Babyens hud er noe av det første vi kjenner og ser når den nyfødte legges til mors bryst. Forventningen om en myk, lytefri hud med jevn farge og god lukt ligger nedfelt hos de fleste av oss. Overraskelse og uro oppstår da lett når ansiktet fremviser en stor rød flekk som kanskje dekker både kinn og øye, eller vi ser en brun behåret forandring på låret eller armen. Hva er så disse flekkene for noe – det som ofte omtales som fødselsmerker i dagligtalen?
Tekst: Jan Cezary Sitek, overlege, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Oslo universitetssykehus (OU).
Foto: Shutterstock.
Fødselsmerker er avgrensete fargeforandringer som er synlige i huden. De er som oftest tilstede eller utvikles innen uker etter fødselen. Det finnes en rekke forskjellige undertyper av fødselsmerker, hvorav de fleste befinner seg kun i huden, mens det en sjelden gang kan omfatte andre organer.
De to vanligste varianter av fødselsmerker har sitt utspring fra enten blodkar eller pigmentceller. La oss se litt nærmere på disse to typene.
Fødselsmerker som utgår fra blodkar
Blodkars-fødselsflekker kan oppstå hvor som helst på kroppen men ofte opptrer de i hode-, ansikt- og halsregionen og kan være ganske iøyenfallende.
Storkebitt er svært vanlig og fremstår som lyst røde eller rosa flekker midt i pannen eller nakke, av og til på øyelokk. De er tilstede ved fødselen og vil ofte blekne betydelig i løpet av det første leveåret, i nakken har de dog en tendens til å vedvare.
Når barnet er aktivt eller gråter kan storkebitt-flekkene bli tydeligere, dette skyldes at blodstrømmen i karene øker. Behandling er ikke nødvendig.
- Les også: Huden er kroppens største organ
Portvinsflekk, eller kapillær malformasjon som det kalles i medisinspråket, kan minne om et storkebitt men er mye kraftigere i fargen. De oppstår ofte ensidig og kan være både kraftig rød og mer lillapreget i fargen.
Portvinsflekker er også tilstede ved fødselen, er flate og kan variere betydelig i størrelse. Ansiktet og halsen er ofte berørt, tidvis er de tilstede på andre kroppsområder. Fargen er oftest mer stabil og mindre påvirket av gråting og uro hos barnet.
Dersom portvinsflekken dekker øyelokket er det økt risiko for trykkøkning i øyet, såkalt grønn stær. Dette må undersøkes av øyelege. I svært sjeldne tilfeller kan portvinsflekker være del i et mer sammensatt sykdomsbilde, såkalte syndromer.
Portvinsflekker blir ikke borte av seg selv og mørkner ofte i fargen med alder. Dersom de omfatter ansiktet vil laserbehandling tilbys fra barnealder. Laser kan blekne fødselsmerket betydelig men svært sjelden få det helt bort. Laserbehandling kan også gis senere i livet men effekten vil som regel være noe dårligere. Dekkende make-up kan hjelpe til å gjøre fødselsmerket mindre synlig.
Den tredje typen av vanlige fødselsmerker som utgår fra blodkar kalles infantile hemangiomer, eller jordbærflekker på folkemunne. Fargen er vanligvis rød, av og til hudfarget.
Jordbærflekker skiller seg fra de andre blodkarsflekkene på flere måter. Hemangiomene er ikke tilstede ved fødsel men utvikler seg i løpet av uker etter fødselen. Dessuten blir de raskt fortykkede og hever seg over hudens nivå, slik at de kan minne om et jordbær.
Noen jordbærflekker er relativt små og beskjedne, andre kan vokse seg svært store og tidvis være behandlingstrengende. Dette gjelder særlig dersom hemangiomet ligger i nærheten av kroppsåpninger, som øyet, munn og nese, eller medfører nedsatt funksjon, for eksempel av en hånd eller fot.
- Les også: Alvorlig atopisk eksem
Behandlingen er en medisin som kalles betablokker som opprinnelig er en hjertemedisin. Her er det viktig å starte så tidlig som mulig.
Det er imidlertid viktig å vite at jordbærflekkenes naturlige forløp er å øke i størrelse de første levemåneder, opptil et års alder, for så å gå spontant tilbake frem mot skolealder. Derfor vil de fleste hemangiomer ikke trenge medisin. Ved fem eller flere hemangiomer undersøkes det om det finnes hemangiomer i leveren i tillegg.
Fødselsmerker utgående fra pigmentceller
Flate, avgrensede og jevnt brune flekker, oftest noen millimeter eller centimeter store, tilstede ved fødselen eller innen et par års alder, er sannsynligvis såkalte café-au-lait-flekker. Det er normalt å ha opptil 4-5 slike flekker ved skolealder. Dersom antallet øker ytterligere kan barnet ha en sykdom som heter nevrofibromatose og bør vurderes for dette. Café-au-lait-flekker trenger ingen behandling.
En del nyfødte, især de med en etnisk mørk hud, kan ha områder i huden med en mørkere grå-blå fargetone uten at huden er fortykket. Silke flekker kan minne om blødninger men er uendrede over måneder, i motsetning til blodutredelser. Disse merkene kalles mongolske flekker, i medisinsk språkdrakt medfødt dermal melanocytose.
Flekkene skyldes at pigmentproduserende celler ligger dypere i huden enn vanlig. Mongolske flekker blekner gradvis og kan hos noen bli borte. Ingen behandling er nødvendig.
- Les også: Hva er svangerskapsforgiftning?
Medfødte føflekker, eller congenitale nevi, er, som navnet tilsier, føflekker tilstede ved fødsel eller innen måneder etter fødselen. De kan ha svært ulik størrelse, fra noen millimeter opptil titalls centimeter store. De kan oppstå hvor som helst på kroppen og er brune, sorte eller hudfargede.
Av og til vokser det tydelige hår i føflekken. Føflekkene kan med årene endre farge, både til det lysere og mørkere, og kan bli mer fortykket og hårbevokste.
Dersom man har mange medfødte føflekker, eller føflekken er svært stor, det vil si over 8-10 centimeter i diameter ved fødselstidspunkt, er det noe økt risiko for å utvikle kreft i føflekken. Disse barna skal undersøkes av leger erfarne i å vurdere medfødte føflekker.
Medfødte føflekker opereres sjelden bort siden de stort sett er helt ufarlige, men hos utvalgte pasienter kan det være aktuelt. Barn med store eller mange føflekker vil som regel følges opp regelmessig av hudlege.
Lenker
Karlaserbehandling på hud i narkose for barn
Fargelaserbehandling av fødselsmerker
Blodåremisdannelser (vaskulære alformasjoner og hemangiomer) – behandlinger
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 