Hypnose har et ufortjent dårlig rykte. Visste du at medisinsk hypnose kan gjøre pasienter tryggere før operasjoner og føre til at smertene etter operasjonen blir mindre?
Tekst: Silje Endresen Reme, psykologspesialist ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus. Foto: OUS og Shutterstock.
Medisinsk hypnose utført av trent og profesjonelt helsepersonell kan ofte være et nyttig verktøy, for eksempel når en pasient skal gjennom smertefull medisinsk behandling, for å håndtere tannlegeskrekk, og for å lindre akuttsmerter hos barn.
I forskningslitteraturen er medisinsk hypnose hyppig omtalt og undersøkt. Hypnose har vist seg å ha aller best effekt på å lindre smerter.
Pasienten mister ikke kontrollen
Ordet «hypnose» kommer fra gresk og betyr «søvn». Hypnose kan også minne litt om søvn, men først og fremst handler hypnose om en svært fokusert oppmerksomhet. Når en person blir hypnotisert, snevres bevisstheten til personen inn og sanseinntrykkene stenges ute.
Samtidig beholder personen kontakten med den som hypnotiserer og han/hun har en økt mottagelighet for inntrykk (suggestibilitet) fra hypnotisøren.
Hele tiden bevisst og våken
Det finnes mange myter om hypnose. Noen er redde for at de vil bli bevisstløse under hypnosen og ikke huske hva som har skjedd etterpå, mens andre er redde for å bli forvandlet til for eksempel en kaklende kylling.
Det er ofte viktig at vi forklarer for pasientene hva hypnose er og ikke er. Hypnose er ikke noe som kan gjøres på deg mot din vilje. Det er heller ikke slik at du mister kontrollen og kan bli påvirket til å gjøre ting du ellers ikke ville ha gjort.
Du er hele tiden bevisst/våken og du kan velge å følge instruksjonene/suggesjonene du får eller du kan la være å følge dem. Etterpå vil du også huske alt som har hendt.
Hypnose kan best sammenliknes med følelsen av å bli så oppslukt av noe man leser eller ser på film at du ikke får med deg andre ting som foregår rundt deg.
Våre forventninger påvirker smerte
Nøyaktig hvordan hypnose virker for å kunne lindre smerter er det fremdeles uenighet om. Enkelte studier tyder på at det kan handle om en persons forventninger.
Forventningene våre påvirker nemlig hvordan vi opplever smerte, noe som blant annet effektene av placebo og nocebo illustrerer godt.
Les også: – Vi gjør OUS til et ledende kreftsenter i Europa
Placebo handler om effekten av positive forventninger, mens nocebo viser til effekten av negative forventninger. En rekke studier har vist at dersom du tror du får et smertestillende medikament, når du egentlig kun får saltvann (narremedisin), opplever du betydelig mindre smerte.
Forventer du derimot at noe kommer til å gjøre vondt, så vil det som regel gjøre vondere enn om du ikke hadde hatt disse tankene. Medikamenter kan oppheve placeboeffekten, mens nocebo (negative forventninger) kan oppheve effekten av et smertestillende medikament.
Forventningene våre har altså stor betydning og styrer både kroppslige prosesser i oss, samt hvordan vi oppfatter verden rundt oss.
Mange brystkreftpasienter gruer seg før operasjon
Pasienter som skal opereres, har ulike forventninger før operasjonen. Noen er spente, andre gleder seg til å få operasjonen overstått. Andre igjen kan være plaget med negative forventninger i form av katastrofetanker og angst.
Forskning viser at slike katastrofetanker øker sannsynligheten for at pasienten får sterkere akutte og langvarige smerter etter operasjonen.
Kirurgi på pasienter med brystkreft er et godt eksempel på dette. En del av disse pasientene vil i løpet av de første dagene etter operasjonen være plaget av sterke smerter, kvalme, oppkast og tretthet.
I flere studier fra USA har hypnose før operasjon for denne gruppen kvinner vist seg å ha veldig god effekt. En kort behandling med hypnose før operasjon ga kvinnene betydelig mindre smerter, kvalme og utmattelse etter operasjonen.
I tillegg tok operasjonen kortere tid og kvinnene hadde behov for mindre smertestillende medikamenter etterpå.
Resultatene tyder på at hypnose virket gjennom å gi kvinnene en endring i forventningene til operasjonen. Det vil si at hypnosen virket fordi den ga kvinnene en sterkere forventning og tro på at operasjonen kom til å gå bra.
Ved å gi kvinnene instruksjoner/suggesjoner som roet angsten og styrket troen på mestring, fikk de et bedre utgangspunkt for å håndtere situasjonen de var i.
Kvinnene ble også oppmuntret til å gjøre hypnosen på egenhånd. Dette ga dem et verktøy for å håndtere aktivt en situasjon hvor man ellers ikke kan gjøre så mye.
Les også: Smerte – et symptom, en sykdom og en diagnose
Pasienten får mer tro på mestring
Hypnose ser dermed ut til å virke ved at den styrker troen på mestring hos pasienten.
Er dette bare en forsterkning av placeboeffekten? Ikke helt. Flere studier har vist at selv om opiatreseptorene blir blokkert, så består effekten av hypnose.
Det tyder på at hypnose virker via et annet system enn smertelindringen vi får av placebo. I tillegg gir hypnose bedre resultater enn andre psykologiske teknikker for å redusere smerter etter operasjon.
Det er altså noe ved hypnose som ser ut til å virke bedre enn andre tilnærminger, og som vi ikke fullt ut forstår enda.
Effekten av hypnose før operasjon (pre-operativ hypnose) hos kvinner med brystkreft har aldri vært undersøkt systematisk i Norge, men det skal vi undersøke nå.
Med finansiering fra Kreftforeningen, vil vi undersøke om den pre-operative hypnosen som ga så gode resultater i USA, også kan hjelpe pasienter med brystkreft her hjemme.
Dersom vi ser de samme effektene i den norske studien, kan hypnose bli et trygt og nyttig supplement til pasienter som skal opereres også i Norge.
I vårt prosjekt vil vi også undersøke om hypnosen sammen med en web-basert psykologisk oppfølging etter operasjonen kan forebygge at kvinnene med brystkreft ender opp med langvarige smerter og utmattelse.
Målet vårt er å bidra til at kvinnene får bedre funksjon og livskvalitet. Deltakerne i studien vår får flere nyttige verktøy i form av korte videoer om stress og bekymring, hvordan de kan kommunisere om sykdommen med sine nærmeste, seksualitet, kosthold og arbeid.
På denne måten vil kvinnen få en mer helhetlig behandling av sykdommen, som også inkluderer de psykologiske aspektene og behovene vi vet er sentrale i utviklingen av langvarige post-operative smerter og andre senskader.
Referanser
Spiegel, D. (2007). The mind prepared: hypnosis in surgery. J Natl Cancer Inst, 99(17), 1280-1281.
Montgomery GH, David D, Winkel G, et al. The effectiveness of adjunctive hypnosis with surgical patients: a meta-analysis. Anesth Analg 2002;94(6):1639-45
Kekecs Z, Nagy T, Varga K. The effectiveness of suggestive techniques in reducing postoperative side effects: a meta-analysis of randomized controlled trials. Anesth Analg 2014;119(6):1407-19.
Lang, E. V., Benotsch, E. G., Fick, L. J., Lutgendorf, S., Berbaum, M. L., Berbaum, K. S., . . . Spiegel, D. (2000). Adjunctive non-pharmacological analgesia for invasive medical procedures: a randomised trial. Lancet, 355(9214), 1486-1490.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Ryggmargsstimulering kan redusere smerter og forbedre livskvalitet