Tenk at du nettopp har fått et lite hjerneslag. Du har vært heldig og kommet deg bra gjennom det. En ting er sikkert, du vil ikke at det skal skje igjen! En ny blodpropp må for all del unngås.
Tekst: Anne Hege Aamodt, overlege ph.d., Nevrologisk avdeling, Regional slagenhet, OUS og Dan Atar, forskningssjef, professor, Hjerteavdelingen, OUS.
Foto: Oslo universitetssykehus og Shutterstock.
Jakten på blodproppen
For å forebygge best mulig mot nye blodpropper må man finne årsaken til hjerneslaget. Finne ut hvor blodproppen kom fra. Først da kan forebyggingen mot nye hjerneslag bli så effektiv som mulig. Men hos om lag 1 av 4 finner man ikke ut hvor blodproppen kom fra. Det kan vi ikke slå oss til ro med!
Her må vi finne ny kunnskap og forbedre utredningen. Først da kan også forebyggingen bli best mulig slik at risikoen for å få nytt slag blir så liten som mulig.
Derfor har vi startet en studie for å finne forkammerflimmer i hjertet – såkalt atrieflimmer når årsaken til hjerneslaget er ukjent. Studien heter NOR-FIB – the Nordic Atrial Fibrillation and Stroke Study.
Den som leter finner!
Forkammerflimmer i hjertet – såkalt atrieflimmer – kan ofte være skjult og uten symptomer. Trolig er omlag 1 av 4 hjerneslag med ukjent årsak utløst av atrieflimmer.
Ved atrieflimmer kan det dannes blodpropper i venstre forkammer i hjertet fordi forkamrene ikke trekker seg sammen. Slike blodpropper kan løsne og bli med blodstrømmen til hjernen.
Når en slik blodpropp blir sittende i blodkar i hjernen utvikles hjerneslag i området som ikke får tilført blod.
Har man først fått ett hjerneslag som følge av en slik blodpropp, er det stor risiko for å få flere. Men det kan forhindres med riktige medisiner. For å finne atrieflimmer må man i en del tilfeller lete lenger enn det som er vanlig praksis i dag.
Nordisk samarbeidsprosjekt
I NOR-FIB-studien undersøker vi ekstra nøye for å finne atrieflimmer og andre årsaker til slaget. Alle som deltar i studien får kontinuerlig hjerterytmeregistrering, utvidede blodprøveanalyser og kliniske kontroller.
Studien ledes fra Oslo universitetssykehus og er et samarbeidsprosjekt der sykehus i hele Norge, Sverige og Danmark deltar. Så langt er 18 sykehus med. I tillegg er flere sykehus i ferd med å gå inn i studien. Rekruttering er viktig nå slik at vi kan få gjennomført studien og forbedre forebyggingen etter hjerneslag. Rekruttering til studien vil pågå ut 2019.
Med ett års oppfølgingstid vil resultatene være klare tidlig i 2021.
Mer informasjon:
Om Nevrologisk avdeling ved OUS
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Letes det fortsatt etter pasienter som har hatt hjerneslag til dette studiet? Hadde hjerneslag i venstre lillehjerne forårsaket av blodpropp den 15.juli 2015, og syns dette virka interessant
LikerLiker
Takk for interessen! Inklusjonskriteriene er slik at det bare kan være 14 dager siden slaget oppstod. Så det blir dessverre litt for lenge siden.
LikerLiker
Dette virker interessant Jeg hadde et lite slag i lillehjernen på høyre side i juni 2017.Det var forårsaket av en blodpropp,og de har ikke funnet ut hvorfor .
LikerLiker
Jeg er 1 av 4 og vil gjerne delta på denne studie eller prosjekt. Hvordan kan jeg søke?
LikerLiker
Jeg vil gjerne være med på prosjektet.
LikerLiker
CT av hjertet 19.04.22 ved HUS viser at jeg har blodpropp (trombe) i venstre hjerteforkammer.
Jeg har startet blodfortynnende behandling med Marevan 2,5 mg x3 tabl. daglig og blir fulgt opp av fastlegen med INR blodprøvekontroll (verdi bør ligge mellom 2,5 og 3). Planlagt operasjon av hjerteklaff (aorta) 20/4 måtte utsettes. – Jeg håper at Marevan vil løse opp blodproppen i hjertet, -slik at jeg ikke får hjerneslag, – og at den syke Aortaklaffen deretter kan skiftes ASAP (kalveklaff).
LikerLiker
Tilbaketråkk: OUS er ledende på forskning og innovasjon innen ultralyd av hjertet