Ved Nevrokirurgisk avdeling utfører vi bypass kirurgi i hjernen. Operasjonen gjøres for enten å øke blodtilførsel i et område som har for dårlig blodforsyning, eller dersom man må erstatte blodforsyning fra en hjernearterie som er så syk at den ikke kan repareres på en annen måte. Bypass kirurgi er når hjernekar sys sammen for å lage en ny blodforsyning, og det er en krevende del av vaskulær nevrokirurgi.
Tekst: Markus Wiedmann, overlege ved Nevrokirurgisk avdeling, OUS Rikshospitalet. Foto: Markus Wiedmann, OUS.
Hva er et hjerneslag?
Et hjerneslag oppstår enten ved at hjernen får for lite blodforsyning, såkalt iskemisk hjerneslag, hvor hjernevevet dør som følge. Eller ved at det oppstår en blødning, såkalt et haemorrhagisk hjerneslag, som ødelegger hjernevevet.
Iskemisk hjerneslag
Iskemisk hjerneslag er mer vanlig enn haemorrhagisk hjerneslag, omtrent 8 av 10 rammes. Det fins forskjellige årsaker til iskemiske hjerneslag, for eksempel blodpropp fra hjerte som kan fyke opp til en hjernearterie og tette den.
Det kan også løsne plakk fra forkalkninger i blodårene som går til hjernen, eller så kan det oppstå en traumatisk skade i en karvegg som forårsaker hjerneslaget.
Haemodynamisk betinget hjerneslag
En mer sjelden undergruppe av iskemisk hjerneslag er det man kaller for et haemodynamisk betinget hjerneslag. Mekanismen til denne type hjerneslag kan enkelt forstås ved dette symbolske bildet:
«Tenk deg en elv som forgrener seg til et delta og forsørger et stort område med vann. Dersom vannmengden blir mindre, enten fordi det er et hinder eller fordi det er for lite vann tilgjengelig, så kommer vanntilførselen til å svikte først i de minste og lengst borterste grener. Det samme finner man i hjernen, der arteriene forgrener seg mer og mer, og der et kargebet overlapper med et annet i yttergrensene.»
Nedsatt blodtilførsel, i likhet med for lite vann i elven, kan føre til hjerneslag i yttergrensene, noe som også kalles for ”watershed” infarkt.
Les også: Livet ditt styres fra hjernen
Bypass kirurgi kan være spesielt nyttig for haemodynamisk betinget hjerneslag.
Et kompleks puslespill
Behandling av haemodynamisk hjerneslag er svært krevende. Ofte må man sette sammen et kompleks puslespill bestående av pasientens symptomer, funn fra forskjellige bildeundersøkelser og pasientens individuelle hjernekaranatomi.
Hvem har nytte av en bypass til hjerne?
Flere pasientgrupper kan ha svært god nytte av en bypass operasjon til hjerne. For eksempel pasienter med uttalt tranghet (stenose) i blodårene i hodet.
Pasienter med vanskelige hjernesvulster som påvirker blodårene, eller pasienter med utposing i blodårer som ikke lar seg behandle med standard metoder.
En viktig pasient gruppe er de som har såkalt ”moyamoya” sykdom. Dette er en tilstand der hovedpulsårene gradvis går tett på innsiden av skallen.
”Moyamoya er mer vanlig i Asia enn i Europa. Pasientene oppleves ofte som frustrerte over at de ikke får tilstrekkelig informasjon om sykdommen, og at diagnostikk og behandling kan være forsinket på grunn av manglende kunnskap til sykdommen.
Moyamoya kan føre til haemodynamisk hjerneslag og rammer særlig barn og unge voksne. Man forstår fortsatt ikke helt ennå hva sykdommen kommer av.»
Her viser vi røntgenbilder av en ung kvinne med moyamoya som har hatt periodevis nummenhet og funksjonssvikt i venstre arm og ben, konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker og hodepine.
MR bildene viste tegn til ”watershed” infarkt (gul pil). CT undersøkelse av hode med kontrast i arteriene. Pilene viser veldig trange hovedpulsårer ved overgang til circulus Willisii på begge sider – et typsik bilde for moyamoya sykdom. Foto: Markus Wiedmann.
Den unge kvinnen ble operert med to bypass, en til høyre og en til venstre hjernehalvdel, der man sydde en pulsåre fra huden til en arterie på hjerneoverflaten.
Den svarte linjen markerer forløpet til hudarterien som skal høstes (grønn pil). Det skal åpnes et lite rundt «vindu», omtrent 5 cm, der hudarterien skal sys inn på en hjernearterie.
Vet vi at en bypass kan hjelpe?
Hovedutfordringen ved bypasskirurgi ligger ofte i riktig utvalg av pasientene.
Vi tilbyr utredning med såkalt funksjonell testing. Her sammenligner vi hvor mye ekstra reservekapasitet pulsårene har dersom de stimuleres med et medikament (Diamox) og så tar vi en rekke bildeundersøkelser før og etter.
Til tross for at dette er ganske avanserte tekniske undersøkelser, så er sammenhengen mellom undersøkelsesresultater og nytten av bypass ikke helt klar, og tolkningen må derfor gjøres med forsiktighet.
Hvordan gjennomføres prosedyren?
Bypass operasjon gjennomføres i full narkose. Det er svært viktig med et dedikert team av anestesileger og sykepleiere, nevrofysiologer, operasjonssykepleiere og nevrokirurger.
Ved den vanligste hjernebypass tar vi en hudarterie fra tinningen, lager et lite vindu i benet over tinningen og syr arterien inn mot en liten mottaker-arterie på hjerneoverflaten.
Hvem gjør bypass operasjonen og hvor ofte gjør man dette?
Vi tilbyr behandling med bypass til hjernen på Nevrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus og har et dedikert team som jobber med dette. Det er en relativt sjelden operasjon med omtrent 10 operasjoner per år.
Her kan du lese mer om Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 