Lavkarbo hjelper mot epilepsi

shutterstock_1162659697

Å behandle epilepsi kan være utfordrende. I vestlige land har nesten en prosent av befolkningen epilepsi. Av disse hver tredje person dårlig effekt av medisiner. Det vil si at det i Norge lever 12000 med anfall som ikke blir godt behandlet, og det er derfor stort behov for å finne nye behandlingsmetoder. Kosthold med svært lite karbohydrat og mye fett, også kalt ketogen diett vet vi hjelper mot epilepsi hos barn, men om dette kunne gi effekt hos voksne var ikke godt dokumentert. Vi gjennomførte derfor en forskningsstudie ved Spesialsykehuset for epilepsi som viste at behandlingen hadde effekt også hos voksne.

Tekst: Magnhild Kverneland, Spesialsykehuset for epilepsi- SSE, Oslo universitetssykehus.
Foto: SSE og Shuttersock.

Epilepsi er en samlebetegnelse på gjentatte anfall forårsaket av skade eller sykelig forandring i hjerneceller. Anfallene er voldsomme elektriske utladninger som kan påvirke både adferden og bevisstheten Og det kan oppstå når som helst.

Fra tidlige tider har det vært kjent at faste kunne hjelpe mot epileptiske anfall. Lavkarbo- og høyfett diett er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Forskning viser at slik kost har god effekt på epilepsi hos barn, og den brukes til å behandle epilepsi hos barn over hele verden.

Av voksne med epilepsi har 75-80 % det vi kaller fokale anfall, det vil si at anfallene oppstår i ett eller noen få områder i hjernen. Siden dette er den vanligste formen for epilepsi blant voksne, og mange av disse har dårlig effekt av medisiner, ønsket vi å undersøke om ketogen diett kunne hjelpe denne pasientgruppen.

Ved Spesialsykehuset for epilepsi har vi landsfunksjon for behandling med ketogen diett. Dietten er en medisinsk behandling av epilepsi og krever oppfølging av helsepersonell.

Magnhild Kverneland
Magnhild Kverneland, Spesialsykehuset for epilepsi.

Slik gjennomførte vi studien

Forskningsprosjektet startet i 2011 med å inkludere pasienter til studien. Frem til 2017 takket 75 deltakere ja til å delta i studien. Hver av disse ble fulgt i 24 uker hver – 12 uker før diett og 12 uker på diett.

37 av deltagerne ble tilfeldig plassert i diettgruppen, mens 38 ble trukket til å delta i kontrollgruppen. Deltakerne i diettgruppen reduserte karbohydratene i kosten til 16 gram per dag, spiste normal mengde proteinrike matvarer som kjøtt, fisk og egg, og økte inntak av fett betydelig. I kontrollgruppen fortsatte deltakerne med sin vanlige kost.

Begge grupper førte kalender over antall anfall i 12 uker før forsøket startet og i den 12 uker lange forsøksperioden. Annen behandling, inkludert medisiner, var uendret. Våre deltakere hadde hatt epilepsi i over 20 år, og de hadde forsøkt mange medisiner. Til og med hadde 1/4 av dem forsøkt kirurgi uten å oppnå god anfallskontroll.

Hvilken effekt hadde behandlingen?

Det var flere i diettgruppen som oppnådde mer enn 25 prosent reduksjon av anfall enn i kontrollgruppen. Vi fant altså en positiv effekt av dietten, men den var mindre enn den som er funnet hos barn, og det var også stor variasjon i effekt blant deltakerne. Noen oppnådde god reduksjon i anfall, mens noen få fikk betydelig økning. Prosentvis endring i antall anfall er illustrert i figuren nedenfor.

Figur 1
Figuren viser prosentvis endring i antall anfall fra før forsøket startet til den 12 uker lange forsøksperioden. Hvert punkt representerer endringen hos én deltaker. For diettgruppen gjelder det at jo lengre ned mot minus 100 prosent, desto bedre effekt av behandlingen. Kontrollgruppen var forventet å ligge rundt 0, altså ingen endring.

Dietten påvirket medisinene

Dietten ble gitt som et tillegg til medisiner. Helt uventet oppdaget vi at konsentrasjonen av medisinene i blodet ble redusert etter oppstart av dietten.

Etter 12 uker hadde gjennomsnittet av medisinkonsentrasjonen falt 16 prosent i diettgruppen mens det var uforandret i kontrollgruppen.

Vi tror dette kan skyldes at medisinene ble raskere utskilt på grunn av den fettrike kosten. Dette kan ha påvirket resultatet av behandlingen i en negativ retning, det vil si at man ikke oppnådde en tilleggseffekt av dietten, men snarere at dietten slo ut effekten av medisinene hos noen deltakere.

Det var likevel ikke slik at de som fikk stort fall i medisinkonsentrasjon alltid hadde dårlig virkning av dietten på anfallene eller omvendt.

Andre endringer

De fleste gikk litt ned i vekt under den 12 uker lange diettbehandlingen, og i gjennomsnitt gikk diettdeltakerne ned 4 kg mens kontrollgruppen var uendret.

Vi undersøkte også om dietten påvirket leverens funksjon, men blodprøvene vi tok kunne ikke påvise endring.

Karnitin er et stoff som er nødvendig for fettforbrenningen, og blodprøvene viste reduksjon av dette stoffet hos noen deltakere. Dette kan medføre tretthet og en følelse av kraftløshet. Det er forbigående, men kan vare noen måneder.

Langtidsblodsukkeret gikk litt ned under dietten, kolesterolet økte hos mange, mens fettstoffer i blod var uendret.

Ut over den gunstige effekten på anfallene var det mange som subjektivt rapporterte om økt våkenhet, oppmerksomhet og bedre søvn. Noen erfarte også bedring i humør. Dette er undersøkt mer inngående i andre studier som bekrefter dette.

Hva med bivirkninger av en slik diett?

Kvalme, oppkast og refluks var de vanligste bivirkningene. Dette var stort sett forbigående. Noen fikk en forbigående økning av antall anfall, men fikk senere god effekt på anfall av dietten. Noen rapporterte også om sosialt stigma, redusert energi og redusert treningskapasitet. Vi så etter tilfeller av nyresten ettersom dette er vist hos barn på ketogen diett, men ingen i denne studien fikk nyresten.

Hva har andre funnet?

Resultatene av en stor studie ble publisert i 2008, og her fant man at 38 prosent av barn som forsøker ketogen diett oppnår mer enn 50 prosent reduksjon av anfall. Det er tidligere utført noen mindre studier med voksne, og en større kontrollert studie fra Iran ble publisert i 2017. Disse studiene viser at dietten har god effekt også hos voksne.

Hvem får effekt av diettbehandlingen?

Foreløpig kjenner vi få faktorer som kan forutsi hvem som får effekt av dietten. Blant barn ser det ut til at små barn under 2 år kan ha bedre effekt enn store barn, men det er ikke sikkert at dette kan overføres til unge i forhold til eldre voksne.

Det er mulig at epilepsityper, der anfallet oppstår i ett område i hjernen, får effekt litt sjeldnere enn de andre, men det kan være små forskjeller. Man har til nå ikke funnet noen genetiske varianter som kan forutsi effekt av ketogen diettbehandling.

Mye god mat

Avokadosalat

Det er mye god mat man kan spise på dietten, men det er en utfordring for mange å stå på en så streng diett over tid. Mange ønsker ikke å forsøke, og en del av de som forsøker faller fra etter kort tid.

Det er ingen tvil om at det er krevende å stå på en slik diett over tid, og langtidsbrukerne våre etterspør stadig nye oppskrifter. Sammen med brukerne gikk vi til Norsk epilepsiforbund og lurte på om de kunne hjelpe oss. Resultatet ble et prosjekt støttet av Extrastiftelsen som resulterte i en flott kokebok som nå er tilgjengelig for pasientene våre.

Les mer:

Om behandlingen ved Spesialsykehuset for epilepsi, OUS

Lenke til kokeboken ketogen diett

Artikkel fra studien vår i Epilepsia

Oversiktsartikkel om diettbehandling i Tidsskriftet for den norske legeforening

Studier utført på barn

 

3 kommentarer om “Lavkarbo hjelper mot epilepsi

  1. Tilbaketråkk: Hva er epilepsi?

  2. Tilbaketråkk: Ved Parkinsons sykdom virker dyp hjernestimulering – men ikke hos alle

  3. Tilbaketråkk: Etter grundig utredning kan området som gir epilepsi opereres bort

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s