Å vite om genfeil gir mulighet for skreddersydd behandling

shutterstock_542582740
Persontilpasset medisin: Ved å kartlegge alle genene til pasienter kan vi stille svært presise diagnoser og tilby behandling tilpasset den. Foto: Shuttersock.

Kartlegging av menneskers genomer med alle sine 20.000 gener gir enorme mengder data om pasienter. Nå kan vi stille diagnoser på et detaljnivå vi tidligere bare kunne drømme om. Detaljkunnskap om pasientenes gener gir muligheter for å skreddersy medisinsk behandling til hver enkelt.

Tekst: Dag Undlien, avdelingsleder og professor, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO).
Foto: OUS og Shutterstock.

Vi kan gi medisiner som er effektive og uten unødvendige bivirkninger. Medisinsk behandling basert på denne typen «skreddersøm» kalles gjerne persontilpasset medisin og er på full fart inn som et tilbud i det norske helsevesenet til pasienter med arvelige sykdommer.

Gentest som reddet liv

Sebastiana Manuel, født i California, fikk en trøblete start på livet. Kun få timer etter fødselen fikk hun krampeanfall som ikke ville gi seg. Krampene gjorde at hun ikke fikk tatt til seg morsmelk.

Legene som behandlet henne forsøkte å gi de medisinene man pleier å bruke for å stanse kramper hos så små barn uten at det hadde merkbar effekt. Dette er en alvorlig situasjon for et spebarn. Langvarige kramper hos så små barn kan lede til varige hjerneskader. Legene begynte å miste håpet og forberedte Sebastianas foreldre på at hun kanskje ikke kom til å overleve. For å sikre at hun fikk den beste behandlingen tilgjengelig ble Sebastiana overført til et spesialsykehus for barn, Rady Children’s hospital i San Diego.

Dag-undlien-i-laboratorium.jpg
Dag Undlien, avdelingsleder, Avdeling for medisinsk genetikk, OUS.

Kritisk sykdom i nyfødtperioden, uten annen åpenbar årsak, skyldes ofte genfeil, og ved dette sykehuset har de vært pionérer når det gjelder å gjøre genetiske undersøkelser raskt. For barn som Sebastiana er rask behandling av krampene tidskritisk for å hindre hjerneskader.

To dager gammel ble det tatt blodprøve av henne for genetiske undersøkelser, og seks dager gammel forelå resultatet av kartlegging av hele hennes genom med alle hennes gener. Undersøkelsen viste at hun hadde en genfeil som gir en svært sjelden form for epilepsi kalt Ohtahara syndrom.

Kunnskapen om hva som feilte henne ble avgjørende. Denne sjeldne sykdommen har god effekt av en medisin som  vanligvis ikke brukes mot epilepsi hos barn. Når de kjente diagnosen, bestemte de seg raskt for å starte med denne medisinen. Den virket godt, og Sebastiana ble kvitt krampene sine. Tre uker gammel kunne hun for første gang reise hjem uten kramper og i god behold.

Det å kartlegge genene hennes har høyst sannsynlig reddet henne. Uten en diagnose med tilhørende riktig behandling ville hun høyst sannsynlig fått varige hjerneskader og et kort liv.

Tilbud i ferd med å etableres ved Oslo universitetssykehus

Sebastianas historie illustrerer at genomsekvensering av kritisk syke nyfødte har potensiale i seg til å redde liv.

Det er dessverre på langt nær alle babyer, hvor man finner en genfeil, at funnet fører til et tilbud om effektiv behandling. Noen ganger finner man genfeil som forteller at babyen har en sykdom som den ikke vil overleve. Selv om dette er en svært trist beskjed å få for nybakte foreldre, kan den beskjeden likevel være nyttig. Hvis det påvises slike genfeil, setter man ikke i gang med unødige, kostbare og kanskje smertefulle utredninger og behandlinger.

Det er etter hvert mange studier som har vist at rask genomsekvensering av kritisk syke nyfødte kan være svært viktig. Ved avdeling for medisinsk genetikk, OUS er vi i ferd med å etablere dette som et rutinetilbud som vi planlegger å tilby en gang i løpet av 2019. Hittil har vi testet metoden på tre pasienter hvorav to fikk påvist en genfeil som forklaring på sin sykdom.

Dagens medisinske behandling skjer ofte etter prøve- og feilemetoden

For mange pasienter i det norske helsevesenet er det fortsatt slik at de ikke har en så presis diagnose som den Sebastiana fikk.

Det er mange ulike årsaker til at folk får for eksempel hjerteinfarkt, men vi greier ofte ikke å skille de ulike årsakene fra hverandre.

Vi vet ofte ikke nok om pasientene våre til at vi på forhånd kan si om en gitt medisin vil ha effekt eller ikke og heller ikke om hvorvidt de vil kunne gi bivirkninger. Dette fører til en prøve- og feile tilnærming hvor man først prøver en medisin, og virker ikke den så prøver vi en annen. Dette er kostbart og øker risikoen for at pasienter får unødige bivirkninger.

Genomsekvensering = presisjonsdiagnostikk

Ved å kartlegge alle genene til pasienter får vi en enorm datamengde om dem. Ved hjelp av IKT-verktøy og tolkning av alle disse dataene, ser vi flere og flere eksempler på at vi kan stille svært presise diagnoser hos pasienter med arvelige årsaker basert på kunnskap om dem helt ned på molekylnivå.

Denne typen presisjonsdiagnostikk er en forutsetning for å gjøre pasientbehandlingen mer persontilpasset. I dag er genomsekvensering den viktigste muliggjørende teknologien for persontilpasset medisinsk behandling. Men andre storskalametoder som påviser andre molekyler (proteiner og metabolitter) er under utvikling og vil øke antallet sykdomsgrupper hvor vi kan tilby persontilpasset medisin i årene som kommer.

Lenke til historien om Sebastian på radyfoundation.org/

Lenke til Avdeling for medisinsk genetikk

En kommentar om “Å vite om genfeil gir mulighet for skreddersydd behandling

  1. Tilbaketråkk: Slagkraftig laboratoriemedisin gir bedre persontilpasset behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s