Hudkreft – kan det ramme meg? Er det farlig?

forside

Hudkreft er noe mange har hørt om eller blitt berørt av selv. Circa 15 000 nordmenn rammes årlig og sykdommen kommer i ulike alvorlighetsgrader. Hudkreft skyldes i de aller fleste tilfellene solskadet hud. Hvorfor får noen hudkreft og hvordan kan det behandles? Ved Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus behandler vi mange ulike typer hudkreft.

Tekst av: Astrid Schjelderup Berntsen, lege i spesialisering, Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Elisabeth Valio Sætnan, seksjonsleder/overlege, Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo universitetssykehus. Foto: Shutterstock, OUS.

Ekspertsykehuset banner3

De fleste kjenner noen som har hatt hudkreft eller har selv blitt rammet av det. Det finnes mange ulike varianter som utgår fra forskjellige celletyper. Det er stor forskjell på de ulike typene hudkreft og hvilken behandling du skal ha.

Om lag 15 000 nordmenn rammes av hudkreft. Ved Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus, behandles mange ulike typer hudkreft.
Her blogger Astrid Scjeldrup Berntsen og Elisabeth Valio Sætnan mer om hvordan hudkreft diagnostiseres og behandles.

AstridElisabeth

AVDELING FOR PLASTIKK- OG REKONSTRUKTIV KIRURGI: Astrid Schjelderup Berntsen, lege i spesialisering og Elisabeth Valio Sætnan, seksjonsleder/overlege. Foto: OUS.

Vi skiller hovedsaklig mellom basalcellekarsinom (basaliom), plateepitelkarsinom og malignt melanom (føflekkreft). Malignt melanom oppstår fra føflekker (melanin).

Basaliom og plateepitelkarsinom oppstår fra keratinocytter. Det er disse to typene vi skal skrive om i dette innlegget.

For informasjon om malignt melanom: Slik behandler vi føflekkreft ved OUS

hudkreft
Illustrasjon viser hvordan hudkreft vokser i huden. Shutterstock.

Hvordan oppstår hudkreft?

Det er velkjent at det er en direkte relasjon mellom soleksponering og risiko for å utvikle hudkreft. De som har lysere hudtype er mer utsatte for å utvikle hudkreft.

Andre årsaker til hudkreft kan være immunsvikt, medikamenter og kroniske sår i arrvev og skadet hud.

For minst en generasjon tilbake var det mindre vanlig å bruke solfaktor. Flere har derfor blitt solbrente enten i sine barne- og ungdomsår. I nyere tid har det også vært populært å være solbrun året rundt og solarium inntok en stor plass på 90-tallet.

Vi ser derfor en kraftig økning i forekomsten av denne type kreft. En tendens som kommer til å fortsette i lang tid, da de fleste utvikler hudkreft mange år etter soleksponeringen.

Hvor får man hudkreft?

Hudkreft kan oppstå på hele kroppen, men over 80% av tilfellene er i ansikts og hode-regionen. Dette har nok en direkte sammenheng med at ansiktet er mest utsatt for sollys og resten av kroppen er mer beskyttet.

Hvordan ser det ut?

Hudkreft blir ofte oppdaget av pasienten selv som oppdager sår som ikke gror. Det ligner ofte på små skorpebelagte sår som klør, blør og ikke gror over lengre tid. Det kan også være små hudfargete kuler uten sårdannelse.

Har en hudforandringer som ikke forsvinner, anbefales det å dra til fastlege/hudlege og få sjekket dette. Helst skal det tas en vevsprøve om det foreligger mistanke om basaliom eller plateepitelkarsinom.

Etter noen uker foreligger svar på vevsprøven, og en får tilpasset behandling avhengig av prøvesvaret.

basal
BASALCELLEKARSINOM: Det er cirka 13 000 nye tilfeller årlig. Foto: Shutterstock.
plate
PLATEEPITELKARSINOM: Det er cirka 2 000 nye tilfeller årlig. Foto: Shutterstock.

Hvordan behandler man dette?

Basaliom og plateepitelkarsinom vokser fra de øvre hudlagene og behandlingen er å bli kvitt det syke hudområdet.

Den mest definitive behandlingen er å kirurgisk fjerne området som er rammet av hudkreft. Samtidig vil risikoen for tilbakefall reduseres.

Hudlegene, og fastleger, har egne teknikker med blant annet lysbehandling, kryobehandling (frysebehandling) og curretage (avskrapning). Dette vil fungere på de minst aggressive og mest overfladiske forandringene.

Har man en mer aggressiv variant er kirurgi det beste alternativet. Lokalisasjon på kroppen og klassifisering utfra histologisvar (vevsprøve) bestemmer til hvilken avdeling man blir henvist, enten til øre-nese-hals eller plastikkirurgsk avdeling.

Hva gjør vi på Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi?

Vi behandler mange pasienter som har fått annen behandling for sin hudkreft hvor man ikke har kommet i mål. Det kreves da kirurgisk behandling og vi behandler mye hudkreft i ansikt, her kreves ofte avanserte rekonstruksjoner.

I hodet og på halsen er det spesielt krevende da en ofte ikke har mye hud eller overflødig vev å bruke, spesielt sentralt i ansiktet rundt nese, øyne og munnen.

Her vil det behøves å flytte hud fra et sted til et annet og det kan gjøres med hudtransplantasjoner, lokale hudlapper eller mikrokirurgisk frie hudlapper. Da bruker vi hud fra ett område til å erstatte defekten vi har skapt. Dette gjøres først når vi vet at alle kreftceller er fjernet.

Grunnet avansert anatomi i hode/halsregionen krever denne kirurgien spesiell kompetanse, og vi behandler derfor mange slike pasienter ved vår avdeling.

Er basaliom og plateepitelkarsinom farlig?

Basaliom blir ofte beskrevet å være godartet kreft ettersom spredningsrisikoen er svært lav. Den vokser lokalt i huden og den kan være svært mutilerende der den vokser. Basaliomer er lokalt aggressive med vekst til siden og i dypet og kan potensielt lage store problemer der den vokser.

Det er derfor viktig å bli helt kvitt kreften før det gjøres en rekonstruksjon. Basaliomer har svært lav spredningsrisiko, men det finnes tilfeller med aggressiv vekst hvor det har blitt påvist spredning til andre organer.

Høyrisiko plateepitelkarsinomer har derimot noe større spredningsrisiko, først og fremst til lokale lymfeknutestasjoner, men også til andre organer. Det er derfor viktig med riktig kirurgisk behandling og oppfølging i etterkant.

Annen behandling

Dersom vi ikke kommer i mål med kirurgisk fjerning og det ikke er mulig å gå dypere i vevet kan det bli aktuelt med strålebehandling. Dette er ikke bivirkningsfritt og må vurderes i tverrfaglig team som både består av kreftlege, øre-nese-hals-lege og plastikkirurg.

Det finnes også medikamentell behandling som Vismodegib (Hedgehoghemmere) som hemmer tumorveksten, men her kommer vi likevel ikke utenom kirurgisk fjerning.

Det viktigste er å følges opp hos hudlege og fastlege også etter operasjonen og ta rask kontakt dersom du oppdager nye sår som ikke gror, eller det tilkommer nye sår i det samme området du har blitt operert i.

For mange pasienter er det skremmende å få diagnosen hudkreft.

Det er viktig å vite at prognosen er svært god og målet er å få best egnet kirurgisk behandling med minst mulig ødeleggelse av funksjonen på det opererte stedet. Du kan selv redusere risikoen ved å unngå sjokksoling.

bareblid

Vi støtter Kreftforeningens kampanje: Brun og blid er ut, nå gjelder bare blid, #bareblid!

Her kan du lese mer om en klinisk studie som inkluderer pasienter med hudkreft. Pågår ved Oslo universitetssykehus.

Her kan du lese mer om Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi.

Les også: Du får bare en hud – ikke la den bli solbrent!

Les også: Hvorfor er plastikkirurgi viktig ved Oslo universitetssykehus?

Kreftforeningen

Kilder:

  • Diagnosis and treatment of basal cell carcinoma: European consensus–based interdisciplinary guidelines , Peris, Ketty et al., European Journal of Cancer, Volume 118, 10 – 34
  • NCCN guidelines on basal cell carcinoma and squamous cell carcinoma
  • C NEWLANDS, R CURRIE, A MEMON, S WHITAKER, T WOOLFORD: Non-melanoma skin cancer: United Kingdom, National Multidisciplinary Guidelines, The Journal of Laryngology & Otology (2016), 130 (Suppl. S2), S125–S132.

 

En kommentar om “Hudkreft – kan det ramme meg? Er det farlig?

  1. Tilbaketråkk: Å kurere et sår

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s