Hvordan tar vi vare på pårørende når noe alvorlig skjer?

Pasient pårørende spl

Akuttmottaket på Ullevål tar i mot mange kritisk syke, der sykdom, skader og død kommer brått og uventet inn i de pårørendes liv. Slike situasjoner stiller store krav til oss som kontakter de pårørende og skal overbringe et budskap som skaper angst, sorg og fortvilelse. Vår avdeling har derfor en pårørendeansvarlig som alltid er tilgjengelig, som gjennomgår egen opplæring, for å ivareta dem på best mulig måte.

Tekst: Turid Sannæs Verdich, Ledende spesialsykepleier, Akuttmottak, Oslo universitetssykehus.
Foto: Oslo universitetssykehus.

Denne sykepleieren har en sentral rolle i møte med de pårørende. Livssituasjonen og hverdagen til pasientens pårørende endres brått og uventet. Å være pårørende til noen som rammes av akutt kritisk sykdom vil være dramatisk for de fleste av oss. Den hverdagslige tryggheten forsvinner og livet kan endres der og da. Pårørendesykepleier kan medvirke til at pårørende føler seg sett, hørt og forstått.

IMG_0719
Turid S. Verdich, Ledende spesialsykepleier ved Akuttmottaket, OUS. Foto: privat.

Hvordan best varsle om alvorlig skade og død?

Når vi får inn akutt kritisk syke eller skadde pasienter, plikter vi å gi pårørende beskjed så raskt det lar seg gjøre.

Ved akutte kritiske hendelser, som trafikkulykker, fall og hjertestans er det sjelden pårørende er med. Da må vi ringe dem og ta den vanskelige samtalen. Vi må få oversikt over situasjonen før vi ringer. Vi må forsikre oss om at vi snakker med rett person, presentere oss og si hvor vi ringer fra.

Den vi ringer er aldri forberedt på denne samtalen! Vi må på en skånsom måte formidle at en av deres nærmeste er alvorlig skadet eller syk uten å dramatisere. Pårørende må også få en forståelse av at dette er alvorlig, og at de prioriterer å komme direkte til Ullevål. De bør ikke kjøre bil selv, men få noen til å kjøre dem.

Med mindre pårørende spør konkret, så opplyser vi ikke om at pasienten er død på telefon.

Vi kan ringe prest eller politi i distriktet når pasienten er døende eller død og pårørende bor langt unna – de kan reise på hjemmebesøk. Vi gir informasjon om at tilstanden er uavklart og at vedkommende er til undersøkelse, eller at det er alvorlig når det er situasjonen.

Før vi avslutter samtalen, sier vi alltid hvilket sykehus vi ringer fra, repeterer eget navn og hvor de skal henvende seg.

Hvordan finne rett pårørende?

Pårørende sitter ofte på viktig kunnskap om den akutt kritisk syke eller skadde pasienten, og er som regel en viktig ressurs for den syke. For den våkne pasienten er det enkelt, der er det den pasienten definerer selv som er nærmeste pårørende. Til den bevisstløse kan det være vanskeligere. Vi tar da utgangspunkt i hvem som er i nærmeste familie. Men det å finne rett pårørende krever ofte noe detektivvirksomhet.

Her får vi ofte god hjelp fra Kriminalvakten og andre offentlige institusjoner. De kan finne opplysninger via folkeregisteret, husnøkler og pasientens mobiltelefon. Vi kan bruke opplysningen 1880/1881, naboer, andre personer i samme ulykke, AMK/113-sentralene og ambulansepersonell.

Når vi får inn utenlandske pasienter kan vi få hjelp fra aktuell ambassade.

Hvordan bør vi møte pårørende?

Det viktigste er å være et medmenneske, å vise omsorg og empati, ord er ikke alltid viktig!

For noen pårørende vil det være viktig å få hjelp til å ringe andre for støtte. Noen ønsker at vi skal være med dem hele tiden og andre ønsker å være alene.

Når pasienten er til behandling fungerer vi som bindeledd til behandlingsteamet, slik at de kan få oppdatert informasjon angående tilstanden til pasienten.

Dersom pårørende ønsker å være med inn på behandlingsrom, skal dette avklares med legen som leder behandlingsteamet, men det er noe vi forsøker å få til dersom det er mulig. Når det er pasienter under 18 år som er kritisk syk eller skadd og er våken – vil pårørende alltid få være med barnet sitt inn under behandlingen sammen med pårørendesykepleier som støtter og forklarer hva som skjer.

Når lege og sykepleier gir pårørende informasjon om tilstanden til pasienten, skal vi være tilstede slik at vi hører det samme, bli igjen etter samtalen og ved behov oppklare misforståelser og repetere det de ikke fikk med seg.

Sykehuspresten er også en ressurs vi kan benytte, samt ressursteamet som representerer 12 forskjellige tro-/livssyn og språk som igjen kan kontakte andre støttepersoner til andre trossamfunn.

Reaksjoner hos de pårørende

Når en person blir akutt kritisk syk eller skadet, rammes også de pårørende. Man blir brått kastet inn i denne situasjonen, og mange vil oppleve følelser som angst, frykt, håpløshet og fortvilelse i denne perioden.

Alle reaksjoner kan defineres som normale, for eksempel gråt, apati, sinne, latter, kaosfølelse, fortvilelse, følelse av uvirkelighet, redusert hukommelse, overaktivitet, rastløshet, irritabilitet, hjelpeløshet, skyld, skam, svik, og veksling mellom håp og fortvilelse. Fysiologiske reaksjoner som kvalme/oppkast, svetting, munntørrhet, hyperventilering, skjelving, hjertebank og svimmelhet er heller ikke uvanlig.

Når pasienten overflyttes annen avdeling, tar vi kontakt med aktuell avdeling for å avtale tidspunkt for å følge pårørende dit. De vil bli møtt av en ny ansvarlig sykepleier.

Når pasienten har (ene)ansvar for barn plikter vi å prøve å få tak i en annen pårørende som kan ta seg av barnet/barna. Vi plikter å dokumentere hva som er gjort for pårørende, gi muntlig rapport til påtroppende pårørendeansvarlig, og videre ved overlevering av pårørende til annen avdeling.

Dersom pasienten dør i vår avdeling vil pårørende bli ivaretatt av en pårørendeansvarlig, og få tilbud om en «etterlatte samtale» omkring 3 uker etter hendelsen.

Vi kommer tett på mennesker som opplever en akutt kritisk hendelse som sykdom og ulykker som en traumatisk krise, mens andre klarer å håndtere situasjonen. Pårørende vil ha forskjellige behov. Ansatte vil ha egne opplevelser og erfaringer med seg inn i disse situasjonene som både kan være til hjelp, men også utfordrende.

Å ha ansvar for pårørende oppleves som en krevende, men givende oppgave.

En kommentar om “Hvordan tar vi vare på pårørende når noe alvorlig skjer?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s