Kommunikasjonsproblemer rapporteres av tidligere intensivpasienter som noe av det mest plagsomme de opplevde mens de lå på respirator. Flere beskriver det som en opplevelse av panikk og frykt. Oppunder halvparten av pasientene som har ligget i respirator har fortalt at det var ekstremt vanskelig å kommunisere med sykepleierne mens de lå på intensivavdeling.
Tekst: Tone Rustøen, Avdeling for forskning og utvikling, Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus. Foto: Shutterstock, Katrine Lunke Apeland og UiO.
Flere sykepleiere ved Akuttklinikken, OUS, er nå i startgropen med forskning som tar sikte på å hjelpe intensivpasienter til bedre å formidle symptomene og plagene sine.

Disse pasientene lider ofte på grunn av mange plagsomme symptomer som tørste, smerte eller at de er tungpustet. Samtidig gjør behandlingen de får, og utstyret de er koblet til, det vanskelig for dem å kommunisere ved å snakke eller skrive.
Antallet intensivpasienter øker på grunn av en aldrende befolkning og fordi mange flere overlever sykdom i dag enn tidligere. Derfor er dette et felt det er viktig med mer kunnskap innenfor.
Den danske kvinnen Rikke Schmidt Kjærgaard har skrevet boken «Da jeg mistede livet og lærte at leve» etter at hun fikk hjertestans og lå på intensivavdeling i flere måneder. Hun var 38 år gammel, mor til tre da hun plutselig ble rammet av en aggressiv bakteriell hjernehinnebetennelse og få timer senere får hjertestans. Hun blir gjenopplivet, men ligger i koma i lang tid. Hun sier i boken at når hun våkner kjenner hun seg ’fanget’ i sin egen kropp – lammet og ute av stand til å signalisere til familie og sykehuspersonalet at hun ikke er hjernedød, men kan høre, se og forstå. Først da mannen hennes oppdager at hun blunker, begynner en lang kamp tilbake til livet. Dette viser også hvor viktig pårørende er for å hjelpe pasientene til å se sin situasjon.
Kommunikasjon
En av intensivsykepleierens viktigste oppgaver er å kommunisere med pasientene de møter. God kommunikasjon er avgjørende for å få vite hvordan pasientene har det og hvilke behov de har.
Noen pasienter har mistet evnen til å kommunisere på vanlig måte på grunn av sykdom, redusert kognitiv funksjon eller medikamenter som virker beroligende. En stor gruppe pasienter som opplever svekkede kommunikasjonsevner er intensivpasienter som ligger på respirator.
De har ofte ikke mulighet for å snakke på grunn av en tube i luftrøret som er koplet til respiratoren. Samtidig er det sjelden så viktig å kunne kommunisere som når man er akutt og alvorlig syk.
Intensivsykepleierne er den faggruppen som jobber tettest på intensivpasientene, og de opplever daglig utfordringer med å identifisere pasientens symptomer og plager, fordi kommunikasjonen er så vanskelig.

Symptomer
Mange pasienter opplever flere plager eller symptomer samtidig. Tretthet, tørste og angst er noen av de vanligste plagene som intensivpasienter opplever, mens smerte, tungpustethet, uro og rastløshet, samt kognitive problemer også er vanlig.
Finn Nordtvedt har skrevet om sine erfaringer som intensivpasient og beskriver «en intens og evigvarende tørste» som det største kroppslige ubehaget han opplevde mens han lå på intensiv.
Les også: – Vi forsker på bedre akuttbehandling ved blodpropp i øyet
Det å ha mange plager mens man er pasient på en intensivavdeling kan føre til problemer i lang tid etter et intensivopphold.
For eksempel har langvarige kognitive problemer vist seg å være til stede hos opp til 62% av de som overlever et intensivopphold.
Kommunikasjon om symptomer
Studier som belyser kommunikasjonen mellom sykepleiere og kritisk syke pasienter som ikke kan snakke viser at mange forsøk på kommunikasjon er mislykkede eller problematiske.

Intensivsykepleier Ragnhild Nyhagen er i gang med et doktorgradsprosjekt hvor hun gjør observasjoner av kommunikasjonen om symptomer som foregår mellom våkne respiratorpasienter, helsepersonell og pårørende på intensivavdelingen.
I etterkant av observasjonene intervjuer hun både pasient, pårørende og helsepersonell om deres erfaringer. Studien er fremdeles på et tidlig stadium, men noe av det som har kommet tydelig frem allerede er den store betydningen pårørende har for en pasient som ikke kan snakke.
Pårørende kan fortelle helsepersonell om pasientens vaner og preferanser, de har ofte lettere for å forstå hva pasienten prøver å uttrykke med non-verbal kommunikasjon, og de er en trygghet for pasienten som er i en sårbar situasjon på et ukjent sted.
Behov for mer forskning
Med bakgrunn i utfordringene med kommunikasjon av symptomer hos intensivpasienter arbeider vi for tiden med et større prosjekt hvor vi fokuserer på hvordan vi kan hjelpe disse pasientene, deres pårørende og helsearbeiderne best mulig.
Prosjektet har medarbeidere fra Danmark, Nederland, Belgia og Storbritannia (England og Nord- Irland). Vi vil se spesielt på hvordan pasientene kan hjelpes til å formidle symptomene sine.
Vi er opptatt av å få mer kunnskaper om hvordan man kan kommunisere sine symptomer når man er pasient på en intensivavdeling og hvilke hjelpemidler som trengs for å lette kommunikasjonen.
Vi vil undersøke dette både hos pasienter som ligger på en intensivavdeling, hos deres pårørende, samt hos pasientene etter at de er kommet hjem etter et intensivopphold.
Her kan du lese om andre forskningsprosjekter som pågår i Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus.
Hej
Det lyder meget spændende. Var det muligt at få tilsendt opgaven/projektet. Jeg kunne godt bruge inspiration til min undervisning i kommunikation.
Tak.
Vh Mette (intensivsygepl.) OUH
LikerLiker
Hei Mette. Takk for at du synes dette er spennende. Det er en pågående studie så vi har ikke publisert noe ennå. Kan du kontakte meg på epost så kan jeg gi deg noe? tone.rustoen@medisin.uio.no.
Vennlig hilsen Tone
LikerLiker
Takk for innlegg og for at det vies fokus til viktig tema. Overskriften viser til «Intensivpasienter som ikke kan kommunisere». Det forstås at intensivpasienter har store utfordringer mtp kommunikasjon: ikke at kommunikasjon er fraværende… Kanskje overskrift (arbeidstittel?) for disse prosjektene burde justeres?
LikerLiker