Tilfriskning – personlig utvikling eller målbar bedring av symptomer?

Å bli bedre av en alvorlig psykisk lidelse kalles ofte «tilfriskning» og begrepet deles gjerne inn i klinisk tilfriskning og personlig tilfriskning. Klinisk tilfriskning er at man ser på hvor sterke plagene er og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. Personlig tilfriskning handler på sin side om hva personen selv mener er viktig for at livet skal oppleves som godt og meningsfult. Men hvilke av disse tilnærmingene er best? Vi tror at en kombinasjon av disse er det optimale.

Tekst: Andreas Seierstad, spesialsykepleier/fag- og kvalitetsrådgiver, Seksjon for tidlig psykosebehandling (TPB), Stig Evensen, enhetsleder poliklinikk TPB, Lars-Christian Berentzen, overlege døgnenhet TPB, June Ullevoldsæter Lystad,psykolog/Phd, TPB og  Forskningsavdelingen/Seksjon for Behandlingsforskning, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: Shutterstock.

Hun ser ned i bordplaten og forteller lavmælt at hun ønsker seg en deltidsjobb, etter hvert vil hun også studere. Men akkurat nå føler hun seg veldig trøtt og trist, og det gjør det vanskelig og komme i gang. Hun synes at livet «ikke funker» og at hun har havnet utenfor alt. Noen ganger føles det også som om tankene hennes ikke er hennes egne. Hun håper vi kan hjelpe henne med å få det bedre. Det burde vi jo kunne.

De siste ti årene har vi sett en dreining mot en behandlingsmetodikk som er rettet mot personens egne ønsker, men også rettet mot resultater, som for eksempel deltakelse i arbeidslivet eller mindre symptomer.

I dette blogginnlegget skriver vi om to slike metoder som vi ved seksjon for Tidlig Psykosebehandling tilbyr, samt om hvordan tilgang til moderne medisiner og nye blodprøver gjør at medisinbruk kan bli mer skånsom for den enkelte.

Klinisk tilfriskning – bedring av psykisk lidelse sett utenfra

Begrepet klinisk tilfriskning handler om at fagfolk vurderer en persons psykiske helse ut fra måleinstrumenter med tallverdier, diagnoseverktøy med terskelverdier og vurderinger av hvordan en klarer seg i hverdagen.

Denne tilnærmingen har et perspektiv utenfra hvor det er lite rom for personlige prosesser mot bedring.

Personlig tilfriskning – den enkeltes opplevelse av bedring

En mye gjengitt definisjon sier at tilfriskning er en dypt personlig, unik prosess som endrer ens holdninger, verdier, følelser, mål, ferdigheter og/eller roller.

Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker.

Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv. Personlig tilfriskning handler med andre ord om hva som er viktig for den enkelte.

Tilfriskning er det norske ordet for recovery.

Ja takk, begge deler

Vi opplever veldig ofte at våre brukere ønsker seg  jobb, egen leilighet, flere venner og på sikt en kjæreste. Forskning viser også at brukere av psykisk helsetjenester er mer opptatt av å leve meningsfulle liv, og mindre opptatt av hvor sterke symptomer de opplever.

Men vi ser vi at behandling av plagsomme symptomer noen ganger er nødvendig for at den enkelte skal kunne iverksette og gjennomføre egne planer.

Som helsepersonell er vi også forpliktet til å benytte validerte behandlingsmetoder som er tuftet på solid forskning. IPS+ og IMR er eksempler på slike metoder.

• Les også: Mistanke om psykose? Ring TIPS-telefonen

Individuell jobbstøtte IPS+

Individual Placement and Support (IPS) eller Individuell Jobbstøtte på norsk, er en modell utviklet for å hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser ut i arbeidslivet.

Modellen er testet ut i en rekke land og funnet mer effektiv enn tradisjonell arbeidsrehabilitering når det gjelder å hjelpe personer ut ut i ordinært lønnet arbeid.

De senere år har det derimot blitt funnet i flere studier at mange faller ut igjen av arbeidslivet når støtten de har hatt fra jobbspesialister i IPS blir avsluttet.

Vi er en del av spesialisthelsetjenesten med en unik mulighet til langvarig behandling og oppfølging i inntil 5 år. Dette gjør det mulig for teamet rundt jobbsøkeren å gi et stabilt og langvarig tilbud i oppfølgingen knyttet til arbeid.

IPS+  er en videreutvikling av IPS modellen der man har tatt utgangspunkt i vanlige utfordringer ved psykoselidelser som kan påvirke arbeidsfunksjon som psykotiske symptomer og kognitive vansker.

Det pågår for tiden et forskningsprosjekt knyttet til IPS+ i seksjonen.

• Les også: Hjelper smertepasienter tilbake i jobb

IMR

Illness Management and Recovery (IMR), eller indviduell mestring og tilfriskning, er et kunnskapsbasert behandlingsprogram hvor person og terapeut jobber med med å utvikle strategier for mestring av eget liv.

IMR ble utviklet i tett samarbeid med brukere av psykisk helsetjenester og deres pårørende og relevante forskningsmiljø. Programmet har et stort innslag av psykoedukasjon  (å tilføre kunnskap om psykisk helse) da man ser for seg at økt kunnskap om psykisk helse/uhelse gir den enkelte et godt utgangspunkt for å få det bedre.

Programmet kan gis ukentlig over 10-12 måneder, eller mer intensivt i kortere perioder. Temaer man igjennom programmet kommer tilbake til er eksempelvis praktiske fakta om psykisk lidelse, bedre støtte fra personlig nettverk, redusere tilbakefall, mestre stress og hvordan få en sunn livsstil.

Nye virkemidler innen medikamentell behandling

Antipsykotika, altså medisiner mot psykose, brukes både i behandling av en akutt og pågående psykose (endret opplevelse av virkeligheten) og for å forebyggende tilbakefall av symptomer. Antipsykotika har dokumentert god effekt på psykotiske symptomer, men har blitt assosiert med en del bivirkninger.

Tidligere behandling innebar ofte store doseringer på eldre typer medikamenter som ofte medførte mange plagsomme bivirkninger i form av vektøkning, muskelstivhet og sløvhet. Det er også ofte mer vanlig at en i dag forsøker å trappe ned medisiner tidligere enn før, men da forsiktig over tid. Mange pasienter opplever dette som viktig å føle seg hørt på, og samtidig kunne erfare på en skånsom måte hvor vidt nedtrapping tolereres.

• Les også: Funksjon ved psykoselidelse

Foruten om bedre medisiner har vi i dag bedre kunnskap om hvordan kroppen forbrenner medisiner. Gjennom en enkel blodprøve kan vi måle hvor vidt medfødte gentyper gjør at enkelte pasienter vil trenge mer eller mindre av et medikament, eller om de påvirker andre medisiner. På denne måten kan en i større grad tilpasse riktig medisin og dosering til hver enkelt pasient.

Det finnes også i dag flere utgaver av langtidsvirkende sprøyter (depotinjeksjoner) som kan tas èn gang per måned eller så sjeldent som fire ganger i året. En del pasienter fortrekker derfor dette da det kan bidra til mer stabil og skånsom medisinering, samt oppleves som praktisk å ikke trenge å huske på å ta tabletter hver dag.

Utviklingen av medisiner og den kliniske praksisen i dag gjør det derfor for mange pasienter lettere å bruke antipsykotika over tid, som igjen bidrar til å kunne fungere bedre i hverdagen med mest mulig effekt og minst mulig langtidsbivirkninger. Dette er viktig for å tilrettelegge for ikke bare klinisk, men også personlig tilfriskning ettersom flere finner det lettere å fungere sosialt eller på jobb.

Med søknad til samornda opptak i boks og med nye mål for nær framtid er dagene litt lettere, forteller hun. Deltidsjobben hun begynner i til uka er spennende og å tjene egne penger føles mye bedre enn å få. I tillegg hjelper det å ha lært ord for å beskrive hva hun føler. At tankene hennes ikke er hennes egne tenker hun heller ikke så mye på lengre. De mørke skyene i livet hennes er litt lysere nå.

Hva er viktig for deg?

6. juni markerte vi på sykehuset hva er viktig for deg- dagen. Budskapet er at gode pasientforløp skapes ved å spørre hva som er viktig for pasienten, og følge opp dette sammen.

Samtidig har vi som «ekspertsykehus» et klart ansvar for tilby solide behandlingsmetoder. Vi tror at dette helt klart kan la seg kombinere.

Les om kliniske studier knyttet til psykose her.

For videre lesning anbefales Carmen Simonsens kapittel om tilfriskning ved psykose i boken «Psykose og samfunn»  fra 2015.