Siden 2013 har et team fra Oslo Universitetssykehus jobbet sammen med Leger Uten Grenser for å redusere skadevirkninger av metanolforgiftninger globalt. Teamet responderer på kritiske utbrudd, styrker akuttmedisinsk kunnskap, beredskap og respons blant helsemyndigheter og ansatte i Leger uten grenser.
Tekst av: Knut Erik Hovda, overlege, OUS. Foto: Rostrup/Hovda/Lind/Jacobsen.
Hva er metanolforgiftning?
Metanolforgiftning rammer tusener årlig – som regel de fattige og gjerne hovedforsørgeren i familien (mor eller far) blir blind eller dør. Også barn rammes direkte, ved uhell eller ved at de drikker illegal alkohol fra ung alder.
Til tross for effektiv behandling dør et ukjent antall pasienter, i enkelte utbrudd oppunder 50% av de rammede. Vi ser og et stort antall som overlever med hjerneskader eller skader på synet, alt fra tåkesyn til komplett blindhet.
Et økende antall metanolutbrudd rapporteres nå verden over, vanligvis uten laboratorieanalyser som bekrefter den medisinske tilstanden.
Metanolforgiftninger kalles «den store imitatoren» fordi den ofte fremstår som helt andre medisinske tilstander, som for eksempel blodforgiftninger, hjerteinfarkt, hjerneslag og sukkersykepasienter med «diabetisk ketoacidose».
Mangel på diagnostikk
Derfor kjenner vi kun til «toppen av isfjellet» hva gjelder antall utbrudd og antall pasienter.
- Spør et menneske i de utsatte områdene om de har sett eller hørt om metanolforgiftninger, er svaret ofte nei.
- Spør den samme personen om de har sett eller hørt om mennesker som mister synet eller dør etter å ha drukket, svaret er gjerne ja!
Mangelen på diagnostikk er således metanolforgiftningenes trolig viktigste «akilleshæl».
Et unikt samarbeid
Metanolinitiativet er et unikt samarbeid mellom Leger uten Grenser (MSF) og Akuttmedisinsk avdeling, OUS.
Overlege og professor Morten Rostrup, overlege Knut Erik Hovda, intensivsykepleier Annika Eriksen, konstituert overlege Rami Abushaar, avdelingsleder og professor Dag Jacobsen og programansvarlig i Leger uten Grenser i Norge Kyrre Lind, utgjør sammen Metanolinitiativet – The Methanol Poisoning initiative.
Bilde 1: Knut Erik Hovda, Rami Abushaar, World Addition-kongress i Jakarta. Bilde 2: Annika Eriksen og Kyrre Lind ved inngangen til MSF’s sykehus i Kiberaslummen, Nairobi. Bilde 3: Avdelingsleder og professor Dag Jacobsen, OUS.
De største utfordringene
Diagnostikk er i dag vanskelig tilgjengelig i størstedelen av verden, det krever avansert analytisk apparat. I den grad man i det hele tatt får analysesvar i den tredje verden er forsinkelsen ofte på flere uker.
Les også: Kan nesespray redde liv ved overdose?
I 2012 vant teamet fra OUS «Helseprisen for årets innovasjon» med en enkel papirstrips hvor en bloddråpe fra fingeren kan gi et sikkert analysesvar på et par minutter – uten bruk av laboratorieutstyr.
Oppfinnelsen er i fagmiljøer antatt å kunne bli en global «game-changer», men finansieringen for å sikre produksjonen er enda ikke sikret.
I påvente av at stripsen blir tilgjengelig på markedet har teamet med Leger uten Grenser laget egne, forenklede behandlingsprotokoller hvor man benytter seg av det man har tilgjengelig lokalt.
Behandling av metanolforgiftning
Motgift står sentralt i behandlingen av metanolforgiftninger. Vanlig alkohol (etanol) kan brukes, men behandlingen er vanskelig, og motgiften Fomepizol er langt å foretrekke.
Den er imidlertid dyr, hvilket umuliggjør tilgang for den tredje verden. For å få redusert prisen på motgiften dramatisk har OUS i samarbeid med Leger uten Grenser og WHO startet «Fomepizole Access Campaign».
Fomepizol er nå også inkludert på WHOs «Essential Medicines List» for å bedre tilgangen av medisinen. Forøvrig er både bruken av buffer mot surheten i blodet og dialyse for rensing av blodet viktig i behandlingen. Oftest er også både mangel på dialyseapparat og intensivkapasitet store begrensninger.
Metanolinitiativet (MPi) i hovedtrekk
Prosjektet tar sikte på å medisinsk kriseberedskap og kapasitet, samt fremme oppmerksomheten omkring problemet. I tillegg vil vi øke tilgangen på diagnoseverktøy og behandling.
Les også: Akutte forgiftninger må avdekkes raskt
Sammen med Leger Uten Grenser har vi har utviklet en modell som bringer eksperter på metanolforgiftning, klinisk toksikologi og akutt- og intensivmedisin ut til pasientene der de faktisk befinner seg.
OUS-teamet består av verdensledende eksperter innen klinisk toksikologi med lang erfaring fra forsking og håndtering av utbrudd av metanolforgiftning verden over.
Leger uten Grensers tilstedeværelse i omkring 70 land gir prosjektet tilgang til pasienter og helsemyndigheter i forskjellige kontekster. MPi har en såkalt «task force» stasjonert i Norge klar til å dra raskt i felt under større utbrudd av metanolforgiftninger.
Et pågående og voksende prosjekt
- Høsten 2012 bistod gruppen fra Oslo Universitetssykehus ved et stort metanolutbrudd i Tsjekkia, hvor metanolsprit var blandet på originalflasker.
- I mars 2013 ble teamet bedt om å bistå under et massivt utbrudd i Libya, da ble mer enn 1000 mennesker innlagt i løpet av noen få dager. Mange rakk aldri fram til sykehus, og folk vegret seg også for å oppsøke hjelp i frykt for represalier.
- I Kenya bistod MPi ved to utbrudd i 2014 som resulterte i totalt 467 forgiftede og 126 omkomne. I etterkant har teamet vært flere ganger i Russland og gjentatte ganger i Indonesia for å drive opplæring.
Teamet har også laget «responsplaner» EPREP – Emergency Preparedness Response Plans, for utbrudd, og gjennomført mange treninger i flere land som i Kenya, Russland og Indonesia.
I november samles personell fra Leger Uten Grenser i en rekke asiatiske land for å trenes opp.
Viktigheten av samarbeid.
Leger Uten Grensers tilstedeværelse og OUS tilgang på verdensledende eksperter gjør dette samarbeidet ikke bare unikt, men også svært effektivt og innovativt.
Metanolinitiativet vil forhåpentligvis være med på å løfte denne glemte krisen opp på agendaen på global basis en gang for alle.
Her kan du lese mer om metanol, symptomer og behandling av metanolforgiftning.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 