Det er ikke noe tvil lenger, våren er kommet. Det spirer og gror – og det snufses og det nyses. Hver femte person du møter har nå pollenallergi. Hvis du nyser, har tett og rennende nese, har kløende og irriterte øyne hver vår og eller sommer, er du kanskje en av dem. Det finnes mange behandlingsmuligheter, så fortvil ikke.
Tekst: Eva Stylianou, overlege Dr. med, Seksjonsleder, Ingvild Gaare-Olstad, Koordinator/sykepleier, Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet, Lungemedisinsk avdeling, OUS. Foto: OUS og Shutterstock.
Pollenallergi
Allergi betyr enkelt sagt endringer i kroppens reaksjonsmåte på stoffer som forekommer naturlig i omgivelsene våre, og som i utgangspunktet er ufarlige. Disse stoffene kalles allergener.
De vanligste pollentypene vi reagerer på i Norge, er or, hassel, bjørk, gress, Salix (selje, vier og pil) og burot. Dette er fordi det er pollentypene vi eksponeres mest for.
Ordet allergi kommer fra gresk; allo=endret og ergo=reaksjon, og betyr endret reaksjonsmønster.
Klimaendringer fører til større utbredelse av artene vi allerede reagerer på, og at nye arter for fotfeste i vårt land.
Varmere klima gir bedre vekstvilkår for bjørk lengre nord i landet og Ambrosia-artene, som regnes som noen av de mest betydningsfulle pollenallergenkilder på verdensbasis, kan bli på sikt bli et problem i Norge også.
Antistoffer
Ved pollenallergi settes det i gang produksjon av IgE antistoffer når man eksponeres for pollen.
Disse antistoffene binder seg til overflaten av celler i vårt immunsystem, hvor mastcellene har en sentral rolle.
Hos de med pollenallergi vil ny kontakt med pollen fører til at allergenet binder seg til IgE antistoffet.
Det frigjøres da raskt kjemiske substanser fra mastcellene, blant annet histamin, som fører til symptomer.
Mastceller, finnes blant annet i huden og luftveienes slimhinner.
Symptomer
For de som har pollenallergi er vår og sommer ofte forbundet med mye plager. De vanligste symptomene er kløende, rennende nese, nysing og nesetetthet (allergisk rhinitt) ofte i kombinasjon med kløende, rennende og hovne øyne (allergisk rhinokonjunktivitt) ved eksponering for pollen.
Les også: Jo, psoriasis kan faktisk gjøre vondt
Ofte ledsages symptomene av tretthet, uopplagthet og redusert konsentrasjonsevne. Livskvalitet er ofte redusert, da symptomene gir utfordringer i arbeidslivet, skole og sosiale aktiviteter.
De helseøkonomiske konsekvensene er store for samfunnet.
Mange med allergisk rhinitt har også astma, eller kan utvikle symptomer på astma.
De fleste med allergisk astma har i tillegg pollenallergi, som kan føre til astmaforverringer i pollensesongen.
Kryssreaksjoner
Mange med pollenallergi, spesielt de som reagerer på bjørk, opplever ubehag, kløe og av og til lett hevelse i munnhulen ved inntak av rå grønnsaker, frukt og nøtter.
Dette skyldes kryssreaksjon mellom allergener i pollen og i proteinene i disse matvarene, og kalles oralt allergisyndrom. Ofte vil man kunne spise matvarene etter varmebehandling, da varmen forandrer proteinene nok til at de ikke gjenkjennes av immunsystemet.
Utredning
Diagnosen kan ikke baseres på allergitester alene. I utredningen er det viktig å bekrefte sammenhengen mellom allergeneksponering og symptomer.
Følger symptomene pollensesongen? Klinisk undersøkelse er veldig viktig for å kunne avdekke andre årsaker til symptomene og eventuelle kompliserende forhold.
Er det symptomer fra nedre luftveier? Når mistanken om pollenallergi styrkes gjennom anamnesen, går vi videre med allergitester (prikktest og/eller allergen-spesifikt IgE i blod).
Ved pollenallergi har begge allergitestene høy sensitivitet og spesifisitet, så når resultatene støtter anamnesen, kan vi i stor grad stole på resultatet.
Les også: 6 enkle tips for et sunt hjerte
Behandling
Grunnsteinen i allergihåndtering er å unngå kontakt med allergenet, noe som er utfordrende ved pollenallergi.
Det er mange råd om hvordan man kan redusere polleneksponeringen, men det er ikke tilstrekkelig til å unngå symptomer.
Det finnes en rekke medikamenter som kan redusere symptomene.
Ofte er antihistaminer det første vi velger, som lokal behandling (for eksempel nesespray, øyedråper) ved lette plager, og systemisk (tabletter) ved moderate til alvorlige plager.
Kortisonbehandling i nese
Nasale steroider (lokal kortison behandling) anbefales i nyere studier oftere som førstehåndsbehandling, og kan kombineres med antihistamintabletter.
Nasalt steroid i kombinasjon med nasalt antihistamin kan ha god effekt hos mange. Det finnes også andre medikamenter som kan vurderes dersom symptomlindringen ikke er tilstrekkelig.
Kortisonsprøyte og tabletter
Systemiske glukokortikoider (kortisonsprøyte) har vanligvis ingen plass i behandlingen av allergisk rhinitt.
I internasjonale retningslinjer advares det mot å bruke injeksjon av glukokortikoider i depotform.
Korttidsbehandling med tabletter vurderes i helt spesielle situasjoner der annen antiallergisk behandling ikke har tilfredsstillende effekt. I disse tilfellene bør allergen immunterapi vurderes.
Allergen immunterapi
Allergen immunterapi kalles også for hyposensibilisering eller allergivaksinasjon. Indikasjon for behandlingen er manglende symptomkontroll etter utprøvd optimal medikamentell behandling.
Behandlingen induserer toleranse mot det aktuelle allergenet, og gis som regelmessige doser enten i form av sprøyter eller medikament som legges under tungen.
Behandlingen gis over 3 år med mål om å gi varig symptomlindring og reduksjon i bruk av allergimedisiner, samt økt livskvalitet.
Det foregår mye spennende forskning om nye former for allergen immunterapi som kan øke tilgjengelighet og effekt.
Her kan du lese mer om pollenallergi på Helse Norge sine nettsider:
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 