Kolesterol er et av kroppens fettstoffer. Fettstoffene kalles lipider og ved høye verdier kan disse over tid avleires på innsiden av blodårene og føre til hjerteinfarkt og hjerneslag. På Lipidklinikken behandler vi pasienter med alle former for lipidforstyrrelser, med mål om å forebygge sykdom hos de som er friske, og med mål om å bremse sykdomsutvikling hos de som allerede har blitt syke.
Tekst: Hilde Risstad, overlege og PhD ved Lipidklinikken, OUS Rikshospitalet. Foto: OUS og Shutterstock.
Kolesterol – med positivt eller negativt fortegn
Kolesterol er helt nødvendig for en rekke funksjoner i kroppen. Det brukes blant annet som byggestein i kroppens celler, i hormoner og vitaminer, og det frakter fett i blodet.
Når kroppen trenger energi blir fettsyrer brutt ned i musklene for å produsere energi, og når vi spiser blir overskuddet av lipider lagret i fettceller rundt omkring i kroppen. Det er i hovedsak leveren som styrer disse prosessene.
Les også: Middelhavskost for helse, glede og trivsel!
Ofte omtales kolesterol med negativt fortegn, det skyldes at høye kolesterolverdier kan føre til sykdom. Høyt kolesterol er en av de sterkeste risikofaktorene vi kjenner til for utvikling av hjerteinfarkt og angina, men også hjerneslag.
Kjenner du dine egne kolesterolverdier?
Hvis du ikke gjør det, bør du sørge for å få målt kolesterolverdier i 30-40 årsalderen. Noen bør imidlertid måle kolesterolverdier tidligere, det gjelder blant annet hvis det er tilfeller av tidlig hjerte-karsykdom i familien.
Det bør også sjekkes hvis det er flere i familien som har høyt kolesterol, hvis man har andre sykdommer som tilsier at det bør måles, eller hvis man av andre grunner mistenker unormale kolesterolverdier.
Hvorfor skal du måle kolesterolverdier?
Kolesterolmålinger er en viktig del av vurderingen av en persons fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom. Sammen med høyt blodtrykk, røyking og diabetes er det en av de sterkeste risikofaktorene som vi faktisk kan gjøre noe med.
Kolesterolet består av flere komponenter, og i praksis måles gjerne total kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider.
Høyt kolesterol i blodet gir vanligvis ingen symptomer. Man kan være slank og sunn og likevel ha høye kolesterolverdier. Den eneste måten å finne ut av kolesterolverdiene på er derfor å ta en blodprøve.
- LDL-kolesterol blir ofte omtalt som «det dårlige kolesterolet» fordi det har den sterkeste sammenhengen med hjerte- karsykdom. Når man behandler høyt kolesterol vil derfor behandlingsmål og behandlingseffekt først og fremst vurderes ut fra verdier av LDL-kolesterol.
- HDL-kolesterol blir gjerne omtalt som «det gode kolesterolet», og i befolkningsstudier er det vist at høye nivåer av HDL-kolesterol er beskyttende mot hjerte- karsykdom. Nyere forskning har imidlertid vist at det kanskje ikke er fullt så enkelt. Man har ikke greid å vise at medikamenter som øker HDL-kolesterolet har gunstig effekt på hjerte- karsykdom, og det kan også se ut som at svært høyt HDL-kolesterol ikke nødvendigvis er gunstig.
- Triglyserider har også en sammenheng med hjerte- karsykdom, men denne sammenhengen er svakere enn for LDL-kolesterol. Svært høye verdier av triglyserider gir imidlertid risiko for akutt betennelse i bukspyttkjertelen, og er derfor viktig å behandle.
Les også: Kutte fett eller karbohydrater – det er lett å bli forvirret!
Hvor høyt er egentlig høyt kolesterol, og skal det behandles?
Kolesterolverdier påvirkes av en rekke faktorer, som kjønn, alder, gener og livsstil. I tillegg påvirkes kolesterolverdier av ulike sykdommer og medikamenter.
Bytt ut usunn mat med mat med umettet fett. Foto: Shutterstock.
Kolesterolet er for eksempel høyere hos eldre enn hos yngre, og hos kvinner fører hormonelle endringer til at kolesterolet øker etter overgangsalderen. En stor andel av norske kvinner og menn har kolesterolverdier over anbefalt nivå.
Totalt behandles over en halv million nordmenn med kolesterolsenkende medisiner, det tilsvarer omtrent 1 av 10, og andelen er klart høyest blant den eldste delen av befolkningen.
Hvorvidt høyt kolesterol bør behandles må det gjøres en totalvurdering av risiko for hjerte- karsykdom. En rekke faktorer tas med, som blodtrykk, røyking, kosthold, familiehistorie og andre sykdommer.
Det betyr for eksempel at en person med en viss kolesterolverdi helt klart bør anbefales behandling, mens en annen med akkurat samme verdi kanskje ikke trenger noen behandling.
I noen tilfeller anbefales kolesterolsenkende behandling selv om kolesterolverdiene ikke er spesielt høye. Hos personer som for eksempel har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag ønsker man å senke kolesterolverdiene mye mer enn hos en frisk person.
En totalvurdering av risikoen for hjertesykdom kan gi ulike anbefalinger selv om kolesterolnivået er likt. Figur fra Nasjonal kompetansetjeneste for FH.
Man kan redusere kolesterolnivåene gjennom livsstilstiltak og ved behandling med medisiner. Endringer i levevaner og kosthold er en viktig del av behandlingen.
Ved å bytte ut mettet fett med umettet fett, mosjonere, slutte og røyke og å gå ned noen kilo i vekt kan kolesterolverdiene bedres. Mange trenger også medisiner i tillegg.
Arvelig høyt kolesterol
I noen tilfeller skyldes høye kolesterolverdier en genfeil. Dette kalles familiær hyperkolesterolemi. Det er en arvelig tilstand hvor leveren ikke er i stand til å bryte ned kolesterolet, og det fører til høye kolesterolverdier allerede fra første leveår.
Det kan føre til utvikling av hjerte- karsykdom i yngre alder enn ellers i befolkningen. Disse personene er det derfor viktig å finne slik at man kan starte behandling allerede i barneårene for å forebygge sykdom senere i livet.
Hos personer med familiær hyperkolesterolemi er ikke gode levevaner med et sunt kosthold nok, de trenger behandling med medisiner i tillegg.
I Norge har i overkant av 8000 personer fått diagnosen familiær hyperkolesterolemi, det antas at to-tre ganger så mange har dette uten at de kjenner til det. Man bør mistenke familiær hyperkolesterolemi ved høye kolesterolverdier, i familier med tilfeller av tidlig hjerte- karsykdom eller ved avleiring av kolesterol som for eksempel gule flekker rundt øynene.
Lipidklinikken har tilbud om livslang oppfølging av pasienter med familiær hyperkolesterolemi.
Lenker:
Les mer om Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus
Les mer om Nasjonal Kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi
Les mer om behandling av hyperkolesterolemi ved Oslo universitetssykehus
Les mer om høyt kolesterol her
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 