Kirurgiske inngrep i deler av hjernen som er sentrale for språkfunksjon stiller svært høye krav til planlegging og samarbeid om skreddersydde løsninger. Pasienten selv kan spille en spesielt viktig rolle under deler av operasjonen.
Tekst av: Annette Holth Skogan, nevropsykolog/PhD og seksjonsleder, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Guro Minken, nevropsykolog, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) og Anne-Britt Skarbø, Psykologspesialist, Seksjon for nevrohabilitering-barn, OUS Rikshospitalet. Foto: Shutterstock og OUS.
Hjernekirurgi vil i noen tilfeller være den beste behandlingen for pasienter med alvorlig epilepsi eller en svulst som vokser og truer med å skade viktige kognitive funksjoner. Spesialsykehuset for epilepsi – (SSE) har sammen med Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet landsdekkende ansvar for epilepsikirurgi.
Nevrokirurgene har tilgang på svært avansert teknologi for å navigere trygt i hjernen under et slikt inngrep, men må til enhver tid veie fordelene ved å fjerne sykt vev opp mot risikoen for å skade viktige kognitive funksjoner.
Da kan det være svært nyttig å involvere en faggruppe som vanligvis tilbringer sin arbeidsdag andre steder enn på operasjonsstua.
Hva gjør en nevropsykolog?
Nevropsykologer har kunnskap om forholdet mellom hjerne og atferd, og om hvordan kognitive funksjoner som for eksempel oppmerksomhet, hukommelse og språk kan undersøkes ‘fra utsiden’.
Nevropsykologiske tester brukes for å undersøke hjernen i arbeid, og ved å sette sammen en undersøkelse av ulike tester kan man gi et godt bilde av både ressurser og eventuelle funksjonsnedsettelser hos den enkelte.
Hjernestimulering
En rikholdig verktøykasse som dette kan brukes til monitorering av hjernens funksjoner under hjerneoperasjoner der pasienten er våken, såkalt våken kraniotomi.
Under et slikt inngrep vekkes pasienten fra narkose etter at kirurgen har tatt ut en bit av skallebenet over operasjonsstedet, fjernet benhinnen og avdekket hjernens overflate.
Les også: Vannveien til hjernen
Ved å stimulere med svake strømpulser og observere hvordan dette påvirker pasientens funksjon, for eksempel språkproduksjon eller motorikk, kan man lage en oversikt over hvor viktige funksjoner i pasientens hjerne er lokalisert.
I tilfeller der en må operere i eller svært nær høyspesialiserte nervebaner kreves nøye overvåking, for at man skal kunne fange opp subtile endringer i pasientens responser.
Nevropsykologen kan, med fullt fokus på pasienten, teste målrettet og kontinuerlig samtidig som man får informasjon om hvor i hjernen nevrokirurgen arbeider.
Monitorering av våkenhet er også viktig for at man skal kunne tolke testprestasjoner og observasjoner riktig. Den våkne fasen under en slik operasjon kan vare fra noen få minutter til rundt to timer.
En godt forberedt og våken pasient gir svært viktig og umiddelbar informasjon om hvor det er trygt å fjerne vev- og hvor det er fare for at et inngrep kan gi kognitive forandringer.
Les også: Etter grundig utredning kan området som gir epilepsi opereres bort
Planlegging og samarbeid
Et samarbeid som dette krever mye arbeid av de involverte i form av planlegging og samkjøring, men har åpenbare fordeler ved at risiko for kognitiv funksjonssvikt etter operasjonen reduseres.
Videre kan en tettere og mer spesialisert/ skreddersydd monitorering ved hjelp av nevropsykologisk testing gjøre det mulig å fjerne mer av det syke vevet enn man ellers ville ansett som trygt.
Spesialsykehuset for epilepsi, SSE og nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet har mulighet til å samarbeide tett rundt pasienter som får slik avansert behandling.
Lenker:
Her kan du lese mer om utredning av epilepsi-operasjon ved OUS.
Her kan du lese mer om Spesialsykehuset for epilepsi (SSE).
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Operasjonssykepleierne på Øyeavdelingen