Radiografi er et viktig ledd i utredningen til mange av pasientene som flere ganger i livet er innom helsevesenet. Det er lett tilgjengelig, går i all hovedsak raskt å gjennomføre, og kan avdekke de aller fleste sykdommer. Siden behovet for avbildning har økt med årene, har også teknologien utviklet seg. Da har de ulike spesialiseringene blitt splittet opp, som vi kaller for modaliteter.
Tekst av: Morten Borgen, radiograf, Nukleærmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål, på vegne av Fagspesifikt Nettverk for Radiografi. Foto:
De ulike modalitetene
Et eksempel på en modalitet er nukleærmedisin. Andre modaliteter er CT, MR, røntgen, stråleterapi, angiografi og ultralyd. Ulike modaliteter er veldig gode på å utfylle hverandre, som er mye av grunnen til at pasientene ofte er innom forskjellige modaliteter under utredning av samme sykdom.
Det er ikke alle som vet helt hva en radiograf er, eller at vi finnes i det hele tatt. Selv visste jeg ikke at radiografi fantes og var en egen yrkesgruppe før jeg søkte meg inn på utdanningen. Det tok ikke lang tid før jeg visste at det var dette jeg ville bli.
Spennende arbeidshverdag
Arbeidshverdagen til en radiograf kan variere i svært stor grad, avhengig av hvilken modalitet vi jobber på. Røntgen og CT utfører undersøkelser som går veldig raskt, og kan derfor ta imot et større antall pasienter. Nukleærmedisin, MR, stråleterapi og angiografi utfører undersøkelser som tar mer tid, og har derfor et mindre antall pasienter i løpet av en arbeidsdag. Ved noen arbeidsplasser kan radiografene rullere i flere modaliteter.
Andre mener at radiografene bør holde seg til en modalitet ad gangen for å tilspisse kompetansen.
Les mer: OUS har sitt eget Bildeforskningssenter – ImTECH
Ved enkelte modaliteter krever videreutdanning utover de tre årene det tar for å ta en bachelor i radiografi. Det er sjelden lett å bestemme seg for hvilken modalitet en vil arbeide med, siden alle er interessante på hver sin måte.
Viktige egenskaper
En viktig egenskap for en radiograf er evnen til å skape en relasjon mellom seg selv og pasientene. Å kunne kommunisere med og lese kroppsspråket blir viktig for å kunne ivareta pasientomsorg og å utføre gode undersøkelser.
Pasientene har forskjellig bakgrunn med varierende omsorgsbehov, derfor er det er viktig å kunne være fleksibel. Mange undersøkelser krever godt samarbeid mellom radiograf og pasient, og da er gode kommunikasjonsferdigheter nødvendig.
En radiograf arbeider også tett opp mot andre yrkesgrupper. Kommunikasjon med radiologene som gransker bildene vi tar, er også veldig viktig.
Les også: Screening fanger opp utvidelse av livpulsåren

Det er også radiologene som vurderer henvisningene som kommer inn, og bestemmer hvilke protokoller som skal brukes. Radiografene blir ofte konsultert om bildeteknikker og praktisk utførelse i disse vurderingene.
Sykepleiere, bioingeniører, medisinske fysikere og anestesi-team er typiske arbeidsgrupper som arbeider tett sammen med radiografene.
Radiografene er også en viktig del av sykehusets traumeteam.
Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner er viktige hos en radiograf.
Kompetanse og utvikling
Faglig kompetanse er viktig i hele helsevesenet, og radiografi er intet unntak. Grunnlaget for hele vår yrkesutførelse er kunnskap rundt medisinsk bruk av stråling.
Derfor skal vi kunne mye om strålefysikk og strålebiologi. For å kunne vite hva vi tar bilder av, hvordan og hvorfor, må vi ha god kunnskap om anatomi, fysiologi og patologiske tilstander.
Evnen til å mestre maskineri og medisinsk utstyr er også nødvendig.
Teknologisk utvikling går svært fort, så det er viktig å kunne klare å holde seg oppdatert. Maskinene må til stadighet oppgraderes og byttes ut, og da følger også ny opplæring ved jevne mellomrom.
Nye avbildningsteknikker oppdages og utvikles, og vi må kontinuerlig følge denne utviklingen.
Det kan være en utfordring, men det er også noe av det som gjør faget vårt så spennende.
Her kan du lese om flere behandlinger og screeninger som radiografene gjør på Oslo universitetssykehus:
Diagnostisk forløp for pasienter med uspesifikke symptomer