Forsker på ny DNA-metode for bedre aldersvurdering

shutterstock_327950945.jpg
Forskere vil nå finne en bedre metode for aldersvurdering ved å se på metylering av DNA – en av de sentrale mekanismene som gjør at vi forandres når alderen vår øker. Foto: Shutterstock.

I moderne vestlige samfunn kjenner alle sin egen alder. Gjennom fødselsnummeret vet vi når vi ble født, og tradisjonen er at vi hvert år feirer bursdag. Men slik er det ikke i alle samfunn. I store deler av verden er ikke alder spesielt viktig, og når mennesker forflytter seg på tvers av verdensdeler trenger vi gode metoder for å estimere alder. Metodene vi har i dag har betydelige svakheter. Vi jobber derfor nå med en ny metode vi har tro på, basert på å måle noe som kalles «DNA-metylering».

Tekst: Pål Skage Dahlberg, Øyvind Bleka og Veslemøy Rolseth, forskere, Avdeling for Rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS og Shutterstock.

Alder er viktig i det moderne samfunn

Alderen vår regulerer mange av de pliktene og rettighetene vi har i samfunnet. Den er avgjørende for når vi begynner på skolen, hvilken årgang vi spiller fotball på, når vi kan stemme ved politiske valg, ta sertifikater for ulike kjøretøy, vurderes som strafferettslig tilregnelige, inngå ekteskap, få pensjonsrettigheter og så videre.

I Norge er alder en del av vår identitet. I andre deler av verden er ikke egen alder noe man nødvendigvis vet, men det kan bli et svært avgjørende spørsmål hvis man flytter eller flykter.

 

Fra venstre: Pål Skage Dahlberg, Øyvind Bleka og Veslemøy Rolseth, forskere, Avdeling for Rettsmedisinske fag.

Situasjoner der alder er avgjørende

Situasjonene der alder er et viktig spørsmål er mange. Det kan være at en stor fotballklubb ønsker å kjøpe en talentfull spiller, men er usikker på hvor gammel spilleren egentlig er. Andre ganger har politiet funnet en ung pike som kan være offer for trafficking, og alderen hennes er avgjørende for oppfølgingen av piken og de strafferettslige konsekvensene for de som har utnyttet henne.

Innen rettsgenetikk er alder interessant når man har sikret en sporprøve, for eksempel blod, fra et åsted, og politiet skal forsøke å finne en eventuell gjerningsperson. Men i vestlige land som Norge er den største gruppen av saker knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere. I disse tilfellene kan det være stor usikkerhet knyttet til asylsøkerens alder.

For samfunnet er det viktig å få en så nøyaktig aldersvurdering som mulig. Dette må til for å oppfylle de juridiske forpliktelsene Norge har for å beskytte barn, i tillegg til at personen som skal integreres i samfunnet bør ha en mest mulig nøyaktig fødselsdato.

Å vurdere ukjent alder er vanskelig

Det er svært vanskelig å avgjøre en persons ukjente alder. Det finnes ingen egenskaper i mennesket som ligner årringene på et tre, der man klart kan skille hvert år fra hverandre.

De mest brukte metodene er å se på utvikling av skjelett og tenner. Problemet med disse metodene er at personer med det samme stadiet av utvikling kan ha svært forskjellig alder. Man sier at metodene har stor variasjon. I tillegg er utviklingen av skjelettet og tennene ferdig i slutten av tenårene/begynnelsen av tjueårene, noe som gjør det vanskelig å være helt sikker på om personen er over eller under 18 år.

Det er også uklart hvorfor ulike studier viser litt forskjellig utvikling for populasjonene de studerer. Man sier det er heterogenitet mellom studiene.

Finnes det bedre metoder?

Når norske myndigheter eller domstolene vender seg til det rettsmedisinske fagmiljøet for å få hjelp til å vurdere alder, så er det ingen enkel jobb. Vi viser frem usikkerheten ved de metodene vi har i dag slik at de kan vurdere hvor sterke de mener bevisene er.

Samtidig har vi sett etter nye metoder som kan gi bedre svar. Den mest lovende metoden er basert på å måle noe som kalles «DNA-metylering». DNA er arvestoffet vi får fra våre foreldre og som finnes i alle celler i kroppen. Metyl er molekyler som kan binde seg til utsiden av DNA’et i cellene våre og påvirker hvordan genene, som er en del av DNA’et, uttrykkes.

Metylering av DNA er antatt å være en av de sentrale mekanismene som gjør at vi forandres når alderen vår øker. En del som ønsker å utsette aldringsprosessen forsker på nettopp DNA-metylering.

Vår studie av DNA-metylering fokuserer på ungdom

Det er en rekke studier som ser på sammenhengen mellom DNA-metylering og alder, men svært få har fokusert på ungdom. Vi ønsker å lage en modell som er rendyrket for en ungdomspopulasjon, og samtidig få klarhet i om personer som vokser opp under ulike omstendigheter, i ulike deler av verden, har ulik hastighet på endringen av metylering.

dna-metylering
DNA-tråden består av baseparene A-T og C-G. Metylering innebærer at metylgrupper (rød femkant på bildet) binder seg til C-baser på DNA-tråden. Graden av metylering på DNA-et kan brukes til å si noe om kronologisk alder. Figur: Shutterstock.

 

For å finne ut av dette er vi i ferd med å sette opp en studie som inkluderer nesten 1000 personer fra minst fem ulike deler av verden. I tillegg publiseres det stadig data fra andre studier som vi kan inkludere i vårt arbeid.

Ved å måle hvordan metylering av DNA endres på over 850 000 ulike steder i DNA’et, så kan vi lage en modell vi håper kan vurdere alder mer nøyaktig enn de metodene vi har i dag. På den måten håper vi å kunne svare bedre på det juridiske spørsmålet om hvor lang tid som har passert siden en person ble født.

En kommentar om “Forsker på ny DNA-metode for bedre aldersvurdering

  1. Tilbaketråkk: Hva er kliniske studier?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s