Autisme er en utviklingsforstyrrelse med store individuelle forskjeller

Autisme brukes ofte som en kortversjon av autismespekterforstyrrelse (ASF). ASF er en utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker innenfor tre hovedområder. Disse områdene er sosialt samspill, kommunikasjon, og gjentakende atferd og begrensede interesseområder. Grunnen til at vi omtaler dette som et spekter er fordi det er stor variasjon innenfor disse områdene. Hver person har sine unike styrker og utfordringer.

Tekst: Tage Lien, rådgiver, Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst (RKT), Oslo universitetssykehus.
Foto: RKT og Shutterstock.

Autisme regnes som en medfødt tilstand. Hos noen barn får foreldrene en opplevelse av at noe ikke stemmer helt fra spedbarnsalder. Andre kan ha normal utvikling opp mot tre års alder, men kan så tape ferdigheter og utvikle autismesymptomer.

Symptomene kan også komme senere til uttrykk som når kravene til kommunikasjon og sosial samhandling overskrider det barnet mestrer. Autisme påvirker hvordan personen fungerer i dagliglivet, og er hos de aller fleste vedvarende gjennom hele livet.

Tidlige tegn (18 – 24 mnd) på autisme kan være at barnet:

Ikke reagerer når du roper på han/henne, selv om hun/han ser ut til å høre lyder
Virker å være «i sin egen verden»
Ikke møter blikket ditt, smiler til deg eller legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
Foretrekker å leke alene og kan leke med gjenstander på en uvanlig og kanskje repeterende måte
Oftere enn andre kan ha raserianfall
Forsinket språkutvikling, eller stopper opp og eventuelt går tilbake i språkutviklingen
Er mer sensitiv på endringer rundt seg enn andre barn
Språk og kommunikasjon

Personer med autisme har vansker med både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Noen tilegner seg aldri talespråk eller har et begrenset språk. Mens andre igjen vil utvikle et rikt språk og der den sosiale bruken av språket er utfordringen.

De kan for eksempel forstå uttrykk mer bokstavelig enn det som er vanlig. Med en konkret språkforståelse kan det oppstå forvirring og misforståelser når vi spør om dem om «kaffe på senga», eller sier at vi må «hoppe over middagen».

Ikke-verbal kommunikasjon innebærer blant annet bruk av blikk kontakt, ansiktsuttrykk og gester. For de fleste vil både forståelse og bruk av ikke-verbal kommunikasjon være vanskelig.

Et eksempel på dette er at personer med autisme i mindre grad ser i retning av andres øyne. Mye informasjon formidles via blikket, og vansker med å få med seg og tolke denne informasjonen vil derfor kunne føre til misforståelser.

Vi på kompetansetjenesten har laget informasjonsmateriell der vansker og styrker ved ASF er forklart ved hjelp av tegninger og tekst.

Sosialt samspill

Sosialt samspill omhandler at vi «gir og tar» og at vi forstår andres følelser og intensjoner. For mange med autisme er det vanskelig å forstå andres følelser og intensjoner, og å kunne uttrykke egne følelser.

Vansker med sosialt samspill kan for eksempel føre til at de holder lange monologer om ting de er interessert i uten å sanse at den andre ikke deler denne interessen. Mange med autisme føler seg overveldet av sosiale situasjoner, og det kan koste mye krefter å delta i disse.

Gjentakende atferd og begrensede interesseområder

Hos personer med autisme kan vi se at de holder på med de samme bevegelsene eller handlingene om og om igjen. Det kan være slik som å snurre på gjenstander, å åpne og lukke skapdører og å se på vaskemaskintrommelen som går rundt og rundt.

Det er oftest hos personer med alvorlig autisme og utviklingshemming vi ser denne atferden. Hos de som har mindre alvorlig autisme kan vi observere en altoppslukende interesse for et tema eller en aktivitet, som for eksempel urverk, gammel historie, grafikk etc.

Å holde på med disse aktivitetene gir personene ofte glede og fører til at de utvikler meget god ferdigheter innenfor interesseemnet. Samtidig kan denne intensiteten være til hinder for at de får andre opplevelser og for innlæring av nødvendige ferdigheter.

Les også: Ny app gir økt mestring i egen hverdag

Hva er årsaken til autisme og hvor vanlig er det?

Det forskes mye for å finne årsaker på autisme, og det er påvist at gener spiller en viktig rolle i utviklingen.

Hos de fleste med autisme tror vi at tilstanden skyldes en kombinasjon av gener og miljøfaktorer.

Vi har per i dag begrenset kunnskap om miljøfaktorer som bidrar til autisme, men høyere alder hos foreldre, enkelte medisiner og infeksjoner som påvirker fosteret under svangerskapet, kan ha betydning.

Vi antar at omtrent en prosent av befolkningen har autisme. Det er flere som får en diagnose nå enn tidligere. Årsakene er nok flere; mer tilgjengelig kunnskap om autisme generelt og blant de som jobber i barnehager, helsestasjoner og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. I tillegg er det flere med mildere symptomer og normale intellektuelle evner som får diagnosen nå.

Det er omtrent fire gutter for hver jente som får diagnosen. Forklaring på hvorfor det er slik kan være flere. Slik som mindre uttalte symptomer hos jenter, at jentene i større grad kan kompensere for autismevanskene og genetiske forskjeller mellom gutter og jenter. Videre blir det pekt på at utredningsverktøyene er bedre innrettet for å avdekke autisme hos gutter.

Hvordan bestemmes autisme?

Autismediagnosen stilles som regel i spesialisthelsetjenesten, etter henvisning fra fastlegen. Utredningen innebærer systematiske observasjoner og kartlegging av utviklingshistorikk.

Det finnes ingen blodprøver eller andre medisinske tester som kan påvise autisme. Det er leger eller psykologer med kompetanse på fagfeltet som kan stille diagnosen.

Autisme og dobbeltdiagnoser

Mange personer med autisme har også andre lidelser, slik som depresjon, angst, tvang, ADHD og utviklingshemming. Det er også vanlig med fordøyelsesvansker og søvnforstyrrelser.

I vårt arbeid får vi henvendelser fra fagpersoner som er usikre på om deres pasienter er godt nok utredet, og der kombinasjonen av flere diagnoser gjør det vanskelig å finne frem til rett behandling.

Innen voksenpsykiatrien ser vi eksempler på at pasienter henvises for utredning av personlighetsforstyrrelser, angst eller depresjon men så oppdager behandlerne at en underliggende årsak er autisme som ikke er avdekket tidligere.

Les også om habiliteringsappen e-Plan: Ny app gir økt mestring i egen hverdag

Utfordringer med sansning

Mange personer med autisme har utfordringer knyttet til sanseopplevelser. Dette kan være sterkere reaksjoner på sanseinntrykk som syn, lyder, lukt og berøring enn vanlig, kalt hypersensitivitet.

Når vi er sammen med personer som er hypersensitive må vi vise forståelse og tilrettelegge både det fysiske miljøet og samhandlingen.

Hverdagen er krevende hvis du opplever bestemte lyder som smertefulle, og særlig vanskelig blir det om dette er lyder du ikke kan kontrollere.

Slik som i et klasserom hvor stoler skrapes mot gulvet, snakking, dører som smeller, støy fra ventilasjonsanlegg og lignende.

For noen er det en løsning med støydempende hodetelefoner eller tilpasset hørselvern. Personer med autisme kan også være hyposensitive, dvs de reagerer mindre på visse sanseinntrykk.

Se kort video som beskriver autisme her:

Behandling og oppfølging

Opplæring og tilrettelegging av miljøet er regnet som god behandling for autisme. Behandling og oppfølging av barn med autisme må planlegges og tilbys i et langsiktig perspektiv. Utgangspunktet må være hver persons unike styrker og utfordringer.

Systematisk opplæring hjemme, i barnehagen og på skolen legger grunnlaget for et så godt voksenliv som mulig.

Personer med autisme har ofte et begrenset interessefelt noe som kan føre til at de utvikler spesielt god ferdigheter både til glede for dem selv og andre. For noen kan dette også være en karrierevei i voksen alder.

Pålitelighet og ærlighet er egenskaper som kjennetegner personer med autisme, egenskaper som verdsettes i arbeidslivet. Det kan være vanskelig for personer med autisme å få en jobb til tross for gode ferdigheter. NAV har derfor laget et hefte om «Arbeidssøkere med Asperger syndrom».

De regionale fagmiljøene har utarbeidet en kunnskapsbasert fagprosedyre om Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) for barn med autisme. Her kan du se en kort video om fagprosedyren: