De aller fleste pasienter får utført laboratorie-undersøkelser, både før, under og etter behandlingen sin. I tillegg utfører laboratoriene ved OUS mange undersøkelser for pasienter ved de andre sykehusene, avtalespesialister og hos fastleger i hele Norge. At sykehusene i Oslo ble slått sammen i 2009 har gitt oss langt større og mer slagkraftige avdelinger i laboratoriemedisinen, med bedre pasientbehandling, økt forskning og bredere undervisningsmiljøer.
Tekst: Lars Eikvar, klinikkleder, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS og Shutterstock.
Fra sammenslåingen i 2009 ble laboratorieavdelingene organisert etter spesialitetsgrensene i 5 avdelinger på tvers av de fire sykehusene. Disse 5 avdelingene omfattet medisinsk genetikk, patologi, immunologi og transfusjonsmedisin, mikrobiologi og medisinsk biokjemi. Det ble også etablert egen avdeling for farmakologi.
Sammen med billeddiagnostikken og Intervensjonssenteret (IVS) utgjorde vi i de første årene Klinikk for diagnostikk og intervensjon (KDI). I 2016 ble radiologi og nukleærmedisin skilt ut i egen klinikk, og IVS ble overført til Akuttklinikken. I 2017 ble de rettsmedisinske fag overført fra Folkehelseinstituttet til OUS, og avdeling for rettsmedisinske fag (RMF) ble den syvende avdelingen i Klinikk for laboratoriemedisin (KLM).
- Les også: Hva er rettsmedisinske fag?
Bedre og mer omfattende laboratorietjenester
Sykehusene i Oslo hadde lenge før OUS-fusjonen samarbeidet og fordelt oppgaver innen laboratoriemedisinen. Blodbanken i Oslo hadde samlet det transfusjonsmedisinske miljøet og sikret blodforsyningen til pasientene ved alle sykehusene, inkludert Diakonhjemmet og Lovisenberg.
Etter OUS-fusjonen og etableringen av de nye avdelingene ble det gjennomført en rekke geografiske samordninger, spesielt innen immunologi og medisinsk genetikk. Mer omfattende samling har ikke vært mulig, dels grunnet behovet for tilgjengelighet ved det enkelte sykehus, men hovedsakelig grunnet manglende arealer.
Felles laboratoriehåndbøker og felles referanseområder gjør at analysesvar nå kan brukes i pasientbehandlingen uavhengig av hvor svarene blir produsert.
Oppgraderinger av laboratorieutstyret, med ny teknologi og økt automasjon har gitt raskere svartider, bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet, høyere effektivitet og bedre økonomisk bæreevne. Dette har også muliggjort en vesentlig større aktivitetsvekst enn på klinisk side.
Pasientene ved OUS får i dag flere, bedre og mer omfattende laboratorieundersøkelser enn for ti år siden. Genteknologien har gitt oss store framskritt, særlig i medisinsk genetikk.
- Les også: Velkommen til genetikkens tidsalder
Men også innen laboratoriemedisinen for øvrig, med langt raskere mikrobiologiske svar, bedre diagnostikk i transplantasjonsmedisin og bedre muligheter for persontilpasning av legemiddelbehandling som viktige forbedringer for pasientene våre.
Laboratoriene ved OUS har en lang tradisjon for systematisk kvalitetsarbeid, og var blant de første i landet som ble akkreditert eller ISO-sertifisert.
Pasientnær analysering (PNA) har økt sterkt de siste ti årene. Det har vært gjort mye for å sikre kvaliteten og tilgjengeligheten av disse svarene. OUS var det første sykehuset som oppnådde akkreditering av PNA.
Forskningsaktivitet i klinikken
Laboratorieavdelingene i Oslo har alltid hatt en omfattende forskningsaktivitet, og aktiviteten har økt ytterligere etter OUS-fusjonen.
KLM har det høyeste antall medforfatterskap i OUS, med rundt 500 vitenskapelige artikler årlig. Forskning er en integrert del av avdelingene, med 370 årsverk hvor 120 utgjør PhD kandidater.
Forskningsaktiviteten spenner vidt, fra grunnforskning via spesifikke tema fra de diagnostiske spesialitetene, til understøttelse av klinisk forskning.
KLM er vert for et strategisk satsingsområde innen antibiotikaresistens (MIK). Avdeling for farmakologi har klinisk forskningspost, og avdelingene tilrettelegger for mange prosjekter med prøvetaking, håndtering og analyser.
- Les også: Forskning som løser gåter
KLM er også aktiv partner i oppbygging av forskningsbiobanker. Klinikken har avansert forskningsinfrastruktur, og har egne eller noder av syv regionale kjernefasiliteter for forskning. KLM har hatt fem sentre for fremragende forskning samt fem K.G. Jebsen sentre for medisinsk forskning.
Klinikken mottar som regel minst en pris for halvårig fremragende artikkel ved OUS, og flere forskere i klinikken har fått pris som fremragende forsker samt mottatt «early career award».
Utdanning av bioingeniører og legespesialister
OUS er landets største arena for undervisning i helsefagene, og laboratorieavdelingene har ansvar for teoretisk og praktisk utdanning av leger. Avdelingene har vært aktive bidragsytere til omleggingen av studieordningen for medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo.
Klinikk for laboratoriemedisin gir i samarbeid med OsloMet praksisutdanning til halvparten av alle bioingeniørstudenter i Helse Sør-Øst.
Studenter fra andre fakulteter får også deler av utdanningen ved KLM, både som mastergradsstudenter og doktorgrads-studenter.
Avdelingene i KLM er en uunnværlig arena for spesialistutdanningen av leger, og en rekke bioingeniører ved OUS har også oppnådd spesialistgodkjenning de senere årene.
Læring og mestring
KLM har lagt ned mye arbeid for å forbedre informasjonen om laboratorieundersøkelsene.
Innovasjonsprosjekter kan muliggjøre at pasienter med behov for regelmessig oppfølging kan ta prøver selv hjemme og sende disse inn til våre laboratorier.
OUS-fusjonen har gitt oss langt større og mer slagkraftige avdelinger i laboratoriemedisinen, med bedre pasientbehandling, økt forskning og bredere undervisningsmiljøer.
Klinikken har fortsatt et stort forbedringspotensial for økt samordning, sterkere fagmiljøer og mer effektivitet. Dette krever at vi får tilgang på felles IKT-systemer, høyere utskiftingstakt av MTU og – ikke minst – ett felles laboratorie – og forskningsbygg i et samlet regionssykehus! Persontilpasset medisin forutsetter persontilpasset diagnostikk. Her vil KLM være fremst!
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 