Den grå massemorderen – tuberkulose

tegning

Tuberkulose var en fryktet smittsom sykdom i Norge frem til vi fikk effektive medisiner på 1940-tallet. Grunnet stor innsats over mange år er dette nå et lite problem her i landet, men sykdommen er fortsatt svært utbredt i hele verden og tar livet av over 1,5 millioner årlig. Diagnosestasjonen på Ullevål har en viktig funksjon for å finne og eventuell behandle personer med tuberkulose.

Tekst av: Hallgeir Tveiten, overlege lungemed. avd./seksjonsleder Diagnosestasjonen, OUS.
Foto:

Tuberkulose er en sykdom som har vært kjent i mange tusen år og det er funnet spor av tuberkulose i omtrent 5000 år gamle skjeletter.

Imidlertid ble bakterien først påvist i 1882 og effektiv behandling kom først på 1940-tallet. Sykdommen var fryktet og tok livet av mange unge mennesker.

250 000 nordmenn døde

Fra 1900 til 1955 døde omtrent 250 000 nordmenn av sykdommen, de fleste unge voksne og barn.

Siden det ikke eksisterte effektive medisiner mot sykdommen, ble det forsøkt en rekke behandlinger med heller tvilsom effekt, som «blåsing» av lungen der formålet var kollaps av den syke lungen eller nedsetting av olje.

BCG vaksinasjon var tidligere obligatorisk, denne er nå tatt bort fra barnevaksinasjonsprogrammet og gis kun til utvalgte grupper med høy risiko for smitte.

En viktig strategi for å begrense smitten i befolkningen var å identifisere syke og isolere disse. Det ble etablert sanatorier i hele landet. Dette var til dels kursteder, helsehjem og klinikker for langtidsbehandling.

HallgeirTveiten
OVERLEGE OG SEKSJONSLEDER: Hallgeir Tveiten, lungemedisinsk avd., Diagnosestasjonen, OUS. Foto: OUS.

Barn adskilt fra familien

Rundt 1950 var det ca. 5500 institusjonsplasser for pasienter med tuberkulose, inkludert mange barn, som måtte bo i mange måneder adskilt fra sin familie. På slutten av 1940-tallet kom effektive medisiner som endret behandlingen radikalt og nesten utryddet sykdommen i Norge.

Sanatoriene ble gradvis lagt ned eller endret funksjon. Fortsatt er det likevel stor fokus på sykdommen i helsevesenet med screening av risikogrupper og lovmessig er det egen forskrift om tuberkulosekontroll.

Tuberkulose – Norge og verden

I Norge avdekkes det nesten 300 tilfeller av tuberkulose årlig. De fleste av disse tilfellene er nå blant utenlandskfødte.

Det antas at ¼ av verdens befolkning er smittet av tuberkulose.

Sykdommen tar fortsatt mange liv på verdensbasis, i 2017 døde omtrent 1,6 millioner av sykdommen.  Av disse var 230 000 barn. De fleste av de som er smittet blir aldri syke men har det som kalles latent tuberkulose.

Dette er et litt vanskelig begrep, men brukes om personer der det kan påvises at de har vært smittet men som ikke har tegn til sykdom. Av de som blir smittet, antas det at mellom 5-10 % utvikler sykdommen. De aller fleste blir syke innen 2 år, men noen kan også bli syke senere i livet.

Fra latent tuberkulose til aktiv tuberkulose

Pasienter kan altså gå fra å ha latent tuberkulose til å få aktiv tuberkulose senere i livet.

Det er avdekket en del risikofaktorer for å bli syk, som for eksempel immundempende behandling, men det finnes ingen blodprøver eller markører som kan identifisere hvilke personer som har spesiell høy risiko for å bli syke.

Det forskes mye på dette, da det vil kunne målrette behandlingen ytterligere.

Diagnosestasjonen har for tiden forskningssamarbeid med Infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS Ullevål og Universitetet i Stellenbosch i Sør-Afrika i håp om å finne en markør som kan identifisere risiko for aktiv tuberkolose.

røntgen
Røntgen av lungene på ung pasient fra Afghanistan som viser fortetning på høyre lunge. Pasienten hadde smittsom lungetuberkulose. Foto: OUS.

Smittemåte, symptomer og kontroll

Den smittsomme formen for tuberkulose er lungetuberkulose. Dette er også den klart hyppigste formen. Smittemåten er via spytt eller dråper som spres når syke hoster.

Dette inhaleres da av andre som igjen kan bli syke.

Tuberkulose er i utgangspunktet ikke en veldig smittsom sykdom hvis vi sammenligner med for eksempel virale luftveisinfeksjoner.

Men mange kan gå i lang tid uten å tenke på at de er syke og dermed eksponere mange mennesker over tid.

Viktige tiltak for å begrense sykdommen i befolkningen, utover effektiv behandling, er derfor screening og smitteoppsporing.

Screening består av røntgen av lungene og eventuelt blodprøver for å undersøke om personen er smittet.

Dersom mistanke om sykdom er luftveisprøver helt essensielt, både fordi det kan gi diagnosen og fordi det er avgjørende når det skal vurderes hvor smittsom pasienten eventuell er.

Før det er avklart hvor smittsom pasienten er må han isoleres dersom sykehusinnleggelse.

Smitteoppsporing har to hensikter. Både å forsøke å finne smittekilde samt å undersøke omgivelsene til den syke for å avdekke om noen andre har blitt smittet. Målet med dette er å stoppe utbredelsen av sykdommen umiddelbart.

Symptomene på tuberkulose kan være vage og utvikle seg over lang tid. De typiske symptomene er nattesvette, vekttap, feber og langvarig hoste.

Behandling

Moderne behandling av tuberkulose består av flere medikamenter i kombinasjon i minst 6 måneder. Behandlingen er effektiv men det er viktig at de tas hele perioden for å forhindre tilbakefall og resistensutvikling.

Det er økende problem med multiresistent tuberkulose. Resistens kompliserer behandlingen betydelig, behandlingen er svært langvarig og det er fortsatt høy dødelighet av multiresistent tuberkulose.

Det spesielle ved tuberkulosebehandling er at behandlingen primært foregår under direkte observasjon i hele perioden (DOT). Det kan for eksempel være hjemmesykepleier som kommer daglig for å observere at pasienten tar sine medisiner.

Behandlingsopplegget er strengt regulert og krever mye organisering der tuberkulosekoordinatorene er sentrale.

Undesøkelse for tuberkulose?

Det finnes mange grupper som har lovpålagt undersøkelse for tuberkulose i Norge. I tillegg bør alle som har symptomer som kan passe med sykdommen undersøkes dersom det kan tenkes at de har vært utsatt for smitte.

Diagnosestasjonen kan gjerne kontaktes dersom ønske om utredning eller spørsmål om dette. All undersøkelse og behandling for tuberkulose er uten kostnad for pasienten.

Nyttige lenker

Her kan du lese mer om Diagnosestasjonen ved Oslo universitetssykehus:

Her kan du lese mer om tuberkulose og om veiledning til behandling:

Mer informasjon fra Verdens helseorganisasjon:

En kommentar om “Den grå massemorderen – tuberkulose

  1. Kjell Andersen

    Jeg har rfeist en del i Filippinene og det jeg har lagt merke til er at mange spytter overalt uten å ta hensyn til.andre. Spytt kan også inneholde Tuberkelbakterie.Når spytt tørker kan det pgså spre bakterie. Likevel er ikke Filippinene med på lista over Smittefarlig område.Grunnen kan kanskje være at det regner mye det og at evt. smitte kan skylles bort .

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s