Litt strøm gir pasienter med ufrivillige bevegelser livskvaliteten tilbake

shutterstock_1038814411
Tremor og dystoni er to sykdommer som gir ufrivillige bevegelser, som oftest i armene, hals og nakke. En av behandlingene som gis er dyp hjernestimulering (DBS). Dette innebærer at et lite, spesifikt målområde, dypt nede i hjernen påvirkes av strøm. Foto: Shutterstock.

Sykdommer der en del av kroppen begynner å bevege seg utenfor vår kontroll kan ramme oss alle. Rytmiske bevegelser, som skjelving, eller mer urytmiske, vridende bevegelser, sees oftest hos voksne i armer eller hals/nakke. På fagspråket kalles disse tilstandene tremor og dystoni. Dagligdagse gjøremål som å drikke, spise, bruke PC eller gå tur blir vanskelig. Men både tremor og dystoni kan lindres godt ved dyp hjernestimulering. I en pågående studie forsøker vi nå å finne enda bedre metoder for å dempe tremor.

Tekst av: Inger Marie Skogseid , overlege, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS og Shutterstock.

Tremor og dystoni kan oppstå i alle aldre og i alle deler av kroppen. Disse nevrologiske bevegelsesforstyrrelsene er vanligst i voksen alder. Begge tilstandene kan ha mange årsaker, men ofte er årsaken ukjent.

Oftest rammes halsen og nakken, eller den ene eller begge armene. Helt dagligdagse gjøremål som å drikke, spise, skrive, bruke PC/mobiltelefon eller gå tur kan derfor bli svært vanskelig.

IMG_2234
Inger Marie Skogseid, overlege, Nevrologisk avdeling.

Symptomene varierer en god del med hvilken aktivitet personen gjør, det kan også forekomme i hvile og øker ofte ved stress og psykiske belastninger.

Injeksjonsbehandling med botulinumtoksin direkte i den overaktive muskulaturen gir ved dystoni i hals/nakke (cervical dystoni) eller arm en effektiv lindring over mange år, men ikke i alle tilfeller.

Det finnes også noen få medisiner man kan innta daglig for å dempe tremor og i noen grad også dystoni, men de har hos mange en begrenset effekt og ofte en del bivirkninger.

Når alvorlighetsgraden av plagene øker problemene med å fungere i jobb og i dagliglivet, tross medikamentell behandling. Da kan behandling med dyp hjernestimulering være aktuelt.

Hva er dyp hjernestimulering?

Dyp hjernestimulering (eng. Deep Brain Stimulation: DBS) innebærer at et lite, spesifikt målområde dypt nede i hjernen påvirkes av strøm. Strømmen kommer fra en elektrode som er implantert permanent, som oftest en elektrode i hver hjernehalvdel.

Elektroden opereres inn til det aktuelle målområdet av nevrokirurg med presise metoder. Fra elektroden går forlengelsesledninger ut av hjernen og skallen. Derfra legges ledningene under huden, på hodet og den ene siden av halsen til et kombinert batteri og impulsgenerator som ligger under huden på brystet eller maven.

IMG_1097
Røngtenbilde av pasient med DBS-system. Foto: OUS.

Impulsgeneratoren programmeres fra utsiden så elektrodene leverer en presis liten strøm til det aktuelle hjerneområdet. Vi som er nevrologer har hovedansvaret for utredning og utvelgelse av egnede pasienter for slik behandling, og til programmering av stimulatoren etter operasjonen samt å teste pasienten under operasjonen.

Tett samarbeid om behandling og forskning

DBS har vært tilbudt her ved sykehuset i mer enn 20 år gjennom et nært samarbeid mellom Nevrokirurgisk og Nevrologisk avdeling, og har gitt mange pasienter god og varig hjelp. Vi har også bidratt til den internasjonale forskningen på dette fagfeltet, blant annet innen dystoni.

Vi gjennomfører nå en studie av tremorpasienter her ved sykehuset, for å få ny kunnskap om hvilket av de to brukte målområder for dyp hjernestimulering som gir best effekt ved ulike typer tremorsykdommer. Ny og forbedret utstyrsteknologi gir nå også håp om enda bedre tilpasning av behandlingen til den enkelte pasient.

Strømmen hemmer de unormale signalene

Hos mange pasienter med tremor eller dystoni kjenner vi ikke til den spesifikke årsaken til at symptomene oppstår. Vi har heller ikke fullstendig innsikt i hvordan dyp hjernestimulering virker.

Men vi vet at ved strømpåvirkning av bestemte små knutepunkter i hjernen, som er viktige for styring av bevegelser, kan både tremor og dystoni bedres i stor grad.

Strømmen hemmer delvis de unormale signalene som sendes ut fra nervecellene i disse knutepunktene, kombinert med en stimulering av andre nervebaner i de samme områdene – som en brems og en gass samtidig.

elektroder med målområder
Bildet viser en elektrode, i venstre hjernehalvdel, som er plassert i målområdet for dystoni (lilla). Foto: OUS.

Kun millimetere av hjernen påvirkes av strømmen

De områdene som må påvirkes av strømmen for å oppnå ønsket effekt er bare noen få millimeter store. Men i disse områdene finnes det i bare en kubikkmillimeter hjernevev mange millioner kontaktpunkter (synapser) mellom hjerneceller.

De områdene vi ønsker å påvirke ligger dessuten rett i nærheten av viktige nervebaner som ikke bør nås av strømfeltet fordi det kan gi bivirkninger.

Eksempler på bivirkninger er litt utydelig tale, redusert finmotorisk kontroll eller ustøhet ved gange. Både når elektrodene opereres inn, og ved programmering av strømfeltet etterpå, kreves derfor stor grad av presisjon.

Ny elektrodeteknologi gjør at strømfeltet kan formes mer nøyaktig

Ny teknologi har gjort det mulig å dele opp elektrodene i mindre segmenter. Dette gjør det mulig å forme strømfeltet mer individuelt enn tidligere. Det er grunn til å tro at det da kan bli lettere å oppnå god effekt og å unngå bivirkninger.

Vi har allerede gjort oss noen positive erfaringer i den retning, og tror den nye teknologien representerer et positivt fremskritt for de som trenger denne behandlingen.

Det har også kommet en forbedring av batteriteknologien, med gode oppladbare batterier. Mange av pasientene får nå slike oppladbare batterier som er enkle for pasienten å lade opp selv, og har svært lang varighet.

Pasientenes hverdag blir bedre

Ved DBS-behandling får de aller fleste pasienter en markert reduksjon av de ufrivillige bevegelsene og får livskvaliteten tilbake. Dette fremkommer både i vitenskapelige studier og i tilbakemeldinger vi får fra mange av våre pasienter som får slik behandling.

Ikke sjelden uttrykker pasienter at de føler de «har fått livet tilbake».

Som ved all behandling av sykdom hos mennesker er det litt variasjon i hvor god effekt den enkelte pasient opplever. Selv med forbedringer i metoder og teknologi, kan ikke bivirkninger eller komplikasjoner helt unngås ved så avansert behandling.

Men både vår egen erfaring og internasjonalt har denne behandlingen alt i alt vist seg å være både effektiv og trygg for pasienter med skjelving og dystoni slik at de kan ha god livskvalitet, tross sykdommen.

Lenker:

Pasientinformasjon om behandling av dystoni og tremor på OUS

Lenke til nevrologisk avdeling ved OUS

Lenke til studien på clinicaltrials.gov

Lenke til informasjon om Inger Marie Skogseid på ous-research.no

Lenke til artikler av Skogseid på ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/

Pasientinformasjon om dystoni (mars_2016.pdf)

Artikler:

  1. Kupsch A, Benecke R, Müller J, Trottenberg T, Schneider GH, Poewe W, Eisner W, Wolters A, Müller JU, Deuschl G, Pinsker MO, Skogseid IM, Roeste GK, Vollmer-Haase J, Brentrup A, Krause M, Tronnier V, Schnitzler A, Voges J, Nikkhah G, Vesper J, Naumann M, Volkmann J, Deep-Brain Stimulation for Dystonia Study Group. Pallidal deep-brain stimulation in primary generalized or segmental dystonia. N Engl J Med 2006; 355 (19): 1978-90
  2. Mueller J, Skogseid IM, Benecke R, Kupsch A, Trottenberg T, Poewe W, Schneider GH, Eisner W, Wolters A, Müller JU, Deuschl G, Pinsker MO, Roeste GK, Vollmer-Haase J, Brentrup A, Krause M, Tronnier V, Schnitzler A, Voges J, Nikkhah G, Vesper J, Naumann M, Volkmann J, Deep-Brain Stimulation for Dystonia Study Group. Pallidal deep brain stimulation improves quality of life in segmental and generalized dystonia: results from a prospective, randomized sham-controlled trial. Mov Disord 2008; 23 (1): 131-4
  3. Skogseid IM, Ramm-Pettersen J, Volkmann J, Kerty E, Dietrichs E, Røste GK (2011) Good long-term efficacy of pallidal stimulation in cervical dystonia: a prospective, observer-blinded study. Eur J Neurol 2012; 19 (4): 610-5
  4. Volkmann J, Wolters A, Kupsch A, Müller J, Kühn AA, Schneider GH, Poewe W, Hering S, Eisner W, Müller JU, Deuschl G, Pinsker MO, Skogseid IM, Roeste GK, Krause M, Tronnier V, Schnitzler A, Voges J, Nikkhah G, Vesper J, Classen J, Naumann M, Benecke R, DBS study group for dystonia. Pallidal deep brain stimulation in patients with primary generalised or segmental dystonia: 5-year follow-up of a randomised trial. Lancet Neurol 2012; 11 (12): 1029-38
  5. Timmermann L, Schüpbach M, Hertel F, Wolf E, Eleopra R, Franzini A, Servello D, Skogseid IM, Rumia J, Aliaga AS, Barbe MT, Pauls KA, Lin JP, Moro E, Lloyd A, Maarouf M. A new rechargeable device for deep brain stimulation: a prospective patient satisfaction survey. Eur Neurol 2013; 69 (4): 193-9
  6. Skogseid IM. Dystonia–new advances in classification, genetics, pathophysiology and treatment. Acta Neurol Scand Suppl 2014; 198: 13-9.
  7. Børretzen MN, Bjerknes S, Sæhle T, Skjelland M, Skogseid IM, Toft M, Dietrichs E. Long-term follow-up of thalamic deep brain stimulation for essential tremor – patient satisfaction and mortality. BMC Neurol 2014; 14: 120
  8. Skogseid IM, Røsby O, Konglund A, Connelly JP, Nedregaard B, Jablonski GE, Kvernmo N, Stray-Pedersen A, Glover JC. Dystonia-deafness syndrome caused by ACTB p.Arg183Trp heterozygosity shows striatal dopaminergic dysfunction and response to pallidal stimulation. J Neurodev Disord 2018; 10 (1): 17

2 kommentarer om “Litt strøm gir pasienter med ufrivillige bevegelser livskvaliteten tilbake

  1. Tilbaketråkk: Parkinson – en enveisbillett til helvete?

  2. Tilbaketråkk: Spesialenheten for genetiske gåter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s