– Vi behandler akutte smerter under og etter sykehusoppholdet

Akuttsmerteteamene i sykehuset hjelper pasienter med postoperative smerter eller akutt forverring av langvarige smerter. Totalt tre team finnes på Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet, hvor spesialsykepleiere og anestesileger har en viktig funksjon i å gi råd, veiledning og tilsyn.

Tekst: Jonny Heimdahl, seksjonsleder og sykepleier, Tone Marte Ljoså, PhD og smertesykepleier og Eli Synnøve Gjerde, kommunikasjonsrådgiver, Avdeling for smertebehandling, OUS.
Foto: Endre Hafstad, Eli Synnøve Gjerde, Ingar Næss og Universitetet i Oslo.

Fra epidural til multimodal smertelindring

Harald Breivik tok initiativ til å starte det første akuttsmerteteamet i 1991.

Det første akuttsmerteteamet ble etablert på Rikshospitalet i 1991 etter initiativ fra Harald Breivik, en nestor innen smertemedisin. Smertelindring med epidural og pasientkontrollert intravenøs smertelindring (PCA) hadde vist seg å være effektive tiltak for mange postoperative pasienter.

For at slik behandling skulle foregå trygt på sengepostene, startet Breivik faglig og klinisk opplæring ved sykehusets kirurgiske avdelinger. Ordningen fungerte ikke tilstrekkelig før smertesykepleierne fikk ansvar for opplæring og oppfølging av sykepleiere ute på sengepostene.

 

 

F.v: Tone Marte Ljoså, PhD og smertesykepleier, Jonny Heimdahl, Seksjonsleder og sykepleier og Eli Synnøve Gjerde, Kommunikasjonsrådgiver, Avdeling for smertebehandling, OUS.

I dag tilbyr akuttsmerteteamene kompetanse i smertebehandling til medisinske og kirurgiske avdelinger. Det som startet med epidural er utvidet til multimodal smertelindring i form av kombinasjoner av medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak. Det kan være pasientkontrollerte intravenøse opioider (PCA), nerveblokader med pumper (PCB), justering av medikamentdoser eller sammensetninger av ulike smertestillende medisiner.

Hva er multimodal smertebehandling?

Multimodal smertebehandling går ut på å benytte flere tiltak med ulik virkningsmekanisme for å lindre smerte.

I tillegg har teamene ansvar for å formidle informasjon og kunnskap om smerte og smertebehandling til pasienter og helsearbeidere. Det gjennomføres blant annet samtaler med fokus på smertemestring.

Ulike pasientgrupper med ulike former for smerte

Akuttsmerteteamet starter dagen med en gjennomgang av mottatte sekundærhenvisninger. Henvisningene gjelder som oftest pasienter med problemstillinger knyttet til postoperativ smertebehandling.

Sykepleierne i akuttsmerteteamene tilbyr spesialkompetanse i smertelindrende behandling. F.v. Unni Halvorsen, Rakel Helen Ludviksen, Maria Berg, Sissel Kristina Jarmund, Siv Vibeke Sjølie, Jan Erik Kleiv og Lene Kristine Hetmann. Frøydis Petersen, Kari Sørensen, Kjersti Hovland og Toril Gaardsrud var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Eli Synnøve Gjerde.

Vi kan for eksempel møte en pasient med langvarig smerteproblematikk og høyt opioidforbruk, eller et nyoperert barn med behov for smertelindring og omsorg. Videre blir vi forespurt om å utarbeide plan for smertebehandling av en tidligere rusmisbruker som snart skal gjennomgå kirurgi.

Akuttsmerteteamet vurderer henvisninger og innvilger tilsyn ved behov. En smertelege kan delta på tilsynet, eller konfereres før eller etter pasientmøtet. Vi starter med å kartlegge pasientens smertetilstand, før vi kommer med anbefalinger og forslag til tiltak.

Vi følger også opp pasienter etter førstegangstilsyn. Da evalueres effekten av gjennomførte tiltak, samt vi foreslår justering av smertestillende medikamenter og/eller alternative ikke-medikamentelle tilnærminger som samtale og ulike mestringstiltak. Nye tilnærminger drøftes med pasient og ansvarlig behandler.

Umettelig kunnskapsbehov

I tillegg til direkte pasientarbeid, tilbyr akuttsmerteteamene undervisning på oppdrag fra ulike sykehusavdelinger. Vi holder faste kursrekker om smerte og smertebehandling. På grunn av høy turnover av helsearbeidere i sykehuset, ser vi et umettelig behov for kunnskap om smerte og praktiske ferdigheter i smertebehandling.

Smertekursene gir en grunnleggende innføring i akutt, postoperativ og langvarig smerte, samt kunnskap om smerte hos barn, unge, eldre, rusmisbrukere og ved ulike typer kreft.

• Les også bloggen: Hjernetrening mot «smertetåke»

Tidligere var det vanlig at sykehusavdelingene hadde en egen smertekontakt. Det er ikke like utbredt i dag, og vi arbeider derfor aktivt med å reetablere et slikt samarbeid. Engasjementet for smertebehandling blant smertekontakter er svært verdifullt, og uvurderlig for å heve kompetansen om smerte i egen avdeling.

Vi opplever å ha et godt tverrfaglig samarbeid med sykepleiere, leger og fysioterapeuter ute i avdelingene.

Forebygger langvarig smerte

Akuttsmerteteamene møter daglig akutte smerteutfordringer som postoperative smerter og behandlingsrelaterte smerter.

I tillegg gir vi tilsyn til pasienter med akutt forverring av langvarige smerter. Den sistnevnte gruppen har ofte kompliserte sammensatte smertetilstander. Får vi henvist disse pasientene raskt, kan vi sette opp en god plan for smertebehandling under innleggelsen tidlig i forløpet.

Tidlig involvering gjør at vi kan vurdere, planlegge og igangsette forebyggende og smertelindrende tiltak. Det er en fordel at vi kan følge pasienten gjennom sykehusoppholdet, ettersom god akutt smertebehandling trolig bidrar til å redusere risikoen for å utvikle langvarige og mer kompliserte smertetilstander.

• Les også bloggen: Hjelper smertepasienter tilbake i jobb

Oppfølging etter sykehusoppholdet

Akuttsmerteteamene har også økt fokus på oppfølging av pasienter med vedvarende post-operative smerter etter at de er utskrevet. Slike pasienter henvises gjerne til Avdeling for smertebehandling, som tilbyr høyspesialisert behandling av langvarige kompliserte smerter.

En typisk «oppfølgingspasient» har gjerne problemer med smerter som ikke avtar, eller behov for at vi justerer smertelindrende medikamentell behandling.

Ved oppfølging i etterkant av sykehusinnleggelse er det essensielt med et tett samarbeid mellom smertepoliklinikk, fastlege og kommunehelsetjenesten. Bare på den måten kan vi sikre at smertepasientene blir best mulig ivaretatt.

 

Akutt og langvarig smerte

Akutt smerte er en nyoppstått smerte som kan vare opptil tre måneder. Akuttsmerte er kroppens alarmsystem, som sier ifra hvis noe er galt eller at en skade har oppstått. Sterke akutte smerter etter skader/operasjoner kan ha negative fysiologiske og psykologiske effekter. Riktig behandling er avgjørende for å lindre lidelse og redusere negative virkninger på viktige kroppsfunksjoner.

Langvarig smerte defineres som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer. Rundt 3 av 10 voksne oppgir å ha langvarige smerter, og slike tilstander utgjør en svært viktig årsak til langtidssykefravær og uførhet i befolkningen.

Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper smerter. Nosiseptiv eller inflammatorisk smerte er smerte som skyldes skade eller sykdom i vev, eksempelvis betennelsesreaksjoner i muskulatur, artrose eller leddgikt. Nevropatisk smerte skyldes sykdom eller skade i nervesystemet, som følge av for eksempel fysiske traumer, kirurgi og amputasjon, diabetes eller hjerneslag.

 

Mer informasjon:

Om Avdeling for smertebehandling: www.oslo-universitetssykehus.no/smerte

Epidural smertelindring – Norsk Helseinformatikk: https://nhi.no/sykdommer/kirurgi/anestesi/epidural-smertelindring/?page=all 

Sykepleiergruppen ved Avdeling for smertebehandling har vært sentrale bidragsytere i arbeidet med å utarbeide nivå 1-prosedyrene Epiduralanalgesi ved postoperativ/akutt smertebehandling: https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/epiduralanalgesi-ved-postoperativ-akutt-smertebehandling
og Smertevurdering av barn 0-18 år:  https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/smertevurdering-av-barn

 

Referanser:

H. Breivik, Editor: «Postoperative Pain Management» i Bailliere`s Clinical Anesthesiology International Practice and Research, 1995;9:403-585.