Ernæring har betydning for barns helse, vekst og utvikling. Ved sykdom er det vanlig å spise lite, og mange diagnoser og tilstander kan gjøre det vanskelig for barn å spise nok. Da blir ofte ernæring gjennom sonde nødvendig. Vi ser at små barn som får ernæring gjennom sonde kan miste viktige erfaringer med spising og måltider.
Tekst: Nina Løvhøiden og Kjersti Birketvedt, Seksjon for Barneernæring ved OUS Rikshospitalet. Foto: OUS og Pia Wall, Knappenforeningen.
Hvem får ernæring gjennom sonde?
Nesesonde er et mykt rør som legges gjennom neseboret og ned til magesekken. Nesesonde brukes når det er behov for ernæring gjennom sonde i en kortere periode.
FORFATTERE: Kjersti Birketvedt og Nina C. Løvhøiden. Seksjon for barneernæring ved OUS Rikshospitalet. Foto: OUS.
Gastrostomi er en åpning gjennom huden inn til magesekken. Den sees som en liten plastknapp på magen, og mange kaller gastrostomi for «knapp». Den vanligste metoden som brukes for å anlegge gastrostomi, er perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG).
Gastrostomi anlegges når det er behov for sondeernæring over litt lengre tid, i måneder eller år.
De fleste som har nesesonde eller gastrostomi, spiser mat gjennom munnen i tillegg.
Å lære å spise
Friske barn har mange måltider i døgnet og går gjennom mange faser for å lære å spise. Dette kaller vi spiseutvikling som er et samspill mellom biologisk modning, barnets erfaringer og aktiv læring.
Her kan du se filmen om «Hvordan får barnet et godt forhold til mat og måltider?»
Etter de første månedene med amming eller melk på flaske, lærer barnet å like forskjellige smaker og å beherske gradvis mer avanserte konsistenstyper. Det er mye som skal erfares og læres gjennom utviklingen «fra pupp til pizza».
Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker/K.Birketvedt
Behandlingsinduserte spisevansker
Sondeernæring kan være livsviktig. Men vi ser at de som får ernæring gjennom sonde i lengre tid kan gå glipp av vanlige erfaringer med mat og måltider.
Noen ganger fører ernæringsbehandlingen eller annen medisinske behandling til vedvarende spisevansker.
Vi kaller dette behandlingsinduserte spisevansker.
Hvordan kan vi hjelpe barn som får ernæring gjennom sonde til å spise selv?
For å jobbe med spising og drikking hos barn som har sonde, må vi være sikre på at barnet ikke feilsvelger.
Passe mye mat i sonden
Noen barn får så mye ernæring i sonden at de mister matlysten og/eller begynner å kaste opp. Barnet bør spise og drikke det de er i stand til, og få sondeernæring som «det lille ekstra» de trenger.
Av og til ser vi at barnet får bedre vektøkning til tross for at vi reduserer sondematen, fordi det slutter å kaste opp. Mange begynner å spise mer selv når vi reduserer på ernæringen som gis i sonden.
Tilby egnet mat og drikke i gode måltider
Vi må finne frem til mat og drikke som barnet klarer å svelge, og som de liker og er interessert i. Det kan for eksempel ha behov for flytende næring eller konsistenstyper som grøt, puré og most mat selv om de er over spedbarnsalderen.
Brød har en vanskelig konsistens, og er ofte en matvare vi må vente med å tilby til barn som mangler spiseerfaring.
Måltider med et hyggelig fellesskap med andre, der barna får prøve mest mulig på egen hånd og slipper å oppleve press og tvang, er også nødvendig for matlyst og måltidsglede.
Å «spise» i måltidene
Friske barn lærer å spise i måltidene. De erfarer å være sultne før måltidet, og at de blir passe mette etter å ha spist.
Barn som ernæres i en sonde lærer ikke alltid dette. Noen får sondemåltider mens de sover og andre får dem i vogna eller når de sitter i bilen. Da lærer de ikke at de må spise for å bli mette.
Vi hadde en liten jente med magesonde innlagt på avdelingen. Når hun ble sulten løftet hun opp genseren for å få mat i sonden. Hun var vant til at det var sondeernæringen som gjorde henne mett.
Vår oppgave er å hjelpe barna å lære at når de er sultne, så kan de bli mette av å spise – i munnen!
Derfor anbefaler vi at sondemåltider gis i tilknytning til spisemåltider/spiseaktiviteter. Da vil også de barna som spiser lite erfare å bli mette i måltidene, selv om det er fra sondematen.
Tverrfaglig samarbeid
Kliniske ernæringsfysiologer inngår i det tverrfaglige arbeidet rundt barn med spisevansker.
Spise- og ernæringsvansker hos barn er ofte komplekse, både med tanke på årsaker og hvilke tiltak som er nødvendige for å hjelpe barna og foreldrene videre.
Gjennom tverrfaglig samarbeid ivaretas både de medisinske, ernæringsmessige og pedagogisk-/psykologiske aspektene.
Oslo universitetssykehus har to team som arbeider med barn med spisevansker; ett på Rikshospitalet som mottar henvisninger fra hele landet og ett på Ullevål som jobber med barn fra Oslo.
Utarbeidelse av prosedyre for barn med gastrostomi
En tverrfaglig arbeidsgruppe ved OUS jobber med en evidensbasert nivå 1 prosedyre for barn som får gastrostomi. Denne prosedyren sier også noe om betydningen av å ivareta barnets spiseutvikling.
Lenker:
https://oslo-universitetssykehus.no/spise
Fra ernæring gjennom sonde til spising
Gastrostomi hos barn – behandlingstekst fra Oslo universitetssykehus
Knappenforeningen (foreldreforening til barn med spisevansker), www.knappenforeningen.no
Les også: Ikke biff og rødvin til meg, dessverre…
Les også: Ny kostbehandling kan bedre mageplagene ved cøliaki
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 