Intensivpasienter som ikke kan kommunisere

shutterstock_1131372083.jpg

Kommunikasjonsproblemer rapporteres av tidligere intensivpasienter som noe av det mest plagsomme de opplevde mens de lå på respirator. Flere beskriver det som en opplevelse av panikk og frykt. Oppunder halvparten av pasientene som har ligget i respirator har fortalt at det var ekstremt vanskelig å kommunisere med sykepleierne mens de lå på intensivavdeling.

Tekst: Tone Rustøen, Avdeling for forskning og utvikling, Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus. Foto: Shutterstock, Katrine Lunke Apeland og UiO.

Flere sykepleiere ved Akuttklinikken, OUS, er nå i startgropen med forskning som tar sikte på å hjelpe intensivpasienter til bedre å formidle symptomene og plagene sine.

tonrus
SYKEPLEIER OG FORSKER: Tone Rustøen, OUS. Foto: UiO

Disse pasientene lider ofte på grunn av mange plagsomme symptomer som tørste, smerte eller at de er tungpustet. Samtidig gjør behandlingen de får, og utstyret de er koblet til, det vanskelig for dem å kommunisere ved å snakke eller skrive.

Antallet intensivpasienter øker på grunn av en aldrende befolkning og fordi mange flere overlever sykdom i dag enn tidligere. Derfor er dette et felt det er viktig med mer kunnskap innenfor.

Den danske kvinnen Rikke Schmidt Kjærgaard har skrevet boken «Da jeg mistede livet og lærte at leve» etter at hun fikk hjertestans og lå på intensivavdeling i flere måneder. Hun var 38 år gammel, mor til tre da hun plutselig ble rammet av en aggressiv bakteriell hjernehinnebetennelse og få timer senere får hjertestans. Hun blir gjenopplivet, men ligger i koma i lang tid. Hun sier i boken at når hun våkner kjenner hun seg ’fanget’ i sin egen kropp – lammet og ute av stand til å signalisere til familie og sykehuspersonalet at hun ikke er hjernedød, men kan høre, se og forstå. Først da mannen hennes oppdager at hun blunker, begynner en lang kamp tilbake til livet. Dette viser også hvor viktig pårørende er for å hjelpe pasientene til å se sin situasjon.

Kommunikasjon

En av intensivsykepleierens viktigste oppgaver er å kommunisere med pasientene de møter. God kommunikasjon er avgjørende for å få vite hvordan pasientene har det og hvilke behov de har.

Noen pasienter har mistet evnen til å kommunisere på vanlig måte på grunn av sykdom, redusert kognitiv funksjon eller medikamenter som virker beroligende. En stor gruppe pasienter som opplever svekkede kommunikasjonsevner er intensivpasienter som ligger på respirator.

De har ofte ikke mulighet for å snakke på grunn av en tube i luftrøret som er koplet til respiratoren. Samtidig er det sjelden så viktig å kunne kommunisere som når man er akutt og alvorlig syk.

Intensivsykepleierne er den faggruppen som jobber tettest på intensivpasientene, og de opplever daglig utfordringer med å identifisere pasientens symptomer og plager, fordi kommunikasjonen er så vanskelig.

Nevrointensivpasient m spl1
VANSKELIG Å KOMMUNISERE: Intensivpasient får behandling av to intensivsykepleiere. Foto: Katrine Lunke Apeland

Symptomer

Mange pasienter opplever flere plager eller symptomer samtidig. Tretthet, tørste og angst er noen av de vanligste plagene som intensivpasienter opplever, mens smerte, tungpustethet, uro og rastløshet, samt kognitive problemer også er vanlig.

Finn Nordtvedt har skrevet om sine erfaringer som intensivpasient og beskriver «en intens og evigvarende tørste» som det største kroppslige ubehaget han opplevde  mens han lå på intensiv.

Les også: – Vi forsker på bedre akuttbehandling ved blodpropp i øyet

Det å ha mange plager mens man er pasient på en intensivavdeling kan føre til problemer i lang tid etter et intensivopphold.

For eksempel har langvarige kognitive problemer vist seg å være til stede hos opp til 62% av de som overlever et intensivopphold.

Kommunikasjon om symptomer

Studier som belyser kommunikasjonen mellom sykepleiere og kritisk syke pasienter som ikke kan snakke viser at mange forsøk på kommunikasjon er mislykkede eller problematiske.

Ragnhild 5. sept 18
DOKTORGRADSPROSJEKT: Intensivsykepleier Ragnhild Nyhagen. Foto: OUS

Intensivsykepleier Ragnhild Nyhagen er i gang med et doktorgradsprosjekt hvor hun gjør observasjoner av kommunikasjonen om symptomer som foregår mellom våkne respiratorpasienter, helsepersonell og pårørende på intensivavdelingen.

I etterkant av observasjonene intervjuer hun både pasient, pårørende og helsepersonell om deres erfaringer. Studien er fremdeles på et tidlig stadium, men noe av det som har kommet tydelig frem allerede er den store betydningen pårørende har for en pasient som ikke kan snakke.

Pårørende kan fortelle helsepersonell om pasientens vaner og preferanser, de har ofte lettere for å forstå hva pasienten prøver å uttrykke med non-verbal kommunikasjon, og de er en trygghet for pasienten som er i en sårbar situasjon på et ukjent sted.

Behov for mer forskning

Med bakgrunn i utfordringene med kommunikasjon av symptomer hos intensivpasienter arbeider vi for tiden med et større prosjekt hvor vi fokuserer på hvordan vi kan hjelpe disse pasientene, deres pårørende og helsearbeiderne best mulig.

Prosjektet har medarbeidere fra Danmark, Nederland, Belgia og Storbritannia (England og Nord- Irland). Vi vil se spesielt på hvordan pasientene kan hjelpes til å formidle symptomene sine.

Vi er opptatt av å få mer kunnskaper om hvordan man kan kommunisere sine symptomer når man er pasient på en intensivavdeling og hvilke hjelpemidler som trengs for å lette kommunikasjonen.

Vi vil undersøke dette både hos pasienter som ligger på en intensivavdeling, hos deres pårørende, samt hos pasientene etter at de er kommet hjem etter et intensivopphold.

Her kan du lese om andre forskningsprosjekter som pågår i Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus.

Referanser:
Puntillo, K. A., et al. (2010). Symptoms experienced by intensive care unit patients at high risk of dying. Crit Care Med, 38(11), 2155-2160.
Wolters, AE., et al. (2013). Cognitive impairment after intensive care unit admission: a systematic review. Intensive Care Med, 39, 376-86.
Davies, D. (2007). Reflection on practice: an intubated patient suffering panic attacks. Nurs Crit Care, 12(4), 198-201.
Happ, M. B., et al. (2011). Nurse-patient communication interactions in the intensive care unit. Am J Crit Care, 20(2), e28-40.
IJssennagger, C. E., et al. (2018). Caregivers’ perceptions towards communication with mechanically ventilated patients: The results of a multicenter survey. J Crit Care, 48, 263-268.
Nordtvedt, F (2014). Når sykepleie redder liv. Sykepleien 12, s 44-49

3 kommentarer om “Intensivpasienter som ikke kan kommunisere

  1. Eva M Bull

    Takk for innlegg og for at det vies fokus til viktig tema. Overskriften viser til «Intensivpasienter som ikke kan kommunisere». Det forstås at intensivpasienter har store utfordringer mtp kommunikasjon: ikke at kommunikasjon er fraværende… Kanskje overskrift (arbeidstittel?) for disse prosjektene burde justeres?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s