Hvert år får Akuttmottaket på Ullevål inn pasienter med smittsom influensa eller RS-virus. Påvisning av sykdom har betydning både for behandlingen og logistikken. Noen ganger kan det ta over ett døgn å få stilt diagnosen. I fjor startet vi derfor opp et prosjekt for å se om det er mulig å få enda raskere svar.
Forfattere: Aleksander R. Holten, overlege/forsker, Infeksjonsmedisinsk avdeling, og Anders B. Martinsen, Medisinskfaglig ansvarlig overlege, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: Shutterstock og OUS.
Influensa er en smittsom virussykdom som medfører stor belastning på helsevesenet hver vinter. Det finnes spesifikk behandling (oseltamivir), men den bør gis tidlig i sykdomsforløpet. I vinterhalvåret er også andre virussykdommer, som RS-virus, vanlig.
Disse smittsomme virusene kan gi alvorlig sykdom og pasienter som får påvist eller mistenktes å ha influensa eller RS-virus må isoleres i sykehus.
Influensadiagnostikk utføres ved at det tas en prøve fra neseveggen. Prøvene analyseres alle hverdager av Avdeling for mikrobiologi og vi i akuttmottaket får svar samme dag. Analysen utføres også lørdager i sesong, men ikke på søndager.
Det betyr at det kan for noen pasienter ta opp mot 29 timer fra pasienten legges inn til smittestatus er avklart på hverdager, og opp mot 53 timer i helg. Dersom vi mistenker influensa, isoleres pasienten til prøvesvaret er klart.
Enerom er en begrenset ressurs
I mange avdelinger på Ullevål er enerom ikke det vi har mest av. Påvist eller mistenkt smitte er en vanlig årsak til behov for enerom. For å kunne disponere enerommene best mulig er det en stor fordel om pasientens smittestatus avklares tidlig.
Når helsepersonell skal inn til en pasient med påvist eller mistenkt smittsom sykdom må de bruke beskyttelsesutstyr. Det meste av utstyret kastes etter én gangs bruk.
Når pasienten flyttes eller skal på undersøkelser må det smittevaskes i etterkant. Det kan også være mer utfordrende og tidkrevende å få utført undersøkelser eller prosedyrer for eksempel radiologiske undersøkelser.
Er det mulig å få en raskere avklaring?
Det har de siste årene vært forsøkt ulike hurtigtester for influensa i norske akuttmottak. Hensikten har vært å kunne avklare smittestatus raskt og døgnkontinuerlig.
Dersom en slik test skal ha en verdi må den fange opp de som faktisk er smittsomme, slik at man kan stole på et negativt resultat. Testen må være enkel i bruk, også for personer som ikke til vanlig jobber i laboratorium. Videre må kostnaden stå i samsvar med gevinsten.
Hurtigtest-prosjektet
I influensasesongen 2018-2019 testet Akuttmottaket i samarbeid med Avdeling for Mikrobiologi og Medisinsk klinikk ut en hurtigtest for influensa og RS-virus.
Budsjettet var begrenset til lån av maskin og innkjøp av ca. 200 tester. Apparatet kunne kjøre en test om gangen, og hver kjøring tok ca. 20 minutter.
For å sjekke at testresultatene faktisk stemte, ble prøvematerialet sendt til bekreftelse ved laboratoriet. En gruppe vakthavende medisinske leger ble opplært i å kjøre testen. Alle testene ble registrert i et kvalitetsregister.
Det var to helt sentrale spørsmål vi ønsket å undersøke nærmere:
Klarer leger uten laboratorieerfaring å betjene en hurtigtest og oppnå resultater man kan stole på?
Og gir det noen effekter for Akuttmottaket, Medisinsk klinikk og sykehuset som helhet at smittestatus avklares raskere?
Hvilke resultater fikk vi?
Det kan være vel så viktig med et negativt resultat som et positivt. Det er erfaringsmessig vanskelig å vite om pasienten er syk på grunn av en smittsom virussykdom eller om det er andre årsaker.
Rask påvisning av influensa gir oss mulighet til å gi virksom behandling og unngå unødig antibiotika. Rask avklaring av smittsomhet gjør at vi unngår unødvendig og kostbar isolasjon, og kan prioritere enerom til de som faktisk trenger det.
Utprøving av hurtigtest ga lovende resultater!
Erfaringene fra testperioden har vært utelukkende positive. Det har vært enkelt å vise at vi sparer tid fra ankomst til avklaring, men vanskeligere å vise hvilke effekter dette har for sykehuset. Vi vil likevel jobbe videre for å etablere dette som et permanent tilbud.
Pasientnær hurtigdiagnostikk er i rask utvikling, og det er de siste årene utviklet hurtigtester for en rekke infeksjonssykdommer som hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og diarésykdommer.
Det er svært lovende at denne typen diagnostikk kan gjøres pasientnært og allerede i Akuttmottaket.
I prøveperioden kunne leger uten laboratorieerfaring med god presisjon avgjøre om pasienter som ble innlagt i Akuttmottaket hadde influensa eller RS-virus ved hjelp av hurtigtest.
Ettersom legene allerede var på vakt, var det ikke behov for å leie inn personell til å utføre testene. Det var enighet i fagmiljøet om at rask diagnostikk var nyttig.
Testen var nyttig også ved negativt resultat
Det ble kjørt rett i underkant av 200 tester i prosjektperioden. Det ble påvist 57 tilfeller av influensa og 18 tilfeller av RS-virus. Det var kun et minimalt antall testresultater som var feil. Legene som utførte testene opplevde det ikke som en merbelastning.
Plasseringsansvarlig sykepleier i opplevde at bruken av enerom i større grad kunne brukes til pasienter som faktisk var i behov av det.
Akuttmottaket opplevde at pasientflyten var bedre enn i tilsvarende periode året før. Det medførte et mindre behov for innleie av personell.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Truer meslinger Oslo universitetssykehus?