For fire år siden var det bare 1 av 3 ansatte i Akuttklinikken som vaksinerte seg. Nå vaksinerer nesten 90 % seg. En trend vi håper fortsetter for å redusere smittespredning.
Tekst av: Øystein Fahre, ass. avdelingsleder PO/Intensiv, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS og Shutterstock.
Pasienter med influensasykdom har siden pandemiutbruddet av svineinfluensa i 2009, blitt en årlig sesongrelatert del av pasientporteføljen vår. Svineinfluensa er influensa type A, og viruset som den gang fikk mye oppmerksomhet har etter dette sirkulert som sesonginfluensa.
Det uvanlig med dette viruset i 2009 var imidlertid det høye antallet friske unge som ble alvorlig syke eller døde. På denne bakgrunn innførte man også strengere rutiner for å forhindre smittespredning enn det som var gjort tidligere.
Det er særlig i perioden november til mars at antall smittepasienter øker. Da kommer mange pasienter til OUS med allerede påvist eller mistenkt influensasykdom.
I akuttmottaket på Ullevål tas det flest tester på influensasykdom enn andre steder ved sykehuset. Det er viktig å få en rask avklaring på om pasienten har influensa eller ikke, fordi den influensasyke krever smittetiltak som forhindrer spredning til både pasienter, ansatte og besøkende på sykehuset.
Isolering er ressurskrevende
Å isolere influensapasienter er svært ressurskrevende, spesielt for de sykeste pasientene som er i behov av intensivbehandling.
Det er i våre intensivseksjoner de sykeste influensapasientene får behandling. Pasientene kommer ikke bare fra egen region, men fra hele landet. Det er høye krav til håndtering av denne pasientgruppen, så lenge de er smitteførende.
Alle som arbeider med disse pasientene må kle seg etter gjeldende regler for smittevern. Influensapasienter kan ikke ligge sammen med andre pasienter den første tiden, de må isoleres. Isolering av intensivpasienter er krevende både med tanke på plassering og bemanning.
En oversikt fra de 10 første ukene i 2019 viser 495 smittedøgn på de tre intensivseksjonene Akuttklinikken har for barn og voksne på Rikshospitalet. Dette er i hovedsak influensa smittedøgn.
Vaksine har mange positive effekter
Vi vaksinerer oss både av hensyn til oss selv og omgivelsene, for vi har et stort ansvar for at pasientene våre ikke utsettes for unødig smitterisiko. Det er derfor god kvalitet i vår pasientomsorg at vi vaksinerer oss og ikke bidrar til smittespredning.
Om man som ansatt selv er influensavaksinert har det også en positiv bieffekt i arbeidssituasjonen. Ansatte som er influensavaksinert slipper å bruke åndedrettsvern man normalt bruker ved luft-/dråpesmitte. Er du vaksinert er det tilstrekkelig å bruke ordinært munnbind.
Dette er en stor fordel ettersom åndedrettsvernet for luft-/dråpesmitte kan være ukomfortabelt å ha på seg, og blir både tungt og klamt å puste gjennom over tid. Det er altså en klar fordel at man selv er vaksinert når man skal arbeide med denne pasientgruppen.
Vaksinasjon av ansatte har nådd nye høyder
Interessen for å influensavaksinere seg har økt for hvert år i Akuttklinikken. For fire år siden var det kun en tredje del av de ansatte i Akuttklinikken som vaksinerte seg. For influensasesongen som nå nærmer seg slutten, har nærmere 87 % av Akuttklinikkens ansatte vaksinert seg viser den siste gjennomgangen av tall.
Vi har en god plan for bestilling og distribusjon av vaksiner til samtlige av Akuttklinikkens arbeidssteder.
Oppfordringen om å vaksinere seg er godt forankret i ledelsen og vi sørger for at tilgjengeligheten på vaksine er så god at sprøytestikket som regel bare er sekunder unna.
Dette er nok hovedgrunnen til at så mange vaksinerer seg i vår klinikk. En annen suksessfaktor er nok det fabelaktige samarbeidet vi har med avdelingen for smittervern.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Pasientnær diagnostikk av influensa i Akuttmottaket