skal være der (grus, trefliser, fastbrent tøy og så videre), hvoretter såret lukkes i flere lag med kirurgisk sytråd eller metallklips.
Operasjonssår dekkes som regel med bandasje når operasjonen er ferdig. Slike bandasjer kan sitte på i flere dager og trenger ikke nødvendigvis skiftes før såret er helet, med mindre der er mye væsking eller at en ønsker å sjekke at sårhelingen går som forventet.
Da avsluttes sårbehandlingen når vi fjerner eventuelle sting eller lignende som stabiliserer sårkantene, så snart huden er blitt sterk nok.
Enkelte sår kan dog ikke lukkes direkte. Dette kan skyldes at såret ikke er rent nok, eller at pasienten trenger å behandle andre ting først, slik at kroppens evne til å hele sår er svekket.
I så tilfelle kan det være nødvendig å rense opp i såret flere ganger og/eller vente til vi har rettet opp i andre forstyrrelser, som for eksempel dårlig blodsirkulasjon, forhøyet blodsukker eller andre alvorligere lidelser som må behandles først.
Huden på flyttefot
Dersom vi ikke kan lukke såret uansett, fordi at det mangler vev, må vi som oftest bruke kroppens egne reservedeler.
Overfladiske større sår som vi ikke forventer skal hele innen rimelig tid, kan dekkes med hud som flyttes fra et annet sted på kroppen, såkalt hudtransplantasjon.
Derved dekkes såret med frisk hud som gror fast i løpet av to uker. Stedet der en henter huden kan enten gro av seg selv som et overfladisk gnagsår, eller blir lukket ved operasjon.
Noen ganger er det ikke nok med kun å reparere overfladiske lag av huden. Da må vi flytte inn et større stykke vev, med hud, fettvev og eventuelt muskel eller bein.
En såkalt lappelastikk vil kun fungere dersom man også flytter med blodkar som sørger for at lappen overlever.
De mest kompliserte rekonstruksjonene innebærer at blodkarene som flyttes med lappen må sys sammen med andre blodkar i nærheten av såret, slik at blodsirkulasjonen er sikret.
Les også: Hudkreft – kan det ramme meg? Er det farlig?
Dette kalles mikrovaskulære frie lapper. Stilkete lapper er nesten det samme, men forutsetter at lappen som brukes hentes fra et sted i nærheten av såret og kan flyttes uten at blodkarene til lappen må kuttes og kobles til andre kar.
Slike operasjoner kan være litt mindre kompliserte, men det er ikke alltid at vi finner reservevev som kan brukes i nærheten av såret.
Etter operasjonen passes lappen nøye på, slik at vi tidlig kan oppdage og korrigere eventuelle trøbbel med blodforsyningen eller uforventet blødning.
Problemer kan vi ikke alltid unngå
Det er ikke alltid at den sårbehandlingen vi har begynt med fungerer som forventet.
Dette kan skyldes at såret oppfører seg annerledes enn vi først har trodd, eller at kroppens evne til å hele er påvirket av for eksempel tidligere strålebehandling, medikamenter som forstyrrer sårhelingen eller bruk av nikotinprodukter (tobakk, snus).
Sår som ikke gror selv om alt annet ligger til rette for dette, bør sjekkes infeksjon eller lokal kreft!
Når andre alvorlige tilstander er utelukket må vi som oftest gjenta samme terapi eller bytte til en annen behandling. I noen tilfeller må vi først vente på at effekten av medikamenter, nikotin og andre ting som påvirker helingen, har blitt redusert.
Godt og variert matinntak samt å slutte med nikotin i minst seks uker, vil alltid være til hjelp for å få sår til å gro.
Noen ganger er den beste behandlingen å fortsette med enklere tiltak heller enn å sette i gang med komplisert kirurgi. Dette blir dog nøye drøftet med pasienten før endelig behandling blir avgjort.
Nesten ingen sår er like – behandlingen må derfor også være forskjellig fra sår til sår. I tillegg forandrer alle sår over tid og da må sårbehandlingen også justeres i relasjon til det.
Selv om det kan være vanskelig noen ganger vil oftest sårene gro, med riktig behandling og tålmodighet!
Her kan du lese mer om hudtransplantasjon ved Oslo universitetssykehus.
Her kan du lese mer om sårbehandling ved Oslo universitetssykehus.
Her kan du lese mer om Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 