Det er sommer det er sol. Folk er yre og har mer sex. Det klingende ordtaket «Etter den søte kløen kommer den sure svien» surrer i bakhodet. Men hvilke bakterier er det egentlig vi må passe oss for? Og hva skjer hvis vi blir smittet?
Tekst av: Linn Merete Brendefur Corwin, stipendiat ved Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA) og legespesialist Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus (OUS) og Patricia Campbell, stipendiat ved TTA og overlege Avdeling for mikrobiologi, Akershus Universitetssykehus (AHUS) og Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner, Olafiaklinikken ved OUS.
Infeksjoner som smitter via sex kan være forårsaket av bakterier, virus, sopp og parasitter. Det skumle med seksuelt overførbare infeksjoner er at du ikke nødvendigvis merker at du er smittet.
Den søte kløen eller den sure svien dukker ikke alltid opp til tross for at du er smittet og kan gi infeksjonen videre til andre.
Dersom du går rundt med en seksuelt overførbar infeksjon uten å få behandling, kan du i verste fall få bekkeninfeksjon, problemer med infertilitet, svangerskap utenfor livmoren, leddbetennelse og økt risiko for HIV-smitte.
Her tar vi for oss de viktigste bakterielle seksuelt overførbare infeksjonene i Norge.
Klamydia
Dette er den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Hvert år diagnostiseres 25 000 nye tilfeller av genital klamydia. På verdensbasis har Verdens helseorganisasjon beregnet at det er 131 millioner nye årlige tilfeller av genital klamydia i aldersgruppen 15-49 år.
Klamydia er vanligst hos seksuelt aktive personer under 25 år, og spesielt kvinner.
Klamydia er en bakterie som smitter via direkte kontakt mellom slimhinner ved vaginal-, oral-, og analsex. Dersom du har samleie uten beskyttelse med en smittet partner er sjansen for å bli smittet omtrent 10 % for begge kjønn per samleie.
Inkubasjonstiden, tiden fra du blir smittet til du får symptomer, er 5-14 dager.
Menn kan få symptomer i form av uretritt; utflod og svie ved vannlatning. Bitestikkelbetennelse er en komplikasjon hos menn.
Kvinner kan få livmorhalsbetennelse med symptomer som utflod og/eller mellomblødninger. Komplikasjoner hos kvinner er infeksjon i bekkenet, infertilitet og svangerskap utenfor livmoren. Analsex kan gi infeksjon i endetarmen med symptomer som utflod og smerter.
En infisert mor kan også smitte sitt barn under fødsel. Dette kan føre til øyeinfeksjon eller lungebetennelse hos den nyfødte.
Det som er viktig å vite om klamydiainfeksjon er at den er ofte uten symptomer hos hele 60-80%.
Ettersom klamydia ikke alltid gir merkbare symptomer bør du teste deg dersom du kan ha blitt utsatt for smitte. Det er anbefalt å teste seg ved genitale symptomer, etter sex med klamydiapositiv partner, graviditet, abort, før spiralinnsetting, og partnerbytte hos personer under 25 år.
Menn som har sex med menn (MSM) bør teste seg regelmessig. Nyfødte med øyebetennelse bør også testes.
I følge smittevernloven er klamydia en «allmennfarlig smittsom sykdom». Dette innebærer at Folketrygden betaler utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling, og kontroll.
Klamydia er meldepliktig til meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Ved påvist klamydia skal det utføres smitteoppsporing som inkluderer seksualpartnere de siste 6 måneder.
På Olafiaklinikken ved OUS får du hjelp og svar på det meste
Mykoplasma
Forekomsten av mykoplasma i Norge er ukjent. Symptomene på genital mykoplasmainfeksjon er de samme som ved klamydiainfeksjon. Mange er uten symptomer. Mykoplasma smitter via direkte kontakt ved vaginalt eller analt samleie. Det er ikke påvist at mykoplasma smitter via oralsex. Inkubasjonstiden er noe usikker, men man antar 1-2 uker.
Det er usikkert om mykoplasmainfeksjon gir de samme komplikasjonene som ved klamydia.
Du bør teste deg ved symptomer eller funn på betennelse i urinrøret, livmorhalsbetennelse, bekkeninfeksjon, bitestikkelbetennelse, før kirurgisk abort og dersom nåværende partner har fått påvist mykoplasmainfeksjon. Det er ikke anbefalt at personer uten symptomer skal testes for mykoplasma.
Dersom mykoplasma påvises, bør nåværende eksponert partner undersøkes og eventuelt behandles. Videre smitteoppsporing utover dette anbefales ikke.
Gonoré
I Norge er gonoré en forholdsvis sjelden sykdom, men de siste årene har vist en økning i antall tilfeller. Økningen har vært størst blant MSM, men også blant heterofile er det økende forekomst. I 2018 ble det diagnostisert 1658 nye tilfeller av gonoré i Norge.
På verdensbasis anslår Verdens helseorganisasjon at det er 78 millioner nye tilfeller gonoré hvert år i aldersgruppen 15-49 år. En bekymring globalt er gonorébakteriens lure evne til å raskt utvikle resistens mot antibiotika.
Enkelte steder i verden er det nå oppdaget gonorébakterier som er motstandsdyktige mot all antibiotika som er anbefalt i behandlingen mot gonoré. Dessverre er mange av disse stedene populære feriedestinasjoner som for eksempel Thailand.
Smitten skjer gjennom direkte kontakt mellom slimhinner i genitalia, hals eller endetarm. Samleie uten beskyttelse med en smittet partner gir en smitterisiko på 50-70% for kvinner og 20-30% for menn pr samleie. Inkubasjonstiden er 2-7 dager.
Menn merker symptomer fra urinrøret i form av rikelig utflod og svie ved vannlatning i ca 90% av tilfellene.
Kun halvparten av kvinner får symptomer. Dette kan være endret utflod, magesmerter og blødning. Du kan også få gonoré i hals eller anus, dette er som oftest uten symptomer, og er dermed en viktig årsak til smittespredning, spesielt i gruppen MSM.
Komplikasjoner hos kvinner er bekkeninfeksjon, infertilitet og svangerskap utenfor livmoren. Bitestikkelbetennelse er hyppigste komplikasjon hos menn.
Nyfødte kan bli smittet av mor under fødsel og få øyebetennelse, risikoen er 20-30% dersom mor har gonoré. I verste fall kan øyebetennelse hos nyfødte raskt føre til blindhet.
Du bør teste deg for gonoré ved symptomer og mistanke om infeksjon eller smitte. MSM tilbys regelmessig screeningprøve fra hals, urin og anus. Dersom du har hatt sex i utlandet bør du alltid tenke på gonoré.
Gonoré er som klamydia definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, og er meldepliktig til MSIS ved Folkehelseinstituttet. Smitteoppsporing som inkluderer seksualpartnere siste 3 måneder skal utføres.
Ved påvisning av gonoré blir du utestengt fra blodgivning i 6 mnd etter gjennomført behandling.
Syfilis
Syfilis er en sjelden sykdom i Norge. I 2018 ble det diagnostisert 231 nye tilfeller, hvorav 205 av tilfellene tilhørte gruppen MSM. Verdens helseorganisasjon anslår 8 millioner nye tilfeller av syfilis per år på verdensbasis i aldersgruppen 15-49 år.
Smitten skjer via direkte kontakt mellom slimhinner ved sex. Smitte kan også forekomme gjennom sirkulasjonen fra mor til foster. Inkubasjonstiden er 10-90 dager.
Syfilis kan gi mange ulike symptomer og kan ligne andre sykdommer, derfor blir syfilis ofte omtalt som «den store imitator.
Syfilis deles gjerne inn i 3 forskjellige stadier. Ved primær syfilis oppstår gjerne et uømt sår. Er såret gjemt i vagina aller endetarmen kan dette være vanskelig å oppdage.
Hvis primær syfilis forblir ubehandlet kan pasienten utvikle sekundær og/eller tertiær stadiene. Over lengre tid kan dette gi symptomer som utslett, tretthet, forstørrede lymfeknuter, håravfall, hjertesymptomer, nevrologiske, psykiatriske symptomer og død.
Risikogrupper som MSM og sexarbeidere bør tilbys regelmessig testing.
Syfilis er en allmennfarlig smittsom sykdom og smitteoppsporing skal utføres. Meldingspliktig til MSIS. Ved påvisning av syfilis blir du for alltid utelukket fra blodgivning.
Hva kan vi gjøre for å unngå smitte?
Smitten skjer via direkte kontakt mellom slimhinner. For å unngå smitte må du beskytte slimhinnene dine. Kondom er utmerket til denne jobben. Kondom bør brukes ved alle typer sex der slimhinner kan komme i direkte kontakt med hverandre, dvs også ved oral og anal-sex. P-piller beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Dersom du får påvist en seksuelt overførbar infeksjon må du si fra til seksualpartner(e) for å bryte smittekjeden.
Bytter du partner ofte er det en god idé å teste seg regelmessig. Olafiaklinikken er et lavterskel¨drop-in-tilbud i spesialisthelsetjenesten ved Oslo universitetssykehus og er åpent hele året, inkludert hele sommeren
Besøk hjemmesiden på http://www.olafia.no.
Instagram: @olafiaklinikken
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Kan du dø av en sandflue?