Underernært? – Nei, hun ser da så godt ut…

Pasienter er ofte selv fornøyde med å «gå ned et par kilo», og vet ikke at det kan forverre eller forlenge sykdommen, også hos personer som i utgangspunktet er «i godt hold». Mange kunne kanskje klart å få i seg mer hvis de var klar over at ernæringen kan betraktes som en viktig brikke i den medisinske behandlingen.

Tekst av: Ingvild Paur, klinisk ernæringsfysiolog og forskningsansvarlig, Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring. Foto: Jannecke Sanne, OUS og Shutterstock.

For lavt næringsinntak gjør at pasienter tåler behandlingen sin dårligere og ligger lengre på sykehuset, men underernæring er ofte ikke synlig. Kan du se hvem som er underernært på de to bildene øverst?

Underernæring forekommer hos tykke og tynne, unge og gamle, og vi kan ikke se hvem som er underernærte. Løsningen er at vi gjør en standardisert risikovurdering av underernæring.

ingvildpaur
KEF: Ingvild Paur, forskningsansvarlig. Foto: Gunnar Lothe, UiO.

Denne vurderingen skal gjøres på alle pasienter som legges inn på sykehus eller institusjon, og på alle polikliniske pasienter som tilhører grupper med høy risiko for underernæring som blant annet eldre over 75 år, demente, psykiatrisk langtidspasienter, rusmisbrukere og pasienter med kroniske lidelser som kreft og lungesykdom.

Er du pasient eller pårørende, og ikke vet om risiko for underernæring er vurdert? Etterspør det gjerne!

Faktisk er så mye som en tredjedel av pasientene på norske sykehus i risiko for underernæring.

Har vi blitt så gode på det avanserte at vi har glemt det mest basale?

Stadig mer differensiert diagnostikk og utvikling av behandlingsmulighetene gir samlet sett bedre overlevelse og færre dødsfall av alvorlig sykdom.

Er det likevel slik at viktige basale behov hos pasienten, som ikke dreier seg om behandling av selve sykdommen, havner i skyggen av nye behandlingsteknikker?

Les også: OUS har vedtatt en handlingsplan for ernæring

Ernæring er et av de mest basale behovene for et menneske, og er like viktig når man er syk. Større fokus og mer målrettet innsats på ernæring som en del av pasientforløpet, vil kunne bedre ernæringsstatus hos pasienten.

Dette igjen forlenger overlevelse, forbedrer gjennomføring og effekt av behandlingen, og forbedrer livskvalitet for pasienter med mange ulike diagnoser.

…men man overlever jo en stund uten mat…??

Ja, friske voksne kan kanskje overleve lenge på svært lite mat. Den vesentlige forskjellen er at pasienter på sykehus er nettopp at pasientene er syke i utgangspunktet.

Når du blir syk endres behovene for ernæring, og i svært mange tilfeller øker energibehovet på grunn av selve sykdommen eller behandlingen.

Å bli frisk etter sykdom er også energikrevende, og tar rett og slett lengre tid hvis pasienten ikke får i seg tilstrekkelig med energi.

Sår etter en operasjon, et organ som skal bli friskt igjen, eller et immunforsvar som skal bekjempe en infeksjon krever at celler jobber ekstra, gror og vokser. Det krever naturlig nok mye energi, – akkurat som når et barn vokser. Får du i deg for lite energi gror vevet saktere.

Hvilken energi?

Det er mye informasjon om kosthold i media, og informasjonen som finnes er ofte motstridende og forvirrende. Enda mer forvirrende kan dette bli når du som pasient får råd som tilsynelatende strider mot de rådene som til vanlig gis fra Helsedirektoratet.

Mange vet ikke at rådene for kosthold er litt annerledes hos pasienter. Nok energi er det viktigste hos en pasient, og energi betyr kalorier.

I tillegg trenger kroppen kanskje litt mer proteiner enn vanlig fordi proteinene er byggesteiner for kroppen. Under sykdommen er derfor første prioritet å dekke energi- og proteinbehovene.

Les også: – Mor har blitt så tynn…

Vi anbefaler det vi kaller «Energi- og næringstett kost», og desserten kan være et viktig energitilskudd til mange pasienter.

Hva Energi- og næringstett kost er kan du lese brosjyren fra Seksjon for klinisk ernæring/Ernæringspoliklinikken ved OUS: Energi- og næringstett kost_SKE_OUS

Den viktigste anbefalingen er kanskje derfor å forsøke å holde vekten stabil under sykehusopphold.

For deg som vil lese mer:

På siden til Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring kan du lese mer om underernæring, finne verktøy for risikovurdering og mer litteratur om underernæring: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sykdomsrelatert-underernering-nksu

Helsedirektoratets temaside om underernæring: https://www.helsedirektoratet.no/tema/underernaering

Kronikk om kreft og underernæring i Tidsskrift for Den norske legeforening: https://tidsskriftet.no/2018/06/kronikk/riktig-ernaering-er-viktig-kreftpasienter

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s