De siste 25 årene har det vært en enorm utvikling innen behandling av multippel sklerose (MS). Nå har vi flere ulike medikamenter vi håper kan bidra til at de fleste som utvikler sykdommen kan leve et langt og godt liv.
Tekst: Elisabeth Gulowsen Celius, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Foto: Universitetet i Oslo og Shutterstock.
Sykdomsbildet for MS kjenner vi fra beskrivelser allerede i kongesagaene, men det ble først beskrevet og gitt navnet MS av nevrologen Jean-Martin Charcot i en forelesning på Salpêtrière i Paris i 1868. Han beskrev at sykdommen kjennetegnes av arrdannelser som oppstår på ulike steder i hjernen og ryggmargen, og at man ikke hadde noen behandling som kunne kurere sykdommen.
Norge et høyrisikoområde
MS debuterer vanligvis mellom 20- og 40-års alder, men både barn og eldre kan og rammes. Den har vært regnet som den hyppigste ikke-skadebetingede årsaken til uførhet hos unge voksne, men dette er noe vi tror er i ferd med å endres.
Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av MS. I tillegg til den første nasjonale studien av MS–forekomst har vi ved OUS også vist at enkelte innvandrergrupper hyppigere får MS enn forekomsten i hjemlandet skulle tilsi.
Noen innvandrergrupper får også en mer alvorlig MS når de får sykdommen i Norge enn deres jevnaldrende etnisk norske med MS. Dette sier oss at genene har betydning for risikoen for å utvikle MS, men at også miljøet har stor betydning.
Som en del av det internasjonale MS genetikk-konsortiet (IMSGC) bidro vi ved OUS nylig til å publisere en stor studie av gener som har betydning for å få MS. Nå har vi identifisert 233 ulike genområder som har betydning. Felles for disse genområdene er at de styrer ulike prosesser i immunsystemet, og dette har bidratt til å bekrefte at MS er en sykdom hvor ens eget immunsystem går til angrep på nervesystemet (en såkalt autoimmun sykdom).
Men også enkelte av de medikamentene man har studert ved MS har bidratt til å øke kunnskapen om årsaksmekanismene.
25 år med gjennombrudd
For nøyaktig 25 år siden kom det første virkelige gjennombruddet i behandlingen av MS. Da ble den første studien som viste at interferoner (signalmolekyler i immunsystemet) hadde effekt på sykdommen publisert.
Bortsett fra noen få som fikk delta i en studie, ble behandlingen først tilgjengelig i Norge i 1997. Frem til 2006 var eneste tilgjengelige behandling sprøyter pasientene satte på seg selv. Men i 2006 kom et nytt gjennombrudd med en klart mer effektiv behandling som ble gitt som månedlige infusjoner.
Siden den gang har vi fått flere ulike medikamenter – og de siste fem årene har vi også hatt tilgjengelig behandling som har som mål å «rekonstruere» immunsystemet. Slik behandling gis som en kur over noen dager og dette gjentas etter ett år. Målet er å utrydde de aggressive hvite blodlegemene, og at de nye som dannes er av snill type og lar være å angripe nervesystemet.
Prinsippet ligner litt på det man kan oppnå med stamcellebehandling. Men mens stamcellebehandlingen kan sammenlignes med masseødeleggelsesvåpen, kan disse medikamentene sammenlignes med målrettet krigføring.
Hvilken behandling som fungerer best vil avhenge av pasientens sykdom, alder, ulike risikofaktorer og annet. Med alle de ulike medikamentene vi i dag har tilgjengelig er det viktig å finne riktig behandling til riktig pasient, og til riktig tid. I dette arbeidet jobber vi tett sammen med våre røntgenleger som er eksperter på tolkning av MR-bilder.
Er behandlingen effektiv?
Vi håper og tror at de behandlingene vi nå har tilgjengelige gjør at de som nå får diagnosen skal kunne leve et langt og godt liv.
Gjennom en stor studie vi har på gang av alle pasienter med MS i de tre fylkene Oslo, Buskerud og Telemark håper vi blant annet å kunne gi svar på hvilke behandlinger som har best effekt og hvordan det går med «den moderne MS-pasient».
Bedre fremtid for dagens MS-pasienter
I 2018 er det altså 150 år siden sykdommen fikk navnet sitt og 25 år siden den første studien som viste at medikamentell behandling hadde effekt, ble publisert. Vi er svært takknemlige til alle, også norske, pasienter som har bidratt til forskningen som gjør at vi i dag ser helt annerledes på fremtiden for de som får diagnosen enn hva som var tilfellet for en generasjon siden.
Målsetningen er at «den moderne MS-pasient» skal leve lenge og godt!
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 