Parasitter er små organismer som lever på eller i et annet levende organisme og som ernærer seg på dets bekostning. I tillegg til at parasittene ernærer seg på bekostning av sin vert, leder de også ofte til sykdom hos verten. En av de mest kjente parasittene i verden leder til sykdommen malaria. En annen ikke like kjent, men like farlig, parasittsykdom er leishmaniasis.
Tekst: Hanne Brekke, Lege i spesialisering i infeksjonsmedisin, spesialist i indremedisin og medisinsk mikrobiologi, mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: Shutterstock, WHO og OUS.
Bakterier, virus og parasitter er organismer som kan gi sykdom hos mennesker. Med parasitter snakker vi ikke om de ungdommene som bor hjemme, spiser og drikker oss ut av huset og som ikke rydder etter seg, selv om de føles sykdomsfremkallende noen ganger.
Parasittsykdommen leishmaniasis, er en av de vanligste parasittsykdommene i verden. Mennesker blir smittet etter å ha blitt bitt av en sandflue som er smittet med parasitten. Hele 350 milioner mennesker lever i områder hvor det er risiko for å bli smittet.
Sykdommen er vanlig i over 90 land, men de fleste pasientene kommer fra Bangladesh, Brazil, Etiopia, India, Sør Sudan og Sudan – som også er blant de mest fattige landene i verden.
Andre land du også kan bli smittet er Tyrkia, Spania, Portugal, Frankrike og Italia, som er vanlige feriedestinasjoner for nordmenn.
På tross av at dette er en svært vanlig sykdom i verden, er det dessverre også i følge WHO en av de mest glemte infeksjonstilstandene i verden.
Det er en sykdom som hyppigst smitter fattige mennesker i fattige land.
Du kan ikke bli smittet av sykdommen i Norge, fordi sandfluene og parasittene ikke overlever det norske klimaet. Men du kan bli smittet i andre land og så bli syk etter at du har kommet tilbake til Norge. Dette kaller vi «import» tilfeller – fordi sykdommen blir «importert» til Norge.
Bildet under viser hvilke land man kan bli smittet i. (Fra WHO 2016).
Sykdommen leishmaniasis
Ikke alle mennesker som blir bitt av en sandflue utvikler sykdom, men personer med dårlig immunsystem blir letter syke enn andre.
- Les også: Sommer, sol og sex
Dårlig eller svekket immunsystemet kan du ha på grunn av andre sykdommer som kreft, HIV, og rheumatoid artritt/ psoriasis artritt blant annet, men også medisiner som prednison, methotrexate, cellergift, eller andre medisiner kan påvirke immunsystemet.
Svært unge barn og svært gamle mennesker kan også ha en naturlig svekkelse av immunsystemet nettopp pga. alder.
Personer som blir smittet med denne parasitten kan enten:
Forbli frisk og ikke syke (som er det beste alternativet, da er man «bærer» av parasitten).
Utvikle sår i hud eller i underhuden. Disse sårene gror ikke naturlig, og varer ofte i mange måneder.
En siste mulighet for smitte, som er absolutt den farligste smitten, er såkalt visceral/organ leishmaniasis (VL). Her sprer parasitten seg via blodet, og slår seg ned i indre organer som: beinmarg, milt, lever, og lymfeknuter blant annet.
Når de indre organene er «fulle med parasitter» vil de naturlige funksjonene til disse organene bli svekket. For eksempel en beinmarg som er full av parasitter, vil ikke produsere blodceller som vanlig.
Mellom 1,2 og 2 millioner mennesker utvikler leishmaniasis sykdom i hud eller underhud hvert eneste år, mens 1/2 million mennesker utvikler såkalt VL årlig.
Hvert eneste år dør minst 60 tusen mennesker på grunn av sykdommen. Uten behandling er det i følge WHO over 95%-100% sjanse for at man dør av VL innen 2 år!
Hvilke symptomer gir parasitten?
Personer som er smittet med sykdommen i organene (såkalt VL) har gjerne svingende og varierende feber, vekttap, slapphet og generelt dårlig allmenn tilstand.
Dette er symptomer som også opptrer ved andre sykdommer, som influensa, malaria, kreft, andre infeksjoner. Personer med såkalt VL kan også ha hovne lymfekjertler, og stor milt og lever.
Som man sikkert kan tenke seg er det derfor vanskelig å huske på denne sykdommen og stille diagnosen, om man ikke har erfaring med den.
I tillegg har personene varierende grad av anemi (personene er blodfattig), samtidig som hun eller han har for få hvite blodceller og få blodplater. Dette gjør at kroppen ikke klarer å bekjempe infeksjoner like godt og at blodet ikke levrer seg naturlig og man blør lengre ved kutt og lignende.
- Les også: Bakterier stoppes ikke i passkontrollen
Hvordan diagnostisere?
For å stille diagnosen i Norge må man gjøre mikroskopi og man kan dyrke parasitten i laboratoriet, dette er vanskelig og veldig tidkrevende og krever mye erfaring.
Eller man kan gjøre den beste metoden som er PCR. Ved PCR påviser man arvematerialet til parasitten. PCR er også vanskelig og relativt dyrt, men man får raskere svar. Alle disse undersøkelsene gjøres av spesialister på sykehus. Ullevål er det eneste laboratoriet i Norge som gjør PCR for å finne denne parasitten. Dette startet Ullevål med i 2015-2016.
Fra 2015 og frem til og med mars 2019 har Ullevål påvist parasitten hos 32 personer i Norge.
De fleste pasientene som får diagnosen leishmaniasis i Norge er turister, spesielt til middelhavslandene eller innvandrere som kommer hit. Men leishmaniasis har også vært påvist hos personer fra militæret, eller folk som har bodd lengre tid i utlandet, og som så flytter de tilbake til Norge.
Hvilken behandling finnes?
Personer som kan ha utviklet denne sykdommen må bli til spesialist i infeksjonssykdommer på et sykehus, som videre må vurdere behandling.
Personer med leishmaniasis i indre organer skal alltid få behandling, og helst så raskt som mulig. Har man sår i hud eller underhud pga. sykdommen haster det ikke fullt like mye.
Lenke til avdeling for mikrobiologi ved OUS
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Å behandle høyrisikosmitte som ebola er en komplisert oppgave