Spesialenheten for genetiske gåter

Det foregår en revolusjon innen genetisk diagnostikk. Nevrogenetisk team ved Oslo universitetssykehus er en tverrfaglig gruppe. Teamet jobber systematisk for at dette skal komme flest mulig nevrologiske pasienter til gode.

Tekst: Lasse Pihlstrøm, lege, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Foto: OUS og Shutterstock.

Skrivefeil i den genetiske oppskriften

Arvestoffet ditt er som et bokverk. Bindene kalles kromosomer, og har form som lange tråder av DNA. Hele teksten utgjør tre milliarder tegn og er skrevet på et alfabet som har fire bokstaver – A, T, C og G.

Dette fantastiske verket finnes i kjernen til alle celler i kroppen, og inneholder omtrent 20 000 oppskrifter, som vi kaller gener.

Cellen bruker oppskriften til å bygge proteiner, som utfører de fleste spesialiserte oppgaver i kroppen.

Det er et svimlende komplekst maskineri. Det er kanskje ikke så rart noe av og til går galt.

Vi har alle vår egen versjon av det menneskelige arvestoffet, og det er variasjoner i stavemåten som gjør oss til de unike individene vi er.

Men på bestemte steder i oppskriftene tåler vi ikke avvik uten at det går ut over cellenes normale funksjon og gir genetisk sykdom.

Postdoc, MD: Lasse Philstrøm, Nevrologisk avd. OUS. Foto: OUS

En uheldig plassert stavefeil som endrer én av de tre milliarder bokstavene fra A til G, kan være nok til å gi alvorlige helseplager.

Sykdommer som skyldes feil i ett av de 20 000 genene, er ofte svært sjeldne hver for seg, men samlet sett utgjør de en stor gruppe.

Finner feilen hos flere pasienter

Det beste grunnlaget for å forstå og behandle genetisk sykdom får vi hvis vi kan finne selve genfeilen hos den enkelte pasient.

Det er ikke sjeldent å ha noe sjeldent. Særlig gjelder dette innen nevrologifaget.

For få år siden var dette mulig kun hos et lite mindretall av pasientene.

Vi hadde svært begrenset kunnskap om sammenhengen mellom gener og symptomer. Tilgjengelige tester undersøkte bare ett gen av gangen, med dyre og ressurskrevende metoder.

Tradisjonelle diagnoser har derfor vært basert på symptomer heller enn bakenforliggende årsaker.

Takket være store teknologiske og vitenskapelige fremskritt har dette bildet endret seg radikalt de siste årene. Dagens maskiner leser av arvestoffet vårt med en fart som tidligere var utenkelig, og vi kan undersøke alle pasientens gener med en og samme test.

I forskningslitteraturen rapporteres stadig nye funn som forklarer sykdommer med feil i bestemte gener. Stadig flere pasienter kan få en presis genetisk diagnose.

Men selv om de nye maskinene er avanserte og effektive, gir de oss ikke svar med to streker under. Dette verktøyet må brukes med innsikt, og resultatene må alltid tolkes i lys av pasientens sykehistorie og symptomer.

• Når er det riktig å bruke storskala genetisk testing?
• Hvordan skiller vi sikkert mellom normalvariasjon og genfeil som forårsaker sykdom?
• Kan vi risikere å tilfeldigvis avdekke andre genvarianter enn den vi leter etter, som kanskje har betydning for andre aspekter ved pasientens helse?

Dette er eksempler på nye spørsmål vi står overfor, der vi må finne gode svar til pasientens beste.

Illustrasjonsbilde fra Shutterstock.

Nevrogenetisk team på OUS

Komplekse oppgaver løses ofte best gjennom samarbeid. For om lag ett år siden startet vi Nevrogenetisk team ved OUS.

Dette er en tverrfaglig gruppe som møtes for å diskutere beste fremgangsmåte for avansert genetisk utredning av kompliserte pasienter med mistenkt genetisk sykdom i hjernen og nervesystemet.

Sammen ønsker vi å løse flere gåter, bygge kompetanse og gi pasientene det best mulige tilbudet for genetisk diagnostikk.

Hva hjelper det så for den som er syk, at vi finner en presis genetisk årsak? I noen tilfeller kan genetisk diagnostikk lede videre til en behandling man ellers ikke ville ha tenkt på.

• Les også: – Vi leter etter de syke barna blant de friske

GENETISK FORSKNING. Foto: Thea Tønnessen, OUS.

Moderne genetisk diagnostikk

For eksempel har vi ved OUS i senere tid sett flere eksempler på pasienter med en uvanlig anfallslidelse, som har gått i årevis med gal eller ingen diagnose – før moderne genetisk diagnostikk har avdekket en sjelden arvelig sykdom i lillehjernen.

Ved denne tilstanden finnes en enkel og billig tablettbehandling, som kan stoppe anfallene og gi pasientene et helt nytt liv.

I dag er det vanligst at vi ikke kan tilby noen effektiv kur mot sykdommen. Kunnskap om genetikken gjør likevel at vi kan vite mer om forventet utvikling av sykdommen på sikt.

Da kan det skreddersys et kontrollopplegg i helsevesenet med tester og undersøkelser det kan være viktig å gjøre underveis.

Videre vil man kunne gi veiledning om sannsynligheten for sykdom hos andre i familien, familieplanlegging og eventuelt testing av familiemedlemmer der det kan være aktuelt.

I noen tilfeller vil også en genetisk diagnose kunne åpne for deltakelse i internasjonale behandlingsstudier.

Fra diagnostikk til persontilpasset behandling

Den genetiske revolusjonen ga oss først bedre generell kunnskap om menneskets arvestoff. Nå har vi også fått helt nye muligheter for diagnosikk av den enkelte pasient med genetisk sykdom. I neste omgang er håpet at utviklingen videre skal føre til ny behandling for mange slike tilstander.

Fagfeltet har allerede sett eksempler på ny og banebrytende genterapi som retter seg direkte mot årsaken til genetisk sykdom, slik som nusinersen, som selges under produktnavnet Spinraza. Dette er den første behandlingen som har vist effekt mot den sjeldne genetiske sykdommen spinal muskelatrofi, og den fikk mye medieomtale i 2017.

Behandling som tar utgangspunkt i nøyaktig kunnskap om pasientens genetikk er et klassisk eksempel på prinsippet om persontilpasset medisin, også kalt skreddersydd medisin eller presisjonsmedisin.

Vi går spennende tider i møte, og i Nevrogenetisk team skal vi følge utviklingen tett og jobbe dedikert for å gi våre pasienter et tilbud av topp kvalitet!

• Les mer om tilbudet til Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.