Smerte – et symptom, en sykdom og en diagnose

Eldrepar.jpg

Det er vanskelig å forklare hva smerte er. Er det et nervesignal? En følelse? En tanke? Vel, vi pleier å si at smerte er en opplevelse som kan oppstå på grunn av et nervesignal, hva vi føler, og hvordan vi tenker. Men smerte er hverken et nervesignal, en tanke eller følelse alene. Derfor er det komplisert å behandle smerte. Medisiner er ikke alltid løsningen, slik vi ofte tror.

Tekst av: Anestesilege og professor Audun Stubhaug og smertesykepleier Tone Marte Ljoså, Avdeling for smertebehandling, OUS. Foto: OUS og Shutterstock.

Smerte er en opplevelse og et symptom. Den er subjektiv og personlig. Det vil si at det bare er den personen som opplever smerte, som kan vite hvordan smerten kjennes.

Det er vanskelig for helsearbeidere å vurdere om det er vondt, og hvor vondt det gjør, bare ved å se på pasienten. Vi er nødt til å spørre pasientene om hvordan de opplever smerten.

Stubhaug_Losjø
AVDELING FOR SMERTEBEHANDLING: Tone Marte Losjå og Audun Stubhaug. Foto: OUS

Definisjon av smerte

IASP, en internasjonal organisasjon for smerteforskning og smertebehandling, definerer smerte slik: «En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade».

Denne definisjonen kan være litt vanskelig å forstå. I bunn og grunn slår IASP fast at smerte er en opplevelse som kan oppstå på grunn av et nervesignal. Men slik er det ikke alltid. Vi kan også oppleve smerte uten at det er noen vevsskade og nervesignal.

Personer kan ha smerte, uten at vi finner noe galt med hverken nervesystemet eller der de har vondt. Smerten er også en emosjonell opplevelse.  Det betyr at den påvirkes av hva vi føler når vi opplever smerte.

Hvis vi for eksempel er redde eller deprimerte, oppleves smerten ofte sterkere og mer ubehagelig. I tillegg har smerte et kognitiv aspekt. 

Hvordan vi tolker smerten, farlig eller ufarlig, eller husker en liknende smerte som grusom eller noe vi kan takle, har også stor betydning for hvordan vi opplever smerten.

Les også: Huden er kroppens største organ

Et historisk smerte-blikk

Gjennom historien finner vi mange ulike forklaringer på smerte. De greske filosofene mente at smerte var en følelse på lik linje med glede eller sinne. I middelalderen trodde mange at smerte var en straff fra gud.

  • På 1600 – 1900-tallet var forskerne mest opptatte av smerte som et nervesignal. Men på 1960-tallet kom portteorien, som foreslo at nerveceller i ryggmargen kunne slå av og på styrken av smerte både med signaler fra kroppen, men også fra hjernen.
  • På 1970-tallet var det fokus på den såkalte biopsykososiale modellen. Den legger vekt på at en pasient er mer enn en kropp der noe er galt. Sykdom og helseproblemer må sees i en helhetlig sammenheng, der fysiske, psykiske og sosiale faktorer må tas med i vurderingen.
  • Hjernenettverksteoriene fra 1990- og 2000-tallet satte fokus på hjernens betydning for opplevelse av smerte.

I dag forklarer vi smerte som en multidimensjonal opplevelse med sensoriske, emosjonelle og kognitive aspekter. Smerteopplevelsen kan altså oppstå på grunn av et nervesignal, hva vi føler, hvordan vi tolker og hva vi husker.

Vi har mange ulike typer smerte. Ulike typer smerte trenger ulike tilnærminger. La oss se på noen vanlige smertetyper, og hva vi kan gjøre for å lindre dem.

rosaAnkel
AKUTT SMERTE: Brukket ankel. Foto: Shutterstock.

Smerter som varer kort

Akutt smerte er smerte som nylig har oppstått, og varer ikke så lenge. Smerten kan vare i bare noen sekunder eller opptil tre måneder. Akutt smerte regnes ofte som et alarmsystem; et signal som skal varsle om truende skade. Akutt smerte får vi når vi kommer borti en varm kjele med hånden, når vi tråkker feil og får vondt i ankelen, eller når vi får plutselige magekramper.

Så og si alle mennesker opplever akutte smerter flere ganger i livet, og bortimot to av tre nordmenn opplever plagsom akutt smerte etter operasjon.

Når pasienter har akutt og plagsom smerte, går vi gjerne raskt i gang med behandling. Ofte behandler vi med medikamenter. Vi er ikke redde for å bruke sterke morfinlignende stoffer mot akutte smerter hos pasienter på sykehus. Medikamentet skal jo bare brukes en relativt kort periode.

Akutt smerte kan vi også lindre med lokalbedøvelse, som hos tannlegen, eller med epiduralbedøvelse til fødende.

Smerter som varer lenge

Langvarig smerte har vart en stund, ofte lengre enn tre måneder. Eksempler på dette er leddsmerter ved slitasjegikt, eller muskelsmerter i rygg og nakke.

Omkring 30 prosent av voksne i Norge lever med langvarig smerte. Smertene er en belastning for dem som har vondt, og for samfunnet ellers.

Langvarig smerte fører til mye sykefravær og uførhet, og koster dermed samfunnet store summer. Det er ikke alltid lett å finne årsaken til at noen har langvarig smerte. Da finner vi ikke skader eller feil, selv om vi undersøker pasienten grundig.

I det nye diagnoseklassifiseringssystemet til Verdens Helseorganisasjon (ICD 11), blir ulike typer langvarig smerte klassifisert som egne diagnoser. Dermed anerkjennes langvarig smerte endelig som en sykdom i seg selv. Dette er viktig!

Les også: – Vi behandler akutte smerter under og etter sykehusoppholdet

Når pasienter har langvarige smerter, tenker vi annerledes enn når vi behandler akutte smerter. fysio.jpg

Ved langvarig smerte gjør vi tiltak for at pasienten skal fungere bedre i dagliglivet.

Pasienten skal kunne fortsette å jobbe og drive med fritidsaktiviteter, bearbeide vonde følelser og tanker som gjør smerten verre og dagliglivet vanskeligere.

Og vi tenker oss nøye om når det kommer til medikamenter. Her må vi balansere smertelindrende effekt opp mot bivirkninger av medikamentet som er ubehagelige, reduserer aktivitet, påvirker følelseslivet, og gir dårlig hukommelse og konsentrasjonsevne.

Ikke-medikamentelle tiltak som samtaleterapi, trening, tilpasning av aktivitetene, avslapping og mestringsteknikker blir viktige.

I Norge forsøker vi å slutte med å kalle en smerte for kronisk. «Kronisk» har et unødvendig negativt drag over seg. Med «kronisk» tenker man lett at «denne smerten må jeg leve med resten av livet». For mange kan dette bli feil.

Det er nemlig ikke slik at en smerte som varer lenge, nødvendigvis aldri blir bedre eller går over. Derfor liker vi bedre å si at smerter er langvarige.

Smerte fra ulike deler av kroppen

Nociseptiv smerte oppstår når du får en skade i huden, i muskler eller i ben. Den nociseptive smerten kan vi lett forstå. Et stort sår eller beinbrudd gjør veldig vondt, og vi ser skaden.

Når vi behandler nociseptiv smerte, tar vi hensyn til om smerten er akutt som ved skader eller langvarig som ved slitasjegikt.

Nevropatisk smerte kan oppstå når du får en skade eller sykdom rammer nervesystemet ditt. Eksempler på nevropatisk smerte er skader i ryggmargen ved en ulykke, eller når sykdom som diabetes eller cellegiftbehandling for kreft skader nervefibre.

Nevropatisk smerte kan være voldsom og ubegripelig. Du kjenner en lynende smerte når en kald vind treffer ansiktet ditt, eller det gjør vondt når genseren berører huden. Ofte er det ingen synlig skade eller årsak. Likevel gjør det vondt.

Nevropatisk smerte kan vi av og til lindre med medikamenter som også brukes for depresjon og epilepsi.  Det er ikke fordi personer med nevropatisk smerte er deprimerte eller har kramper, men fordi disse medisinene har en smertelindrende effekt for noen. Dersom skaden er i nerver nær huden, kan plaster med lokalbedøvelse eller chili lindre.

Nevromodulering er bruk av elektriske impulser for å hemme smerteopplevelsen. Stimulering i huden (TENS) eller ryggmargen (ryggmargstimulering) er teknikker som er aktuelle for enkelte.

Nevropatisk smerte som har vart lenge, behandler vi etter prinsipper for langvarig smerte: Med ikke-medikamentelle tiltak som gir pasienten bedre fysisk, psykisk og sosial funksjon.

Alle har et forhold til smerte

Smerte er nødvendig for oss. Ingen går gjennom livet uten å oppleve smerte. Som oftest takler vi smerteplagene selv og oppsøker ikke hjelp i helsevesenet. Alle helsearbeidere møter pasienter med smerte, fordi smerte er et vanlig tegn på skader og sykdom.

Men smerte er ikke bare smerte. Det finnen ulike typer smerte, som krever ulike tilnærminger og tiltak. Vi har gode metoder for å behandle akutt smerte. Ved langvarig smerte må vi unngå at behandlingen i seg selv gir tilleggsproblemer og bivirkninger.

Målet er å forbedre pasientens funksjon og livskvalitet. Psykologiske teknikker, trening og tilpasning i dagliglivet som gir økt mestring, er en viktig del av behandlingen ved ulike typer smerte.

Her kan du lese mer om Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus.

Her kan du lese mer om Regional kompetansetjeneste for smerte (ReKS).

Fra OUS internett: «Hvorfor får vi smerter og hva kan vi gjøre med det?

10. oktober, 2019: Temakveld om langvarig smerte, Rikshospitalet

5 kommentarer om “Smerte – et symptom, en sykdom og en diagnose

  1. Edgar Wammervold

    Jeg registrerer med interesse at fagpersoner innen smerteområdet ikke ønsker å bruke ordet kronisk om smerte men vil heller bruke betegnelsen langvarig smerte. Dette er jeg enig i
    Og da foreslår jeg at dere i samme slengen bytter ordet slitasjegikt med artrose. Ordet slitasjegikt kan gi noen feilaktige assosiasjoner.

    Liker

  2. Tilbaketråkk: Mindre smerter med hypnose før operasjon

  3. Tilbaketråkk: Ryggmargsstimulering kan redusere smerter og forbedre livskvalitet

  4. Tilbaketråkk: Slik jobber vi sammen om langvarig smerte

  5. Tilbaketråkk: Smerte hos eldre er vanlig og vanskelig

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s