Hun ligger urørlig på bakken. Hun puster ikke og leppene er blå. Kameratens stemme skjelver når han ringer 113: «Hun har tatt en overdose! Hjelp!» Han tar frem nesesprayen med motgift, og med skjelvende hånd setter han den i det ene neseboret. Men vil det fungere? Sprayen er godkjent basert på studier i friske frivillige, men for å være helt sikker på at den er trygg må vi også teste den på overdoser i felten.
Tekst: Ida Tylleskär, lege og PhD-stipendiat, NTNU.
Foto: Ida Tylleskär og Shutterstock.
Video: NTNU.
31. august er verdens overdosedag – for å minnes de som har gått bort og for å fokusere på forebygging. I Norge dør 250 mennesker hvert år som følge av overdose på heroin og andre opioider (morfinlignende stoffer). Disse dystre tallene har ikke endret seg de siste 15 år.
Helsedirektoratet har lansert en strategi for å få ned antallet overdosedødsfall, hvor et av tiltakene er utdeling av nesespray mot overdose.
Men det fantes ingen godkjent nesespray på markedet, og derfor utviklet vi vår egen. Nesesprayen vi har laget inneholder motgiften nalokson. Denne fjerner effekten av de morfinlignende stoffene, slik at pasienten begynner å puste igjen.
Etter ti års arbeid ble nesesprayen godkjent i 12 Europeiske land nå i juni. Slik godkjenning kan man få etter studier i friske frivillige, men det er viktig at legemidler også prøves ut på pasientene som skal ha behandlingen.
Studie på bruk av sprayen er nå i gang
Derfor gjennomfører vi nå en stor studie i ambulansetjenesten i Oslo og Trondheim der vi sammenligner nesesprayen med dagens standardbehandling, som er å gi motgiften med sprøyte. Dette er første studie i verden på dette og i løpet av de neste to årene skal 250 ambulansearbeidere behandle 200 overdosepasienter som en del av studien.
Studien er en dobbeltblindet randomisert klinisk studie av den nye nesesprayen. Dette betyr at de som gir medisinen ikke vet om motgiften finnes i sprøyten eller i nesesprayen. Siden alle ser forskjell på en nesespray og en sprøyte, får alle pasientene begge deler – den ene inneholder motgift og den andre inneholder vann. Dette kalles double dummy design, «dobbeltnarring».
Hvem som får hva er tilfeldig, men alle får motgift av den ene eller den andre typen.
Dette er en avansert studie og det er krevende å gjennomføre slike i ambulansetjenesten, ikke minst fordi pasientene er bevisstløse når ambulansepersonellet kommer fram til dem. Flertallet våkner av behandlingen og blir spurt om samtykke til å bruke dataene. Pasienter som ikke våkner før senere får informasjon om studien og kan trekke seg dersom de ønsker det.
Representanter fra rusbrukerorganisasjoner og pårørende utgjør studiens brukerråd og har vært aktive i utarbeidelsen av samtykkeløsningen, som er godkjent av regional etisk komité. Statens legemiddelverk har også godkjent studien.
Studien er unik i verdenssammenheng. Ingen har tidligere gjennomført en dobbeltblindet studie av nalokson-nesespray i ambulansetjenesten. Vi gleder oss til å kunne vise at det er mulig å gjennomføre høyt spesialisert legemiddelforskning også utenfor sykehus under krevende forhold.
Vi ser også frem til å levere høykvalitetsforskning til en pasientgruppe som sjelden prioriteres, og det på et område som har vært etterspurt av brukerne i mange år.
Studien gjennomføres med finansiering fra Samarbeidsutvalget, Helse Midt-Norge, Felles forskningsutvalg, NTNU, St Olavs hospital, Unimed innovation og Lærdalsfondet. Vår norske, farmasøytiske samarbeidspartner dne pharma har gitt uforpliktende støtte til studien ved å produsere nesesprayer til studien og finansiere legemidlene som brukes.
Vil du lese mer?
Sjekk ut www.nalokson.no eller følg oss via facebook-gruppen NTNU nalokson nesespray.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: – det er vanskelig å redde et liv og deretter dra fra dem
Tilbaketråkk: OUS og Leger Uten Grenser leder an mot metanolforgiftninger
Tilbaketråkk: Tre store fagfelt i en klinikk – psykisk helse og avhengighet.