Slik jobber vi sammen om langvarig smerte

smerteHånd

Norges største smertepoliklinikk ligger på OUS Ullevål. Hvert år tar vi i mot drøyt 1000 nye pasienter som vi prøver å hjelpe til å få et best mulig liv, selv om smerten ikke går over. Smerte er ikke bare er et symptom ved andre sykdommer og skader, men i tillegg kan være i en sykdom i seg selv, som krever særlig fokus og kompetanse hos behandlerne.

Tekst: Overlege og seksjonsleder, Anne Gina Schie Berntsen, Smertepoliklinikken, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS og Shutterstock.

Avdeling for smertebehandling ble etablert i forbindelse med sammenslåingen av OUS i 2010. I 2013 kunne vi samles i helt nyoppussede fine lokaler på Ullevål.

Dette har gjort at vi i dag er den klart største smerteklinikken i Norge og vi er også store i internasjonal sammenheng.

Kartlegger og behandler smerte

I tillegg til smertepoliklinikken har vi akuttsmerte-team både på Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål. Disse teamene består av erfarne smertesykepleiere fra vår avdeling og behandler inneliggende pasienter i samarbeid med anestesileger.

Anne G
OVERLEGE OG SEKSJONSLEDER: Anne Gina Schie Berntsen. Foto: OUS

Deres fokus er på pasienter med spesielt kompliserte smertetilstander, som etter kirurgi og traumer, samt pasienter som innlegges med akutte forverrelser av mer langvarige smertetilstander, der det ikke er aktuelt med kirurgisk behandling.

Les også: Smerte – et symptom, en sykdom og en diagnose

De deltar i smertekartleggingen og bidrar også med veiledning og medikamenthåndtering. Her hjelper de både personalet som har ansvaret for pasienten, og samtaler og veileder pasienten direkte. Sykepleierne på akuttsmerte-teamene underviser også om smerte ved OUS.

Ulike profesjoner

Smerte er ikke bare et rent kroppslig fenomen, men involverer også følelser og tanker.

Dette er noe av bakgrunnen for at smerte nå i økende grad behandles i et bio-psyko-sosialt perspektiv. Dette betyr at vi ikke bare kartlegger smerte ut fra en undersøkelse av kroppen, men også utreder pasientens psykologiske og sosiale funksjon.

Vi kartlegger i tillegg fysisk aktivitet og hvordan pasienter bruker kroppen.

Derfor  jobber det ulike profesjoner hos oss. Vi har leger med ulike spesialiteter som anestesi, nevrologi, gynekologi og fysikalsk-medisin, flere psykologer med ulik spesialisering, tre fysioterapeuter, en ergoterapeut og fire sykepleiere på poliklinikken.

Vi har en stor kontorseksjon med helsesekretærer som er de første pasientene møter ved vår smertepoliklinikk.

SmerteDiagnose

Pasientene har hatt smerter i mange år

Langvarig smerte har ofte stor innvirkning på pasienters liv. Når pasienter kommer til oss, har de hatt sin smertetilstand i 10 år i gjennomsnitt.

Dette betyr at de har ofte vært utredet mange steder og gjentatte ganger i helsevesenet. Mange har ikke fått en diagnose eller en forklaring på hvorfor de har smerter. Dette oppleves som svært frustrerende, og en del er redde for at de kan ha farlige sykdommer som ikke er blitt oppdaget.

Flere av dem har ikke kommet i gang med utdannelse eller jobb, eller de har falt ut av disse aktivitetene på grunn av smertene. Dette fører ofte til økonomiske problemer og ikke minst sosial isolasjon, noe som igjen forsterker problemene.

Les også: Ryggmargsstimulering kan redusere smerter og forbedre livskvalitet

Tverrfaglig utredning og kartlegging

Med dette som bakgrunn tilbyr vi en tverrfaglig utredning til pasienter med sammensatte smertetilstander. Det er ikke alle som har behov for dette. Tverrfaglig utredning og kartlegging av lege, fysioterapeut, psykolog og sykepleier.

Hvor mange av de ulike behandlerne som deltar rundt den enkelte pasienten avhenger av problemstillingen.

Vi tilbyr noen pasienter  en oppfølging hos oss over en tid, mens for andre ganger kan behandlingen skje hos fastlege sammen med for eksempel psykolog og fysioterapeut i kommunen. Dette har også med hvor pasienten bor.

Vi tar imot pasienter fra hele Helse Sør-Øst og noen også fra andre helseregioner, slik at avstand noen ganger gjør at behandling og oppfølging ikke kan skje ved OUS.

Vi følger opp medisinbruken

Medikamenter har også en plass i behandlingen av langvarige smerter. Vi har spesiell kompetanse på utredning og behandling av langvarige nervesmerter. Her har både medikamenter og mer invasiv (innoperering av ryggmargsstimulator) behandling sin plass.

Vi har erfarne smertesykepleier som kan følge opp pasientene når de prøver ut nye medikamenter. Dette gjør pasienter føler seg tryggere og kan diskutere eventuelle bivirkninger med den sykepleieren som følger opp.

Vi har gode erfaringer med dette tilbudet og pasientene setter pris på  god oppfølging under utprøvingen.

Forsiktige med opioder

Smertemiljøet i Norge har i alle år vært forsiktige med å bruke opioider, morfinliknende preparater, som behandling av langvarig smerte.

USA er blant landene som har gjort det motsatte. De siste årenehar dette ført til enorme problemer i USA, hvor flere dør av opioid-overdoser enn i trafikkulykker.  Slike preparater har liten plass i vår behandling av langvarige smertetilstander.

Mange av pasientene som henvises til oss, bruker store doser opioider. Likevel har de sterke smerter som gir dem et dårlig liv med stort funksjonstap og svært forstyrret søvn. I tillegg har de mange bivirkninger som slike preparater gir, som hormonforstyrrelser, forstoppelse, kvalme, dårlig matlyst, redusert kognitiv funksjon (forstyrrelse av konsentrasjon og hukommelse).

Her kan vi tilby veiledet nedtrapping av medikamentene med hjelp fra lege og eventuelt sykepleier.

Noen pasienter klarer ikke å trappe ned hjemme på egenhånd. Da kan de legges inn for nedtrapping, og noen ganger overgang til andre typer morfinpreparater som metadon eller subutex.

Nedtrappingen gjøres i tett samarbeid med Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA). Både metadon og subutex har gode smertestillende egenskaper og gir bedre og jevnere smertelindring gjennom døgnet. De er også gunstige i forhold til utvikling av toleranse og ugunstig doseøkning.

Forsker og sprer kunnskap

Avdelingen har også to kompetansetjenester. Den ene er Nasjonal kompetansetjeneste for nevropatisk smerte (NaKoNev) og den andre er Regional kompetansetjeneste for smerte (ReKS). Dette er ikke behandlingstjenester men de driver med forskning og fagutvikling intern, arrangerer kurs for hele regionen og har ansvar for kunnskapsformidling.

Blant annet har ReKS ansvar for den tverrfaglig utdanningen innenfor smerte i samarbeid med Universitetet Sør-Øst Norge (USN) i Drammen.

ReKS deltar også i etterutdanning av legespesialister innenfor kompetanseområde smerte i samarbeid med legeforeningen. Noen ganger arrangerer de også åpne temamøter for pasienter, deres pårørende og helsepersonell for informasjon og diskusjon om behandlingen av langvarig smerte.

Se mer på Avdeling for smertebehandling OUS sin Facebook-side.

 

 

 

3 kommentarer om “Slik jobber vi sammen om langvarig smerte

  1. Tilbaketråkk: Kan vi gi bedre smertebehandling?

  2. Tilbaketråkk: Finnes det en magisk medisin for barn?

  3. Tilbaketråkk: Hvordan påvirkes foreldrerollen når det nyfødte barnet føler smerte ved berøring og stell?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s