Slik behandler vi føflekkreft ved OUS

HUDKREFT: Bilde av føflekk som det har gått kreft i. Foto: Shutterstock.

Melanom, eller mest kjent som føflekkreft, er en av de vanligst kreftformene og den kreftformen som øker mest her i landet. Det er nå den nest vanligste kreftformen hos de under 50 år, etter testikkelkreft hos menn og brystkreft hos kvinner. I 2018 var det 2325 nye tilfeller i Norge. Solbrenthet er den viktigste årsaken til utvikling av melanom, og endrede solvaner antas å være hovedårsak til den økte forekomsten.

Tekst: Åshild Berentzen, overlege, Seksjon for onkologisk plastikkirurgi, OUS Radiumhospitalet, Martin Schou, overlege, Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS Rikshospitalet, Truls Ryder, seksjonsoverlege, Seksjon for onkologisk plastikkirurgi, OUS Radiumhospitalet og Anna Winge-Main, overlege, onkologisk avdeling, OUS Radiumhospitalet. Foto: Shutterstock og OUS.

Hvordan oppstår melanom og hvordan diagnostiserer vi

Melanom oppstår i celler som produserer pigment til hud, hår og øyne. Slike celler finnes hovedsakelig i hud, og 95 % av alle melanom tilfeller oppstår i huden, men kan også oppstå i øyne, munnhule, nesehule, bihuler, tarmslimhinne og genitalia.

Forfattere: Åshild Berentzen, Martin Schou, Truls Ryder og Anna Winge-Main, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS.

Dersom en føflekk forandrer utseende, klør eller blør, eller det oppstår ny pigmentforandring med avvikende utseende, bør den undersøkes.

Det er anbefalt å bruke den såkalte ABCDE-regelen ved undersøkelse av en føflekk, og ta kontakt med lege dersom den har:

• A – Asymmetri – ene halvparten ikke er et speilbilde av den andre
• B – Begrensning – uskarp avgrensing mot huden rundt
• C – Kulør («colour») – ujevn pigmentering, fargesjattering fra rødbrunt til sort
• D – Diameter > 6 mm
• E – Endring/Elevasjon – elevasjon over hudoverflaten. Dersom føflekken klør eller blør, er det særlig mistenksomt

Ved mistanke om melanom, bør pigmentforandringen fjernes så tidlig som mulig, gjerne hos fastlegen. Ved påvist melanom, henvises pasienten til sykehus for videre behandling under pakkeforløp og har rett på behandlingsstart innen 35 virkedager.

PIGMENTFLEKKER: Før og etter fjerning av pigmentflekker forårsaket av soling. Foto: Shutterstock.

Kirurgisk behandling av føflekkreft

Primærbehandlingen er kirurgi. Etter påvist melanom, blir det ny operasjon med fjerning av arret med 1-2 cm hud rundt, avhengig av tykkelsen på melanomet.

Hos mange pasienter undersøkes også den lymfeknuten som først mottar eventuelle kreftceller ved spredning i lymfesystemet (vaktpostlymfeknute).

Dette gjøres for å finne eventuell spredning på et tidlig tidspunkt. Vaktpostlymfeknutene finnes vanligvis i lysken, armhulen eller på halsen, og lokaliseres ved røntgenundersøkelser dagen før operasjonen.

Les også: Sol ved psoriasis – gir det fare for føflekkreft?

Operasjonen gjøres dagkirurgisk i narkose. Både arret og lymfeknuten(e) som fjernes, sendes til undersøkelse og det tar som regel noen uker før resultatet vil vise om det er tegn til spredning via lymfesystemet.

Videre behandling diskuteres deretter på tverrfaglig møte, og hvor også videre behandles avtales.

Dersom det ikke er tegn til spredning henvises pasienten til kontroll og oppfølging hos hudlege eller fastlege.

Påvises spredning i lymfeknuten(e), kan det bli aktuelt med fjerning av resten av lymfeknutene i området (glandeltoalett). I tillegg er det aktuelt med medisinsk tilleggsbehandling.

Cellegift brukes i dag sjelden ved melanom.

Medisinsk tilleggsbehandling

Kjemoterapi var i mange år eneste behandling å tilby pasienter med malignt melanom. I dag har vi to ytterligere behandlingsmetoder: Signalhemmere og immunterapi.

Immunterapi tilbys pasienter som har hatt spredning til lymfeknuter og har operert bort disse, eller til pasienter som har melanom med spredning som ikke kan opereres bort.

Signalhemmere kan tilbys pasienter som har en spesifikk genetisk forandring i kreftcellene sine, og virker ved å hindre kreftcellen fra å dele seg til å vokse videre. Denne behandlingen gis i tablettform og tolereres vanligvis godt, men pasienter kan få bivirkninger som muskel- og leddsmerter, feber og utslett.

Les også: Du får bare en hud – ikke la den bli solbrent!

Immunterapi stimulerer kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene, og brukes også ved andre krefttyper.

Behandlingen gis intravenøst hver 3.-6. uke og tolereres også relativt godt, men kan gi bivirkninger i form for betennelser, for eksempel i tarm, lever, lunge eller hud. Noen må derfor stoppe behandlingen en periode eller helt.

Strålebehandling

Stråling brukes i enkelte tilfeller ved tilbakefall eller spredning dersom kirurgi er vanskelig. Det gis noen ganger med helbredende hensikt, andre ganger som lindrende smertebehandling.

SOLBRENT: Unngå å bli solbrent og ikke bruk solarium. Foto: Shuttestock.

Hva kan du gjøre for å redusere risikoen for å utvikle melanom

Solbrenthet, særlig som barn, er den viktigste risikofaktoren for melanom. I solarium er det to typer UV-stråler: UVA og UVB.

• UVA gir rask brunfarge, som forsvinner fort, og gir mest DNA-skade (A=aldring).
• UVB fører til at cellene produserer mer melanin og gjør at huden tåler mer sol etter hvert, som gir en brunfarge som varer lenger (B=brun).

I solarium er det mest UVA-stråler, som ikke beskytter deg mot solbrenthet, men gir mer skade i huden.

For å redusere risiko for sykdommen er solbeskyttelse viktig og «solvettreglene» til Kreftforeningen anbefales:

• Begrens tiden i sola, særlig midt på dagen, og unngå å bli solbrent
• Bruk klær og skygge som beskyttelse
• Bruk solkrem med minimum faktor 15
• Ikke bruk solarium

Her kan du lese mer om behandlingsprogrammet for føflekkreft ved Oslo universitetssykehus.

Her kan du lese om fjerning av føflekk ved Oslo universitetssykehus.

Les også om scintifrafi, som er en type bildediagnostikk.

Referanser:

Kreft i Norge, https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2018/cin2018.pdf)

Robsahm TE, Helsing P, Nilssen Y, Vos L, Rizvi SMH, Akslen LA, et al. High mortality due to cutaneous melanoma in Norway: a study of prognostic factors in a nationwide cancer registry. Clin Epidemiol 2018;10:537-48.

Ferlay J, Steliarova-Foucher E, Lortet-Tieulent J, Rosso S, Coebergh JW, Comber H, et al. Cancer incidence and mortality patterns in Europe: estimates for 40 countries in 2012. Eur J Cancer 2013;49(6):1374-403.

Globocan 2008: estimated cancer Incidence, Mortality, Prevalence and Disability-adjusted life years (DALYs) Worldwide in 2008 [nettside]. Lyon: IARC [oppdatert 2010; lest 1 nov. 2013]. Tilgjengelig fra: http://globocan.iarc.fr/

de VE, Bray FI, Coebergh JW, Parkin DM. Changing epidemiology of malignant cutaneous melanoma in Europe 1953-1997: rising trends in incidence and mortality but recent stabilizations in western Europe and decreases in Scandinavia. Int J Cancer 2003;107(1):119-26.

Robsahm TE, Bergva G, Hestvik UE, Moller B. Sex differences in rising trends of cutaneous malignant melanoma in Norway, 1954-2008. Melanoma Res 2013;23(1):70-8.