Ny spesialistutdanning for leger? Ja, på en måte er den ny. Det pågår nemlig en stor reform innen spesialistutdanningen for leger. Nå skal legene veiledes tett mot læringsmålene innen sin spesialitet. Og ansvaret for spesialistutdanningen er flyttet til spesialisthelsetjenesten.
Tekst: A. Stella Kyed Johnsen, kommunikasjonsansvarlig Regionalt utdanningssenter for Leger i spesialisering, Helse Sør-Øst.
Foto: Oslo universitetssykehus.
Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens.
Den nye modellen for spesialistutdanning av leger gir helseforetakene ansvaret for planlegging og gjennomføring av utdanningsløpene. Krav til tjenestetid og -sted blir erstattet av læringsmål, læringsutbytte og kompetansevurdering. Nå skal oppnådde læringsmål danne grunnlaget for spesialistgodkjenningen.Med andre ord, en slags persontilpasset spesialistutdanning.
Spesialistutdanningen for leger skjer i første rekke i praksisfeltet. Helseforetakene skal tilrettelegge for læringsaktiviteter og utdanningsløp i samarbeid med de regionale utdanningssentrene og andre helseforetak i landet. Og dette krever blant annet tilstrekkelig veiledning og supervisjon.
Det nye utdanningsløpet er en kompetanse- og kvalitetsreform. Målet er å styrke kompetansen, øke pasientsikkerheten og etablere gode læringsmiljøer.
Vesentlig med veiledning
Veilederne og supervisørene har nøkkelroller i gjennomføringen av den nye spesialistutdanningen. Veilederne skal gi tilbakemeldinger i planlagte veiledningssamtaler.
Supervisjon brukes om de fortløpende tilbakemeldingene og rådene mindre erfarne leger får fra mer erfarne kollegaer. Supervisjon foregår daglig i det kliniske arbeidet og kan være planlagt eller skje, tilfeldig og usystematisk.
Større vekt på aktuelle fag
For legene som spesialiserer seg er det kommet større vekting av enkelte fag.
Veiledning, supervisjon, etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, helsesystemkunnskap, samhandling og annen kunnskap som er viktig for å fylle legerollen får større plass. I tillegg blir det bredere bruk av nye pedagogiske læringsformer, for eksempel digital læring og simulering. Videre kan klinisk forskning inngå i utdanningsløpene.
Allerede i september 2017 startet de første legene i del 1 av den nye spesialistutdanningen. Del 2, og de som går direkte fra del 1 til del 3, starter i mars 2019.
Reformen skjer på bakgrunn av Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).
Her kan du lese spesialistforskriften (Lovdata).
Her kan du lese Revidert rundskriv til spesialistforskriften.
Viktig funksjon for regionale utdanningssentre
De fire helseregionene har hvert sitt regionale utdanningssenter for leger i spesialisering. Disse har ansvar for å koordinere planlegging av kurs og utdanningsaktiviteter i den nye ordningen for legenes spesialistutdanning. Sentrene deltar i en tverregional ordning for å sikre nasjonal, samordnet spesialistutdanning.
Arbeidet i de regionale utdanningssentrene skal gi:
- Bedre kvalitet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene.
- Bedre kvalitet på utdanningen gjennom å etablere et godt samarbeid regionalt og nasjonalt om utdanningsløp, læringsaktiviteter og veiledning.
- Et likeverdig utdanningstilbud regionalt og nasjonalt.
Fakta – tre deler i LIS
- Utdanningens første del (LIS 1) består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten (tilsvarende tidligere turnustjeneste) og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
- Utdanningens andre del (LIS 2) omfatter læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter som skal gi basiskunnskap innen indremedisin eller kirurgi som et grunnlag for hovedspesialiteten.
- Utdanningens tredje del (LIS 3) omfatter spesialitetsspesifikke læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter for den enkelte spesialitet.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 