Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk betennelsestilstand som skyldes opphopning av en type hvite blodceller lokalt i spiserøret. EoE kalles også «allergisk spiserørsbetennelse», fordi inflammasjonen oftest er forårsaket av antigener, det vil si proteiner, i mat.
Tekst: Vibeke Østberg Landaas, Klinisk ernæringsfysiolog, Barneavdeling for allergi og lungesykdommer, OUS.
Sykdommen ble første gang beskrevet på 90-tallet, og nær samtlige vitenskapelige artikler om EoE er publisert etter millenniumskiftet. Diagnosen er altså ganske ny, og det er mye man ikke kjenner til rundt for eksempel prognose.
Forekomsten av EoE ser imidlertid ut til å være raskt økende, og er hyppigst i vestlige land slik man også ser ved annen allergisk sykdom. Anslått forekomst er cirka 5 per 10 000 innbyggere.
Gutter rammes oftere enn jenter, og omtrent 2/3 av disse har annen atopisk sykdom som allergi, astma, eksem.
Diagnosen stilles på bakgrunn av en innvendig undersøkelse via munnen, endoskopi, og det tas biopsier fra ulike områder av spiserøret, deretter måles tettheten av de hvite blodcellene.
Særspiste barn?
Hos barn er sykdommen oftest i en tidlig fase. Spiserøret er betent, men vanligvis uten stive og innsnevrede partier. Hos voksne er den vanligste årsaken til at EoE blir oppdaget at matbiter setter seg fast i spiserøret.
Risikoen for arrvev og innsnevringer av spiserøret øker for hvert år sykdommen blir stående ubehandlet.
Spisevansker og uttalt særspisthet er blant de symptomene som hyppigst rapporteres hos barn.
Barnet bruker gjerne lang tid ved måltidene, velger myk eller flytende føde, kvier seg for å svelge eller bruker vann for å få maten ned.
Gulping og oppkast, magesmerter og dårlig tilvekst, er andre vanlige symptomer hos barn.
Fjern kilden til sykdommen
Det er viktig å komme i gang med en effektiv behandling, både for å bli kvitt symptomer, men også for å unngå at sykdommen tiltar til mer alvorlig form.
Behandlingsalternativene vi har i dag er eliminasjonsdiett, protonpumpehemmere (medisin for halsbrann) og kortikosteroider (svelget astmamedisin).
Skal man gi optimal behandling bør man finne årsaken til sykdommen, og ikke bare slå ned symptomene med medikamenter.
Medisinene fungerer så lenge de benyttes, men har bivirkninger som gjør at man helst ønsker å unngå varig bruk. Avsluttes behandling med steriodene, kommer betennelsen tilbake hos de aller fleste, vanligvis innen få måneder.
En bedre behandling er å finne ut hva som fremprovoserer øsofagitten, og fjerne denne faktoren.
Som nevnt er det allergener (proteiner) i mat som gir EoE.
Fjerner man alle allergener i maten (kun gir aminosyrebasert næringsdrikk), blir 90 % av pasientene symptomfrie og uten tegn til betennelse i løpet av bare et par uker.
Ved reintroduksjon av vanlig mat kommer betennelsen tilbake.
Les også: OUS har vedtatt en handlingsplan for ernæring
Utfordringen er å finne ut hvilken matvare man reagerer på.
Diettutredning- og behandling er detektivarbeid
Ved klassisk straks-allergi er utredningen ofte grei. Symptomene kommer direkte etter man har spist nøtter/egg/melk eller lignende og man finner antistoffer (sIgE) mot den mistenkte matvaren i serum.
Ved EoE kan symptomene komme etter flere ukers eksponering, og opplevelsen av symptomer samsvarer ikke alltid med grad av inflammasjon. I tillegg er reaksjonen ikke-IgE-mediert, og det er altså dårlig sammenheng mellom utslag i allergitester og hvilke matvarer som forårsaker EoE.
Pasientene har for øvrig ofte utslag på mat/pollen/pelsdyr e.l. i allergitester, pga annen atopisk sykdom.
- Les mer: Spise- og ernæringsvansker hos barn
«Six food elimination diet»
Ettersom man har liten hjelp av allergitester, gjøres utredningen ved at man fjerner de matvarene som erfaringsmessig oftest er årsak til EoE.
Det er flere veier til mål, men de fleste starter med å eliminere de 6 vanligste allergenene i en 12 ukers periode, etterfulgt av trinnvis reintroduksjon av én og én matvaregruppe inntil man finner riktig trigger. Evaluering av hver diettendring skjer ved gastroskopi.
Vår erfaringen ved OUS er at 2 av 3 pasienter oppnår fullstendig klinisk og histologisk remisjon med diett.
De som ikke responderer på eliminasjon av de vanligste allergenene, kan enten behandles med lokale steroider, eller gå videre med en modifisert diett.
Kumelksprotein er den klart vanligste triggeren i publiserte studier, og dette stemmer også med vår erfaring ved OUS. Mange ender imidlertid med å måtte eliminere flere matvarer som for eksempel egg, gluten eller nøtter.
Frisk med riktig diett
Lykkes man med å klarlegge hvilken type matallergi det dreier seg om, er anbefalingen varig eliminasjon, i hvert fall i flere år framover. Studier har vist at pasientene holder seg friske, uten tilbakefall av EoE, så lenge de overholder riktig diett.
Det er ikke til å stikke under en stol at både utredning og behandling av EoE har store utfordringer. Manglende biomarkører for å identifisere riktig allergen, og verktøy for å dokumentere grad av inflammasjon uten bruk av gjentatt gastroskopi er to av hovedutfordringene. 5 til 6 runder med gastroskopi er ikke uvanlig før man kan konkludere behandling. Antallet gastroskopier i det lange løp blir ikke nødvendigvis høyere med diettutprøving i forhold til medikamenter, på grunn av tilbakefall av EoE hver gang medisiner nedtrappes.
Kostveiledning er avgjørende
I tillegg er det krevende for spesielt ungdom å begynne på streng eliminasjon av matvarer de har spist hele livet. Sammenlikner man med barn med vanlige matallergier, har de oftest eliminert disse matvarene hele livet, og kjenner ikke til noen annen virkelighet.
Vår erfaring er at diettbehandling er enklest å gjennomføre hos barn, og hos motiverte voksne.
Uttesting av ulike dietter, og veiledning om aktuelle erstatningsprodukter bør gjøres av klinisk ernæringsfysiolog (kef) ved sykehuset. Eliminasjon av basismatvarer, som gluten, melk, egg og fisk medfører en betydelig risiko for feilernæring, dersom man ikke samtidig får kostveiledning.
En vellykket utredning er også avhengig av et tett og godt samarbeid mellom kef og gastroavdeling, slik at man kan evaluere diettutprøvingene fortløpende.
Selv om det er krevende for både barn og familien å gjennomføre eliminasjonsdiett, opplever vi at de fleste er motiverte og ønsker å finne ut hva som fremkaller betennelsen. Erfaringen til nå er at rundt 90 % av pasientene som henvises til KEF for behandling av EoE, velger å gjennomføre diett, og de fleste lykkes med å finne en effektiv og varig behandling av sykdommen.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Veldig informativt og velskrevet.
LikerLiker
Vet man noe om arveligheten ? Familiært ?
LikerLiker