På Rikshospitalet opereres årlig cirka 40 pasienter med Parkinsons sykdom med dyp hjernestimulering. Mange tror at denne behandlingen gjør pasientene symptomfrie og friske. Det er langt fra sannheten. Hjernestimulering virker kun på visse bevegelsessymptomer som skjelving, stivhet og treghet. Når Parkinson-medisiner ikke virker optimalt og har begynt å svikte, så kan dyp hjernestimulering være det som virker for deg.
Tekst: Vidar Gundersen, overlege Nevrologisk avdeling, Nevroklinikken, OUS. Foto: OUS.
Dyp hjernestimulering virker kun hos deg som opplever at effekten av en medisindose er så kort at den ikke varer fram til neste dose. Og hos deg som har overbevegelighet når medisinene virker bra.
Elektroder i hjernen
Behandlingen i dag gjøres ved at vi med stereotaktisk teknikk plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator, et batteri, og hvor vi stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.
Fordelen med hjernestimuleringen er at den, til forskjell fra medisinene, virker jevnt hele døgnet. Dermed kan hjernestimulering demme opp for kortere virketid av medisiner.
Egner du deg for operasjon?
Før operasjonen velger vi ut pasienter som vi tror vil ha god effekt av dyp hjernestimulering. Du har trolig opplevd at Parkinson-medisinene har holdt de fleste symptomene ganske bra i sjakk noen år.
Dersom du har begynt å merke at Parkinson-medisinene du tar flere ganger om dagen som Sinemet, Madopar, Stalevo, ikke virker fram til neste planlagte dose, da kan dyp hjernestimulering være et alternativ.
Symptomer dukker opp igjen
Du vil merke dette som om effekten av en dose dabber av før du skal ta neste dose. Typisk dukker da Parkinson-symptomer opp igjen som enten skjelving, treghet og/eller stivhet.
Treghet vil arte seg som langsomme bevegelser. Det tar lengre tid å gjøre en oppgave enn tidligere, og mange merker at gangen blir tregere og noen begynner å subbe.
Stivhet oppleves ofte som «klem» på eller at det «strammer» i muskulaturen og at armer og bein ikke kan beveges så ledig og fritt som tidligere. I en slik situasjon vil mange «lengte etter» å få ta den neste tabletten.
«Det er «OFF-symptomene», som kommer rundt tidspunktet for hvert tablett-inntak, som kan bedres ved dyp hjernestimulering.»
Dersom du etter å ha tatt en medisindose opplever god effekt, men at armer, bein eller hodet beveger seg av «seg selv» har medisinen utløst overbevegelighet.
Da kan dyp hjernestimulering også være en aktuell behandling. Virkningen er ikke så mye på grunn av stimuleringen i seg selv, men fordi stimuleringen gjør at parkinsonmedisinene kan trappes ned til doser som ikke gir overbevegelighet.
Les også: Livet ditt styres fra hjernen
Effekten av dyp hjernestimulering
Hos de aller fleste vil effekten av parkinsonmedisiner være bedre enn effekten av dyp hjernestimulering. Derfor bruker de som er operert fremdeles Parkinson-medisiner for å oppnå best mulig symptomkontroll, men i lavere doser, så «medisin-utløst overbevegelighet» blir mindre plagsomt.
«Dyp hjernestimulering virker på «klassiske» bevegelsessymptomer som skjelving, treghet, stivhet.»
Dersom du plages av andre Parkinson-symptomer – ustøhet med fall, talevansker, svelgevansker, svimmelhet, hyppig vannlating, forstoppelse, smerter, trøtthet og lite energi, søvnvansker og hukommelsesvansker – vil dyp hjernestimulering dessverre ikke hjelpe.
Dette vil si at dyp hjernestimulering kun virker på de klassiske Parkinson-symptomene og kun dersom Parkinson-medisinene har begynt «å svikte».
Hvor lenge varer effekten av dyp hjernestimulering?
«Dyp hjernestimulering bremser ikke forverringen av Parkinsons sykdom.»
Dette er en kronisk hjernesykdom. Den skyldes at nerveceller i hjernen svinner hen. Symptomene vil uvegerlig utvikle og forverre seg ettersom tida går.
Det finnes dessverre ingen medisiner som kan bremse dette sykdomsforløpet. Parkinson-medisinene på markedet i dag har kun symptomlindrende virkning.
Heller ikke dyp hjernestimulering vil påvirke forverringen av sykdommen. Derfor vil de som er operert etter hvert få symptomer som en del av sykdomsforverringen og som hjernestimuleringen ikke vil demme opp for.
Les også: Lavkarbo hjelper mot epilepsi
Stimulatoreffekten, som er mest merkbar de første årene, vil være der hele tida. Dette merkes godt hos enkelte, som etter flere år med hjernestimulering opplever at stimulatorbatteriet går tomt.
Da kan de få mye skjelving, bli svært stive og trege og noen blir sengeliggende. I slike tilfeller er det nødvendig å få nytt batteri raskt.
Finnes det alternativer til dyp hjernestimulering?
«Dersom du enten ikke ønsker hjerneoperasjon, eller at hjerneoperasjon ikke kan gjennomføres på deg, finnes det alternativer.»
Dette er «pumpebehandlinger» som i likhet med hjernestimuleringen gir en vedvarende og jevn behandling gjennom dagen.
Det er to typer pumpebehandlinger, duodopa og apomorfin. Begge er flytende – væske – medisiner.
Duodopa tilføres via en tynn plastslange, som opereres inn gjennom huden på magen og plasseres i tynntarmen.
Apomorfin tilføres via en tynn nål i underhuden og krever ingen operasjon.
Begge systemene kobles til en liten pumpe, som leverer medisinen med en jevn hastighet hele dagen. Du bærer selve pumpa med deg, i et belte eller annen festeanordning.
Her kan du lese mer om Dyp hjernestimulering på OUS sine nettsider:
Her kan du lese mer om Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser – operasjon:
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Snart får vi nye behandlingsformer for hodepine
Tilbaketråkk: Litt strøm gir pasienter med ufrivillige bevegelser livskvaliteten tilbake
Tilbaketråkk: Parkinson – en enveisbillett til helvete?