Trenger virkelig syke, innlagte pasienter å slanke seg? Dette får jeg gjerne høre når jeg sier at jeg jobber som klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset. Svaret på dette er selvfølgelig, nei, med mindre de er innlagt på grunn av sykelig overvekt. Men vit at en kef gjør veldig mye mer enn å slanke folk eller å være «matpoliti».
Tekst av: Oddbjørg Stokkeland, klinisk ernæringsfysiolog, Klinisk ernæring for barn, Barne- og ungdomsklinikken, OUS Rikshospitalet. Foto: Shutterstock og privat.
Klinisk ernæringsfysiolog = kef
«Klinisk ernæringsfysiolog» må være en av de mest kronglete yrkestitlene vi har på sykehuset og forkortes derfor ofte bare til «kef». Men hva gjør egentlig en kef?
Som kef på barneavdelingen er arbeidsoppgavene svært varierte.
Eksempler på ulike pasientgrupper en barnekef på OUS jobber med:
• Barn som nettopp har fått diagnosen diabetes type 1
• Barn som av ulike årsaker har måttet operere bort deler av tarmsystemet sitt
• Bittesmå prematurfødte som ikke har lært seg å die ennå
• De som har medfødte arvelige sykdommer som krever en helt spesiell diett
• Barn med ulike organsvikt f.eks. hjertesyke, leversyke, nyrepasienter
• Barn med ulike matallergier
• Barn med spiseforstyrrelser
• Barn med fedme/sykelig overvekt
• Kreftpasienter
Felles for alle fagområdene er at det handler om å tilrettelegge kostholdet til det enkelte barnet. Dette gjøres for at barnet får riktig behandling, lærer å mestre sykdommen sin og forhåpentligvis får en bedre hverdag.
kef’enes bidrag i arbeidet for pasienter som strever både med undervekt og overvekt er uvurderlig. De hever kvaliteten i behandlingen av problemer knyttet til næringsinntak markant.»
Victor Krohn, Overlege ved sosialpediatrisk seksjon, BUK, Ullevål
Er ikke kostholdsrådene bare et google-søk unna?
Ettersom en kef jobber på så mange forskjellige fagområder betyr det at kefer trenger bred kompetanse på en rekke ulike felt.
Mange tenker nok at sunn kost er noe alle kan «google» seg til, men for syke pasienter kan det være andre typer mat som er bra for kroppen enn de generelle kostrådene som anbefales for friske.
Les også: – Mor har blitt så tynn…
Når en kef skal vurdere hva slags ernæring en pasient bør få, er det svært mange faktorer som må tas med i beregningen; som for eksempel barnets alder, matinntak, aktivitetsnivå, symptomer og helsetilstand, blodprøver, eventuelle medisiner, smak og spiseferdigheter, religion og kultur, for å nevne noe.
Barn er ikke små voksne
Det som er spesielt med barn i forhold til voksne pasienter er at barn har et høyere energibehov relativt til sin kroppsvekt enn voksne.
I tillegg til å trenge energi til fysisk aktivitet og alle prosessene som foregår inni kroppen til enhver tid (som utgjør det vi kaller for «stoffskiftet), så bruker nemlig barnekroppen også energi på vekst og utvikling.
Når vi skal vurdere om barn får i seg nok ernæring er derfor informasjon om vekt- og høydetilvekst nyttig for en kef.
Blodprøver er også ofte nødvendig for å vite om pasienten mangler noen viktige vitaminer eller mineraler i kosten sin. Og så må vi selvfølgelig innhente grundig informasjon om hva pasienten spiser før vi kan gi anbefalinger om pasienten trenger å få i seg mer eller mindre av ulike matvarer.
Mat i tarmen eller mat i armen
Ikke alle pasienter kan spise på den vanlige måten, gjennom munnen. Av ulike årsaker kan noen barn trenge å få maten gjennom en sonde, som enten legges til magen eller tarmen via nesen eller direkte gjennom en «knapp» på magen, for de som trenger sondeernæring på lang sikt.
Hos noen virker ikke tarmen som den skal, eller man har av ulike årsaker måttet operere ut større deler av tarmkanalen. For disse pasientene vil det kunne være nødvendig å få hele eller deler av ernæringen rett i blodet – intravenøst.
En kef vil da være viktig for å tilse at disse pasientene får i seg alle de næringsstoffene som kroppen trenger og endre den spesiallagde ernæringen når barnets behov endrer seg.
Sammen er vi sterkere
Å jobbe med ernæring betyr som oftest å jobbe med hele kroppen og dermed hele pasienten. Derfor er vi som kefer helt avhengige av gode samarbeidspartnere for å gjøre jobben vår.
Les også: Hvorfor får personer fra Sør-Asia tidligere diabetes type 2 enn etnisk norske?
Legen er den behandlingsansvarlige for pasienten og den som henviser til kef. Sykepleiere og annet personale på sengepost følger opp kefens anbefalinger og følger opp pasientens inntak og vektutvikling.
Farmasøyter setter sammen den intravenøse ernæringen som kefen har laget oppskriften til, og psykologer er viktige i teamet som jobber rundt barn med for eksempel spiseforstyrrelser eller sykelig overvekt.
Mange kefer inngår i tverrfaglige team der folk fra ulike yrkesgrupper samarbeider for å sikre at pasienten får best mulig behandling.
Link til behandlingstekst om KEF ved Oslo universitetssykehus:
Lenker og referanser:
Her kan du lese mer om klinisk ernæringsfysiolog og deres arbeid ved Oslo universitetssykehus:
Her kan du lese mer om klinisk ernæringsfysiologer ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus:
Her kan du lese mer om kosthold og ernæring på Helsedirektoratet sine nettsider:
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Sjarmen uten tarmen
Tilbaketråkk: I Norge fødes om lag 120 barn hvert år med leppe-kjeve- eller ganespalte
Hvordan beregnes mengde sondeernæring til funksjonshemmede barn uten mulighet til å spise pr. os? Og uten eller nesten uten egenaktivitet? Kun utfra vekt og lengde? Bør midjemål være med i beregningen?
LikerLiker