Alle har hørt om «eldrebølgen», men ikke alle er klare over at antallet personer med akutte og mer langvarige smerter øker med stigende alder. I Norge sliter 30 prosent av den voksne befolkningen fra 18 til 60 år med langvarige smerter. Det er flere kvinner enn menn som har slike smerter.
Tekst: Harald Breivik, overlege ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Foto: OUS, Shutterstock.
Eldrebølgen handler ikke bare om at vi blir flere eldre i Norge. Mange eldre vil leve lenge med smerte, ofte er de vanskelige å behandle. Omtrent 50 prosent av kvinnene i alderen 65-70 år har langvarige smerter. Men blant kvinner på sykehjem ligger tallet på hele 80 prosent.
Eldre er en sårbar gruppe
Denne «smertetsunamien» blant eldre skyldes blant annet at eldre blir mindre fysisk aktive med alderen. Det er godt dokumentert at jevn fysisk aktivitet forebygger smerteplager og kan holde smerter ved slitasjegikt i sjakk.
Mindre aktivitet fører ofte til vektøkning, og overvekt er en kjent risikofaktor for langvarige smerter. Dette er fordi belastning på ledd øker og fordi fysisk aktiviteter minker.
En annen risikofaktor for å utvikle langvarige smerter er søvnforstyrrelser. Eldre sover dårligere, og det gjør at smertene oppleves tyngre.
Det å måtte sove med smerter – det er et mareritt, er et kjent utsagn fra eldre som har smerter og søvnproblemer.
Lavere stemningsleie og depresjon er også vanlig hos eldre. Depresjon forsterker lidelsen ved langvarige smerter fordi det lett fører til at pasienten ikke orker tenke på fysisk aktivitet, og regner med at alt bare blir verre.
«Verste-fall-tenkning» (katstrofetanker) er en nesten normal reaksjon når eldre opplever smerter som varer og varer:
- De ser for seg en tilværelse i rullestol og på pleiehjem.
- De kommer inn i vonde sirkler og taper gnist og livsmot.
- De gir opp, orker ikke å gjøre fysisk aktivitet/trening, og de blir vanskelig å hjelpe/rehabilitere tilbake til et normalt aktivitets- og livsmønster med god livskvalitet.
Vanskelig å behandle
Generelt vil mange vanlige somatiske lidelser hos eldre, som ulike typer og grader av hjertesykdom, lunge-sykdommer og nyresvikt, forsterke risikoen for å utvikle langvarige smerte.
Smertelindrende medikament som paracetamol kan dempe akutte kortvarige smerter hos eldre, like godt som hos yngre.
NSAIDs som ibuprofen (for eksempel Ibux) og diklofenak (for eksempel Voltaren) virker også på eldre, men det er mer risiko for alvorlige bivirkninger som blødende magesår, hjerteinfarkt og slag.
Les også: Ryggmargsstimulering kan redusere smerter og forbedre livskvalitet
Men opioider, også de såkalte svake opioidene kodein og tramadol, gir oftere plagsomme bivirkninger og forstoppelse (obstipasjon) hos eldre. Opioider øker også risikoen for at pasienten faller.
Når det hender, har fall oftest store, dramatiske virkninger på eldre sin allmenntilstand.
Et «snuble-i-teppe-fall» kan føre til hoftebrudd (collum femoris fraktur) og er ofte begynnelsen på slutten av livet for en eldre kvinne.
Amitriptylin (Sarotex) i små doser kan hjelpe langvarige smerter hos yngre voksne, men amitriptylin øker risikoen for nedsatt kognitive funksjoner, svimmelhet, og kan forsterke en demensutvikling hos pasienter over 70 år.
Det samme gjelder de andre antidepressiva som forskrives mot langvarige smerter (for eksempel duloksetin- Cymbalta). Slike antidepressiva øker dessverre risiko for uklarhet og økt risiko for å falle.
Uheldig blanding av medisiner
Eldre pasienter får ofte flere ulike medisiner for ulike grunnsykdommer. Det kan oppstå uheldige interaksjoner mellom smertelindrende medisiner og mange andre medisintyper pasientene bruker for å lindre somatiske (og psykiske) diagnoser/lidelser.
Dette gjør medisinbehandling av langvarige smerter hos eldre enda vanskeligere enn det er hos yngre voksne pasienter. Pasienter innlagt på sykehjem/pleiehjem skal ha regelmessig medisin-revurdering, nettopp for å unngå slike uheldige til risikable medisinkombinasjoner.
Prøv å forebygge!
Vi må gjøre det vi kan for å forebygge og redusere risiko for langvarige smerter hos eldre. Verdens helseorganisasjon (WHO) har et program for oppmuntring til «healthy aging»: at friske voksne er bevisste på hvordan de kan redusere risiko for vanlige plager og sykdommer når de blir eldre.
Les også: Smerte – et symptom, en sykdom og en diagnose
Kjernen i det programmet er å være fysisk aktiv: ha et treningsprogram som er så enkelt at det kan gjennomføres hver dag. Gå, sykle, og heldig er de som kan bruke sin sykkel til og fra arbeidssted. Men også daglige spaserturer på en halvtimes tid gjør underverker.
Fysisk aktivitet
Nylig ble fysisk aktivitet omtalt som «mirakelmedisin uten bivirkninger» i en redaksjonell kommentar i British Medical Journal.
Økt, veiledet fysisk aktivitet vil virke gunstig også på eldre med smerter, selv om det ofte er vanskeligere å få til. Kyndige og erfarne fysioterapeuter kan hjelpe.
Treningsformer
Yoga, pilates og lignende kan gjøre det lettere for eldre å komme i gang med langsomt økende fysisk treningsprogram. Svømming og kondisjonstrening i varme svømmebaseng kan være lettere å få til, og det vil oppleves meningsfylt og effektivt for pasientene.
Sunt kosthold:
- Mer grønt og vegetabilsk.
- Mindre rødt kjøtt, gjerne mer fisk.
- Mindre mettet fett(syrer): Ulike varianter av «middelhavskost» er ikke vanskelig å få til her oppe i nord.
- Rapsolje fra norske marker er like effektivt som olivenolje fra varmere land i sør.
Det sosiale
Like viktig er det å være sosialt aktiv. De eldre som er heldige og fortsatt har en partner, må passe like godt på sin partner som seg selv. Enslige eldre kan fort bli ensomme, deprimerte, fysisk lite aktive, og da kommer de lett inn i vonde sirkler med mer smerter, mer plager, mindre fysisk og sosial aktivitet.
Livskvaliteten blir dårligere og de gir opp.
Derfor er det ofte vanskelig å hjelpe slike eldre smertepasienter.
Her kan du lese mer om Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Rapsolje har bare ca. 6 prosent mettet fett,men jeg har nylig hørt at rapsolje(kanola oil ) kan sette merker (plaque) på hjernen som ikke vil forsvinne etter en tid.
LikerLiker
Tilbaketråkk: Effektiv smertemestring via app – er det mulig?